Først vil/må jeg si Godt Nyttår! Måtte alle nyttårsforsettene dine gå i oppfyllelse. 2011 kommer til å bli et vanvittig fantastisk år både for deg og oss, det er jeg hundre prosent sikker på.

Vi har nå holdt på å skrive en stund, og selv om bloggen fremdeles er i identitetskrise og lurer litt på hva slags blogg den egentlig er, så må jeg si at det er utrolig gøy å både skrive og å logge meg på hver dag for å se hva de andre gutta har skrevet, og det er gøy å lese kommentarene vi får. For å sitere/være enig med Andy: "Jeg trodde egentlig vi skulle få mer pes enn vi har fått". Dere er jo en gjeng med gladgutter (og jenter) hele gjengen. Gi oss litt motstand, Goddamnit!

Siden det er nyttårsfeiring på gang føler jeg at det er på sin plass å være litt sentimental: Jeg er skikkelig glad i resten av gutta.

Anders, Sondre, Lars og Andy er medskribentene og kollegaene det egentlig ikke er mulig å ha. Jeg har andre venner som jeg også setter pris på, men det er ett eller annet litt særegent over de andre gutta i Gode Vibber/03:30. De har en ekstremt sjeldent kombinasjon av å være eksepsjonelt gøye å henge (og sjekke) med, samtidig som de er skikkelig jordnære og down-to-earth gutter. Det er en litt sånn høna-eller-egget problemstilling det der. Er de så laidbacke og jordnære FORDI de har mange jenter etter seg, eller er de attraktive og har mange jenter etter seg FORDI de er så lite valideringssøkende og hyggelige? Uansett, en ære å skrive på samme blogg og jobbe med en sånn gjeng.

-Andreas (del av en bra gjeng)

PS: Hva er et GODT NYTTÅRSFORSETT å sette seg? Jeg trenger inspirasjon. Del med folket!

De fleste har nok gitt det en tanke, men jeg tror folk flest ikke tenker godt nok over det. En person du ser på som den heiteste i hele verden, kan bestevennen din synes er helt ok. Dette var da ingen imponerende hemmelighet, tenker nok du, og det er det for så vidt heller ikke. Man kan derimot se litt nærmere på det og finne ut ting du kanskje ikke visste.

For å spore bitte litt av tenkte jeg å nevne noe som gikk skikkelig opp for meg da jeg prata med Glasskår på MSN her om dagen. Hvorfor tenker jenter så mye på verdien sin i en gruppe, mens gutter tenker så mye på utseende? Jeg skal ikke komme med noe fasitsvar her, men jeg tror det absolutt kan ha noe med at gutter hovedsakelig ser på utseende til ei jente, mens en av de mest attraktive egenskapene til gutter er den sosiale verdien. De tar altså ikke hensyn til at jenter og gutter ser på litt forskjellige ting når de skal finne seg en parringspartner.  

Grunnen til at jeg nevner det er fordi man ikke nødvendigvis bare kan si at folk har forskjellig smak. For jenter tror jeg mer det har noe med hvordan de oppfatta gutten der og da. For eksempel: Jente A traff gutt A da han var på jobb som DJ på et utested i Oslo. Hun syns han var utrolig kjekk. Jente B traff samme fyr på Deli 03:30 en lørdag kveld. Hun fikk ikke helt det samme inntrykket av han.

For gutter derimot tror jeg faktisk det er litt mer rett fram. Ikke for å være kjip mot dere jenter, men jeg tror det er mye vanskeligere for dere å bli ”noe å satse på”-materiale, dersom dere ikke er det fra før, enn det er for gutter. For all del, det finnes en del ting dere kan gjøre, og jeg vet at Anders er i gang med å skrive et innlegg om hva vi tenker er mulig, men det virker for meg som om det er mye vanskeligere. Nå skal det sies at ingen av oss er noen ekspert på det området.

Men, i forhold til dette, mener jeg det er en mentalitet som er grei å ha i bakhodet når en kommer i kontakt med nye mennesker. Dersom du blir avvist av ei som du egentlig bare synes var midt på treet, betyr ikke dette at denne personen, pluss alle som du synes heitere enn denne personen, er uaktuelle for deg. Uansett hvor dårlig du er til å sjekke vil jeg påstå at det alltid finnes noen der ute som vil like akkurat deg. Hvor heite du synes de er, er nok ganske tilfeldig.

