Turnè: Kristiansand

 

Jeg hadde nesten glemt ut at jeg var på turné i sommer. Ved turné mener jeg at jeg besøkte kompisene mine som bor i byer spredd rundt i hele landet. Og bak hvert av disse besøkene ligger det en historie. En trist, en perfekt, en hyggelig og en overraskende. Å gå ut i en annen by er alltid like spennende. I tillegg virker jentene mer åpne for ONS. Jeg kan tenke meg at grunnen er at de vet at du ikke bor der, og mest sannsynlig kommer til å høre lite fra deg i framtiden. I tillegg er man den eksotiske. Vel, jeg vet ikke hvor eksotisk jeg er i grunn, men jeg synes i alle fall det er litt spennende med ei jente som ikke har samme dialekt som meg. Skapes nok litt samme effekt som om det er i syden. Syden-effekten, hørt om den?

Uansett, jeg var i Kristiansand og besøkte en av mine aller beste venner. Vi dro på vors til en av kompisene hans. Huset minnet litt om husene man ser i TV-serier, nærmere bestemt i LA. Vi hadde det gøy. Jeg hater dansing, så ble sittende å prate med ei jente i sofaen i stedet. Jeg likte hun, og syntes hun var over gjennomsnittet interessant. Men det er ikke henne denne historien handler om.

Vi havna selvfølgelig på byen (Kick for dere som er lokalkjente). Jeg ble alt for full og måtte selvfølgelig stå på dansegulvet sammen med de andre. Mot min vilje begynte hoftene å bevege seg, foten min gå i takt med musikken og knærne var ikke lenger så stive som de vanligvis er.

Det ironiske her er at jeg har spilt en del år i band og elsker generelt musikk. Dansing har derimot aldri helt vært min ting.

Jeg fikk øyekontakt med ei jente. For å være helt ærlig visste jeg ikke helt hva jeg skulle gjøre på dansegulvet. Følte meg som en kineser på Grønnland. Jeg holdt øyekontakten slik jeg er vandt til, og hun vinka meg bort. Jeg gikk halv-dansende bort. Det kan ikke ha vært et særlig pent syn. Stod der å trampa litt med henne.

Om jeg MÅ danse, er tramping min form for det. Jeg står der og tripper fram og tilbake til musikken. Hånden min går gjerne opp og ned. Jeg vet ikke helt hvordan det ser ut. Tror faktisk ikke jeg vil vite det heller. Men jeg liker å si at jeg faktisk danser når jeg gjør det.

Plutselig står vi der og holder hender. Min eneste tanke er at jeg må få henne bort fra dansegulvet. Så jeg griper tak i henne, og drar henne med meg til et annet rom. Tenker fort over hvor kult det er at de faktisk har masse forskjellige rom der, før jeg begynner å prate til jenta.

Må innrømme at jeg syns det var litt rart å stå å danse med ei vilt fremmed som jeg ikke engang kjente. Jeg ville bli kjent med jenta, så kjørte en kjapp runde med spørsmål. Hun kom fra en øy utenfor Kristiansand og var noen år eldre enn meg. Husker ikke helt hva hun gjorde, men har på følelsen at hun studerte noe økonomi-greier.

Etter vi hadde prata og dansa (!) litt til spurte jeg om hun ville bli med på nach. Hun spurte hvor. Jeg svarte at vi måtte ha det hjemme hos henne da jeg ikke bodde i den byen. Hun syntes det hørtes ut som en bra idé, så vi gjorde det.

Jeg husker ei venninne av meg en gang sa at det finnes to typer nach. Nach og nach. Den ene er nach er vanlig nach, der man drikker, danser og synger. De er jeg sjeldent på. Det andre nachet er visst et hemmelig ord for sex.

Vi kom hjem til henne, gikk forbi stua og inn på soverommet.

Morgenen etter spurte hun om jeg var russ. Dette var i mai. Jeg forsikra henne om at jeg ikke var russ, fant klærne mine, kledde på meg, gikk ut i stua og henta et glass vann til oss, vi drakk glasset, kom over ei annen som bodde der, prata litt med henne, ga jenta mi et kyss på munnen og gikk ut døra.




I skrivende stund sitter jeg på vors med Anders og noen kompiser. Vi skal ut og feire eksamen (at vi er ferdig med eksamen selvfølgelig). Kom på at jeg hadde glemt å skrive innlegg idag, så lett påvirket av Tuborg tenkte jeg å stille dere et spørsmål jeg faktisk lurer på.

Dersom dere har lyst å finne en fyr/dame å ta med dere hjem en kveld, står dere da på dansegulvet?


- Fulle hilsener fra Andy