Hun var definitivt den nye søndagskjæresten min. Hver søndags kveld i to måneder, lå vi, klistret til hverandre, foran TVen. TVen var ikke i fokus. Å ligge der, og bare holde rundt noen er fantastisk. Jeg trodde hun var perfekt. Vi kunne prate om alt. Våre gamle hookups, våre nye hookups, den innpåslitne kollegaen, filmene vi gråt til… alt. Og alt dette skjedde uten at vi hadde noen mer forpliktelser til hverandre, enn denne faste søndagen.Hun kom inn døra. Jeg smilte. Hun smilte tilbake. Litt halvhjertet kanskje. Det var noe galt. Jeg spurte om hun ville prate om det, men hun sa at det ikke var noe som helst i veien. Nettopp. Jeg valgte til slutt å overse det. Tenkte dette var det beste å gjøre. Jenter er rare sånn sett. Dersom det er noe galt, og man ringer og spør om man skal komme bort, og jenta svarer nei, må man absolutt besøke henne. Ikke forstår jeg helt poenget.
Søndagsfilmen gikk på TV. Jeg som alltid hadde hata søndagsfilmene, hadde nå helt andre assosiasjoner til dem. Jeg kjente på følelsen av å ligge og holde rundt noen. Fantastisk. Jeg hadde nesten sovna, da jeg merka jeg var våt på brystet. Jeg løfta venstrehånda mi opp for å kjenne skikkelig etter. Det var faktisk vått. Jeg ser på henne. Hun gråt. Jeg spurte hvorfor, men fikk ingen bra svar. Her (senest) burde det ha gått opp for meg. Det gjorde det i midlertidig ikke, så jeg fortsatte å spørre.
Hun var forelska. Jeg noterte at jeg måtte straffe meg selv senere. Etterpå ble jeg litt satt ut. Hadde aldri vært i situasjonen før, så ante ikke hva jeg skulle gjøre. Jeg la en hånd på henne. Tok den bort. Visste ikke helt om jeg skulle holde rundt henne eller ikke. Så la jeg den tilbake igjen. Vi prata, lenge. Jeg sa mye fælt om meg selv. Var faktisk sint på meg selv for ikke å være forelska i henne der og da. Jeg brydde meg jo om henne, men tanken på å gå ut offentlig, med denne jenta, kom absolutt ikke på tale.Jeg tror jeg vet hvordan hun følte seg dagene etterpå. Men jeg kan ikke være sikker. Jeg var i alle fall nervevrak de dagene. Hadde tidenes dårligste samvittighet. Følte jeg konstant bar på en stor stein. Bak brystkassa. Aldri, skulle jeg la ei jente, jeg ikke var forelska i, forelske seg i meg, igjen.
- AndyPandy
- AndyPandy
Du er flink til å fortelle historier. Jeg gråter nå
SvarSlettEller, n e s t e n
SvarSlettJeg har samme problemet. :(
SvarSlettMen ærlig..hva skal man gjøre i slike situasjoner? Har selv ei jente akkurat nå som digger meg, men jeg eier ikke følelser for henne....Skal jeg ta det opp med henne, selv om jeg innerst inne vet at hun vet at det aldri kan bli noe siden jeg bare er i Australia i en periode før jeg reiser hjem.
SvarSlettÅ ta det opp vil garantert gjøre det verre for henne. Mtp at du engang reiser hjem, er det ikke sikkert det er noen vits å i det hele tatt ta det opp.
SvarSlett