Ellers tenkte jeg å nevne at vi er i full gang med spørsmålsrunden, og at svarene vil komme innen en uke. Så dere får smøre dere inn med vente-krem.

Ha en fin nyttårsfeiring!

- Andy

La meg si fra med en gang: Jeg er for likestilling av kjønnene. Du kan til og med si at jeg brenner litt for det. Like rettigheter, like forutsetninger, lik verdi, osv. Og jeg kunne sikkert godt ha kalt meg feminist, dersom det fantes en klar definisjon av ordet. Problemet er bare at ordet er så oppbrukt og belastet, litt på samme måte som ordet "Gud" er. Det er ord man bruker, men som nesten blir meningsløse fordi folk tillegger ordene så forskjellige betydninger.

Det finnes fremdeles gutter med dårlig kvinnesyn, men det er så SJELDEN jeg møter de, at jeg, for å være helt ærlig, ofte glemmer at de finnes. ALLE gutter jeg kaller venner har et modent og bra syn på jenter. Det kan vi sikkert takke forrige generasjons kvinnekamp og feminisme for. Men MIN generasjons gutter er STORT SETT en gjeng med godgutter som respekterer jenter opp i mente. Problemet for mange er heller det motsatte, at de er så livredde for å "trå feil" at de ikke tør å vise jenter at de faktisk har lyst på de. Det finnes gutter som er så redde for å havne i rollen som "sex-trakkaserer" at de omtrent ikke tør å ta jenta i hånda når de hilser. Jeg tuller ikke.

Som de fleste menn blir jeg imidlertid ofte flau på mitt eget kjønns vegne. De kjipe guttene lager så mye lyd og gjør så mye UT AV SEG at bildet man kan få av gutter blir litt forskjøvet. Man husker liksom festen for han ENE kjipe som spruta øl på alle og ødela inventaret.

Når man leser om banking av ektefeller og drap på ekskjærester så er det menn som står bak. Men kampanjer av typen "Stopp vold mot kvinner" føles nesten litt provoserende for mange av oss gutter. Og jeg har lyst til å fortelle litt om hvorfor. Intensjonen bak er selvfølgelig bra. Mindre vold mot kvinner. Det er bare det at de ALLER ALLER ALLER fleste menn ikke banker damer. Så å "rette søkelyset" på "MENNS holdninger til vold mot kvinner" føles for mange menn ganske urettferdig. De aller fleste menn har SUPRE holdninger til jenter. Å dele ut løpesedler til menn med informasjon om at vi ikke skal banke jenter, føles, mildt sagt, litt stigmatiserende. Pluss at det egentlig reduserer jentene til passive ofre, uten mulighet til å gjøre noe med egen situasjon. Løsningen på problemet er liksom å håpe at psykopaten plutselig skal bli snill etter å ha lest en løpeseddel han fikk på gata, samtidig som man stigmatiserer et helt kjønn.

Og her er vi inne på noe viktig. Jeg tror det er to typer gutter som banker jenter. Den ene gruppa er psykopater. Og psykopater er det egentlig ganske vanskelig å gjøre noe med. Studier har vist at psykopater faktisk blir VERRE av samtaleterapi. Den andre gruppen er gutter som er så desperate etter å kontrollere den ENE jenta de har klart å kapre i livet at de gjør HVA SOM HELST for å hindre at hun forlater de. De er så blendet av det de TROR er kjærlighet, at de er bokstavelig talt LIVREDDE for avvisning. Det finnes mange desperate menn, men de aller aller aller fleste vil uansett hvor følelsesmessig ubalansert de er, aldri slå jenter.

Et annet tema som jeg tror de fleste gutter vil kjenne seg igjen i, men som det ikke alltid snakkes så mye om er vold mot menn. Vi gutter skal liksom "tåle" en viss grad av vold, mens det er nulltoleranse for vold mot jenter. Hvis jeg som gutt ble slått ned av en medelev på ungdomsskolen ble det kalt "knuffing". Det var på en måte implisitt at jeg kunne noe for det selv. Å antyde det samme om vold mot jenter er (heldigvis) totalt uakseptabelt. Og hvis en jente slår en mann, er det nesten "komisk", eller så er det "sikkert selvforskyldt".

