Jeg er til tider i min helt egen verden. Selv om jeg er midt i en viktig samtale, hender det at jeg bare stopper opp, og glemmer helt å svare. Det folk ikke vet er at jeg faktisk vurderer hva jeg skal spise til middag den kvelden. Hadde folk visst det, hadde de nok tatt mer hensyn til ufullførte setninger.
Uansett. Jeg er på jobb, vi har pause, men blir sittende å skravle rundt møtebordet. Jeg har en av mine moments og greier absolutt ikke bestemme meg for om kyllingvinger eller taco ser best ut på middagstallerkenen denne kvelden. Plutselig, langt borte hører jeg noen si ”…du aner ikke hvor mange jenter jeg har sjekka opp der. Det er dritlett!”.
Hørte jeg nettopp ordet jenter nevnt? Jeg snur meg rundt og ser på personen. ”Hvor er dette”, spør jeg forsiktig. Personen svarer, og jeg responderer med ”Kult. Det skal prøves!”, før jeg snur meg tilbake til bordet, og forsvinner tilbake i mitt eget hode.
En kvinnelig kollega slår meg svakt med knytteneven i venstrearmen. Det tar litt tid før jeg oppfatter at den forstyrrende latteren, er latter av meg. Det skal ikke være lett å bestemme seg for hva man skal spise til middag!
haha <3
SvarSlettOoog hvilket sted var dette? Hehe
SvarSlettHemmelig :)
SvarSlett