Jeg har blitt slått i ansiktet med knyttneve av tre forskjellige jenter, alle gangene var det jenter jeg var sammen med, og alle gangene var det på grunn av sjalusi. Jeg skal innrømme at det er mer komfortabelt å bli slått av jenter enn av gutter. Men det er egentlig ingen unnskyldning. Til opplysning kunne det motsatte ALDRI ha skjedd, uansett hvor sjalu jeg måtte være i situasjonen.

Vold er ikke et "kjønnet" problem. Det er et menneskeproblem. Det handler om å reagere primitivt på usikkerhet.

Nulltoleranse for vold, uansett hvem som slår eller blir slått.

Synes du jeg er helt på jordet, eller er det noe sannhet i det jeg sier? Svar gjerne i kommentarfeltet.

-Andreas

Jeg blir ikke overrasket om tittelen kan få noen av dere gutter der ute til å bli litt skeptiske, men bær med meg. Det endelige budskapet kan være noe annet enn forventet og er absolutt viktig å få med seg.

Jeg er litt i det filosofiske hjørnet i dag, og da tenkte jeg å si litt om et viktig element i min egen utvikling de siste årene. Jeg vil nevne noen av de viktigste faktorene for livskvaliteten min og hvordan den økte ganske drastisk for meg, og som da har betydd veldig mye for meg også når det gjelder å tiltrekke jenter.

Kort oppsummert så endret jeg mine innstillinger, hovedsakelig da angående mitt følelsesliv.

Jeg er en tilhenger av Norges egne filosofi-maskott Arne Næss (og hans tolkninger av Spinoza) hovedsakelig på grunn av hans filosofis positive påvirkning på følelseslivet mitt, og det er det som er dagens tema.

Btw, så det er sagt, jeg skal holde det så praktisk som mulig og unngå sånn abstrakt "lytt til ditt hjert"-tull som man ikke skjønner noe av.

Mennesker er fornuftsvesner, og det er det vi alltid trekker frem for å hevde oss over alle andre dyr. Men vi er også følelsedrevne. Som Arne Næs skrev:

"I en tilstand som ikke er preget av følelser, gjør man heller ingen som helst fremskritt i noe som er vesentlig for menneskene."

"Det er følelene som aktiverer deg underveis i livet. Ingen følelse - heller ingen bevegelse."

"Vennlighet og kjærlighet aktiverer vår natur, herav uttrykket "aktive" følelser. Hat, arroganse og missunnelse, alt det vi kaller negative følelser, passiviserer vår natur. Det hender vi gleder oss over andres uhell, det skjer når vi utvikler oss i retning av å hengi oss til passive(negative) følelser eller blir "slaver" av dem."

Dere kjenner til uttrykke "gjort i affekt"? Neste ALLTID når det uttrykket brukes, spesielt i mediene, så er det et forsvar; "gjort i affekt" blir brukt om mennesker som har begått forferdelige handlinger som drap eller andre voldshandlinger. Man var ikke ved sine fulle fem, man var slavebundet av passive affekter.

Vi er kanskje fornuftsvesner, men følelser og fornuft henger sammen enten vi vil det eller ikke. Hvor manger ganger har vi ikke, i et spontant øyeblikk, gjort noe vi innerst inne VET er feil eller ikke det beste å gjøre, bare fordi følelsene som driver oss er sterkere enn fornuften?

For Næss og Spinoza er det å ha et godt følelsesliv veien til frihet. En som ikke lar passiviserende affekter dominere han, men som utfolder seg og sin egen natur ved å oppsøke, omgi seg med og la seg aktiveres av positive følelser/affekter. Det er en vei som krever trening og erfaring, men jo høyere innsikt en får i sitt følelsesliv, i jo større grad kan en aktivt gå inn for å omgjøre passive affekter til positive.

Det er samspillet mellom aktive affekter og fornuften som får oss til å modne som mennesker og som gjør oss frie.

"En grunntone i følelseslivet, det jeg kaller en følelsesgrunntone, er noe underliggende i følelseslivet som er der hele tiden over lengre perioder, enten vi er oppmerksomme på det eller ikke. Jeg sikter altså til den følelsen du har når du ikke helt tydelig føler noe."

Har du tenkt noe særlig på hvordan grunntonen i følelseslivet ditt er?

Har du lett for å smile eller føle deg tilfreds når du sitter helt stille og ikke tenker på noe spesielt, helt ut av det blå? Kan du sitte helt stille og være fornøyd med deg selv, eller sulter du desperat etter en eller annen form for ekstern stimuli for å dekke over kjipheten? Eller venter du kanskje på at neste katastrofe skal storme inn døra?

Eller har du en tendens til å dvelle ved det negative? Det hadde hvertfall jeg. Og missforstå meg rett, jeg er absolutt en realist som kjenner igjen et problem eller noe trist når jeg ser eller opplever det, men jeg henger meg ikke opp i det. En annen ting som revolusjonerte livet mitt var denne setningen her fra Eckhart Tolles "The power of now":

"Motstand skaper smerte."

Å henge seg opp i det du IKKE kan kontrollere skaper masse unødvendig smerte. Aksepter det onde, det er lov å bli lei seg, men for all del ikke la det dominere følelseslivet ditt! Tragedier er en naturlig del av vår verden og våre liv, men ved å la de hendelsene dominere oss blir vi slaver for et passiviserende følelsesliv som holder oss tilbake fra å utfolde oss og oppsøke den gleden vi ønsker oss.

Det er MYE jeg kunne ha gjensitert og reflektert rundt på dette området, men før dette blir alt for langt så runder jeg av her og håper at dere hvertfall ble litt nysgjerrige og at jeg provoserte frem litt refleksjon rundt temaene. Hvis du ønsker å lese mer om dette anbefaler jeg "Livsfilosofi" og "Det frie menneske" av Arne Næss. To av mine beste kjøp noen sinne.

PS: Angående SJEKKING, som er det grunnleggende temaet i denne bloggen, så vil jeg si at en person som har et godt følelsesliv ikke bare er en behagelig person å være i nærheten av, men det henger faktisk også en del sammen med hvor selvtilfreds en person er, noe som jeg mener er en mer solid vei til å bli selvsikker. En person som har det godt med seg selv utstråler trygghet!

Hvordan har du opplevd ditt følelsesliv?

- Lars

Vi lo ganske hardt da vi ble anklaget for å være feministiske. For all del, vi liker jenter og sånt, men det var bare ikke akkurat den anklagen vi så for oss. Men siden vi først er i gang med å gang med å feministiske, tenkte jeg å bruke et innlegg på å fortelle om hvor heldige vi gutter i Norge faktisk er. Tro det eller ei, men vi har det like bra som ungene på julaften (oppførselen kan av og til også minne litt om hverandres faktisk).

For det første trenger man ikke være genierklært for å se at det er veldig få skikkelig utadvendte gutter i Norge. Se for eksempel for deg Tone Damli gående gjennom gata i Tyrkia. Mest sannsynlig hadde hun blitt konstant plystret på og slått på rumpa gjennom helt til hun var så gul og blå at hun ikke kunne bevege den lengre. I Norge derimot, hadde guttene som gikk forbi henne på gata tenkt: ”Hey! Jeg later som jeg ikke kjenner henne, så kanskje hun vil ta kontakt med meg? Å bli ignorert kan hun jo ikke ha opplevd før!”. Så går de forbi hverandre.

Det er vel heller ingen tvil om at Norge har en av verdens peneste jenter. Ved pene tenker jeg at det er mange som ligger opp imot skjønnhetsidealet. For all del, personlig er jeg ikke superfan av anoreksi på stylter, men skjønnhetsidealet er noe jeg mener har blitt skapt av media og miljø. Det kan godt være retusjert for alt jeg vet, poenget er i alle fall at de norske jentene er en av de jentene som ligner aller mest på disse.

I tillegg er Norge et av landene som har mest tilfeldig sex. Rundt 75% av den norske befolkning har hatt One Night Stand. Og antall sexpartnere både for jenter og gutter er ganske høyt sammenliknet med andre land.

Som Anders liker å si på kurs: Dette betyr at vi har ”de løseste jentene”, de peneste jentene og de mest sjenerte guttene. Hvor bra er det ikke å være gutt i dette landet?

- Andy

Ikke for å ta livsgleden fra dere som terroriserer "Hvem sin skyld er det at du er ensom?"-innlegget til Sondre, men vi ønsker i alle fall å bruke denne spesielle 24. dagen i desember på å takke alle dere som gjør at vi ikke er ensomme.

Ananas – 19 år gammel jente som greier å vri alt og alle av kommentarene sine til å bli indirekte flørting eller skryting. Jeg aner ikke hvor mange ganger jeg har blitt spurt om jeg har datet Ananas enda (noe jeg for så vidt ikke kan være sikker på), men jeg liker å svare: ”Ikke enda.”

Glasskår - som jeg trodde var en liten unggutt helt til jeg prata med henne på msn for to dager siden. Har også en fantastisk blogg som absolutt bør leses.

Romeo – som alltid skriver kommentarer på innleggene 5 dager etter alle andre. Dette kan selvfølgelig ha noe med at han er en av de eneste kenguruene som leser her.

Leonora – som virker som en ganske ny leser. Hun skriver også en sexblogg. Hvem vet, kanskje hun er neste flinkepiker?

Supern – alltid like glad og positiv, og representerer guttene som vi syntes burde begynne å kommentere oftere.

Elise – vår lille, varpeklare venn som kanskje er på grensen til FOR direkte når hun spør oss om å gifte oss med henne gjentatte ganger. Elise har også mest sannsynlig den bloggen i Norge med best innhold i kategorien 0-18.

BlueEyes, Zuzanna, Maria, Pernille, Pianomann og alle andre lesere.

Også har vi jo alle deltakerne som har tatt kurset vår i år:

God jul til alle sammen! Hadde det ikke vært for dere hadde vi vært like ensomme på internett som Anonym er i virkeligheten.

Psst, anonym.. Jo det går an å gjøre noe med det.

- Andy, Andreas, Anders, Lars og Sondre

Jula er høytid for ensomhet, ifølge VG.

Artikkelen nevner definisjonen av ensomhet, som er interessant: Ensomhet er ikke fravær av kontakt med andre mennesker, det er tilstedeværelsen av et ønske om mer kontakt eller enn annen form for kontakt enn den man alt har. Med andre ord:

Det å sitte mellom tjue onkler og tanter på julaften og savne en kjæreste er også en form for ensomhet.

Vi i Gode Vibber er vant til at folk som ikke vet hva vi driver med antar at vi kommanderer en slags opplæringsanstalt for kåte pervoer som vil lure flest mulig jenter til sengs på kortest mulig tid... et slags "Hogwarts" for potensielle lommemenn. Seriøst; det er en grunn til at vi heter "Gode Vibber" og ikke "Juge- og puleakademiet!" Sannheten er nemlig at de som kommer til oss er helt normale norske gutter... og det de vil ha er en kjæreste, barn, hus med hvitt stakittgjerde og golden retriver. En fellesnevner er også at de ofte har vært i forhold med noen som de egentlig bare var sammen med for å "være i et forhold"... neste gang vil de ende opp med noen de faktisk har VALGT blant flere potensielle kandidater, og ikke den første og beste.

Hvilket bringer meg til spørsmålet: Hva skal man gjøre dersom man sitter der på julaften og kjenner savnet etter that someone special? Mange henfaller til selvmedlidenhet... det er nesten litt DEILIG å velte seg i sin egen lidelse.

"Dersom drømmejenta hadde sett meg nå hadde hun forstått hva for en følsom og lidende sjel jeg er!"

Egentlig er det en strategi vi har med oss fra da vi var små... hvis vi har det vondt, så bør vi sørge for å lide så mye som mulig, virkelig vise verden hvor forferdelig vi har det og hvor hjelpeløse vi er... for da kommer mamma og trøster. Film og musikk lærer oss at ensomhet er et slags romantisk ideal, for en dag kommer "skjebnen" og forløser oss... og sånt blir jo ekstra vakkert når man har lidd litt først, right?

Med dette benytter jeg altså muligheten til å banke løs på en av mine kjæreste kjepphester, denne gangen i klarere ordelag enn jeg f.eks. gjorde i denne lille fortellingen fra virkeligheten. Budskapet er dog fremdeles:

Dersom du er misfornøyd med livet ditt trenger du å FÅ UT FINGERN OG GJØRE NOE MED DET!!!

Dette er spesielt vanskelig dersom det man er misfornøyd med er kontakten med det motsatte kjønn... inni seg er man som regel livredd for å bli avslørt som "en uten draget", og så fort muligheten til å lære noe som faktisk kunne hjelpe en dukker opp så avviser man den med et fnys som "sikkert bra for de som trenger det" eller "bare for tapere". Men seriøst... noen gang lagt merke til et par på gaten og tenkt "HÆ, hvordan har HAN DER klart å få tak i HENNE?!!" Noengang kjent en kar som ikke var spesielt kjekk eller vellykket, men som allikevel hadde draget?

Dersom det er slik at en hele tiden ser andre som får bedre resultater med jenter enn en selv, til tross for at vedkommende ikke burde ha bedre forutsetninger fra naturens side, er det på tide å ta et valg: Enten svelge stoltheten sin, gro et par baller og innrømme ovenfor seg selv at det er noe med jenter og sjekking en rett og slett ikke har skjønt... eller fortsette å leve i benektelse for å beskytte egoet sitt mens man fantaserer om den dagen da drømmejenta skal materialisere seg utifra intet.

Gjør som du alltid har gjort, og du får det du alltid har fått. For all del, julenissen er en kul fyr... men enkelte ting kan han ikke hjelpe deg med.

- Sondre (svart belt i tough love og norgesmester i å drepe julestemning)

Nå skal du få lov til å kaste spørsmål etter oss hele dagen lang. Eller rettere sagt så lenge vi er pålogga msn. Spør om hobbiene til Andreas, videokameraene til Sondre, vekten til Lars eller sexpartnerne til Anders. Selvfølgelig prater vi med alle.

Ha en videre fin kveld!

Huh... glemte nesten å legge ved msn adressen: halvfire@gmail.com


- Andy som planlegger å døgne
 

”Nå syns jeg du skal gi meg nummeret ditt.”. ”Selvfølelig ,” sier hun. River mobilen ut av handa mi, lagrer seg, og ringer sin egen mobil i samme slengen. Gir meg et kort kyss på munnen og ser seg rundt før jeg gir henne en klem og sier vi må ta en kaffe på onsdag. Fem minutter tidligere hadde hun ignorert samme spørsmål. Jeg smiler for meg selv når jeg går fra henne, og tenker at dette må jeg blogge om.

Hvordan jenter vil reagere på dette utsagnet er jeg ganske spent på: For jenter er det, i mye større grad enn gutter, viktigere hva venninnene syns om deg, enn hva jenta selv faktisk syns om deg. Dersom det er en ørliten sjanse for at jenta vil synke i verdi ved å gjøre noe med deg, vil hun mest sannsynlig ikke gjøre det.

Vi hopper noen minutter tilbake i tid fra første situasjon. Jeg er ute og har kommet i prat med den ene av mange jenter som sitter rundt et skittent bord innerst i kjelleren på Revolver. Merker at jenta ikke har lov til å stikke fra jentene sine denne kvelden, så lenge jeg ikke orker å bruke unødvendig myer energi på å bli kjent med dem hele gjengen. Så jeg sier at hun må gi meg nummeret hennes slik at vi heller kan treffes en annen gang. Hun later som hun ikke forstår spørsmålet og skifter tema. Jeg spør om hun er positiv til å ta en røyk, reiser meg, og begynner å gå mot utgangen.

Å ta hensyn til folkene rundt en situasjon er noe altfor få tenker på. Mest gunstig er det selvfølgelig å være en plass der du er sikker på at det ikke er andre personer. Du vet aldri når EX-en står bak dere og tar seg en røyk, eller om det er den høye fyren med rosa skjerf som jenta har vært betatt av siden barndommen. Uansett. Desto færre folk det er rundt dere, desto større er sjansen for at begge er komfortable med å gjøre noe med hverandre.

Egenskapen å kunne sette seg inn i en annens situasjons. Føle det han føler og tenke slik han tenker, er ikke alltid like lett å få til, men det kommer med erfaring.

- Andy

Da var fristen til å stille oss spørsmål i Spørsmålsrunde 1 ute. Vi kommer til å svare litt sånn tilfeldig fremover, så hvis du var en av de som stilte spørsmål så er det bare å smøre seg inn med litt tålmodighet.

Jeg tenker jeg begynner fra toppen jeg:

Anonym sa...

Hei!

Tror dere at menn kan se om damer er misfornøyd med seg selv på byen?? Jeg vet at dere skriver mest for menn, men kanskje dere kan skrive noe om dette? Og så lurer jeg også på om dere kan fortelle litt mer om hvilke damer dere liker sånn utseendemessig? Dere bruker jo stort sett bilder av dødspene modeller her, men hva med oss vanlige damer??

14.12.10 12:03

Nei, det tror jeg dessverre ikke vi kan. Se om jenter på byen er misfornøyde med seg selv altså. De aller fleste gutter på byen ser etter ETT personlighetstrekk hos jenter: Om hun virker vennlig. Og det er egentlig ganske kjipt, for det kan ofte være en feilkilde.

Alle jenter som ser "sure ut" på byen er nemlig ikke bitchy og avvisende. Det kan veldig ofte hende det er en eller annen GRUNN til at hun ser sur ut. Som for eksempel at hun står og tenker at hun ikke er fornøyd med hvordan hun til slutt ble seende ut når hun gikk ut på byen.

Den tilsynelatende mest bitchy dama kan vise seg å være den hyggeligste jenta når du først har gått bort for å snakke med henne, og jenta som SER ut som hun vil at noen skal komme bort kan vise seg å være ute på byen med kjæresten sin. Du vet ikke hundre prosent før du faktisk har hilst på henne.

Nå skulle jeg egentlig svare på et jentespørsmål, men så klarte jeg å vri det over til å bli et guttesvar. Sorry, jeg skal prøve å svare bedre på det du spør om, Anonym jente.

Hvis jeg skal prøve å tolke HVORFOR du spør om vi kan se om jenta er misfornøyd med seg selv, så er det kanskje fordi utgangspunktet er den gamle "Du er akkurat så pen som du føler deg"? Isåfall er svaret ja. Det er imidlertid viktig å få frem at det ikke er snakk om å "tro man er deilig", men heller "veldig fornøyd med det man har".

Det andre du spør om, hva slags jenter vi liker, er veldig individuelt blant oss instruktørene ihvertfall, og minst like individuelt blant gutter generelt. Med andre ord, selv om du er "normal" for noen gutter er du midt i blinken for andre:)

-Andreas (normal og midt i blinken).

I kveld tenkte jeg å ta et lite oppgjør med et tema som jeg selv har måtte håndtere, og som er aktuelt for de fleste; janteloven.

Janteloven har påvirket mange gutter (inkludert undertegnede) som har hatt et ønske, enten åpent eller undertrykt, om å gjøre noe med livet sitt, og jeg tenker hovedsakelig på kjærlighetslivet.

Den seksuelle og romantiske delen av våre liv er viktige på linje med familie, karriere og venner, men det er også den mest sårbare av de områdene hvor vi føler oss mest utsatte og utrygge; mangler er flaut å innrømme og det er et "nederlag" å bli avvist.

Ikke minst er det også et TABU område å snakke om; "menn" sliter ikke med å få jenter... Eller hvordan er det?

Du skal ikke tro at du er noe.

Du skal ikke tro at du er like så meget som oss.

Du skal ikke tro du er klokere enn oss.

Du skal ikke innbille deg at du er bedre enn oss.

Du skal ikke tro du vet mere enn oss.

Du skal ikke tro du er mere enn oss.

Du skal ikke tro at du duger til noe.

Du skal ikke le av oss.

Du skal ikke tro at noen bryr seg om deg.

Du skal ikke tro at du kan lære oss noe.

I Norge er det en veldig "kjenn din plass" kultur, SPESIELT når det kommer til sjekking; er du ikke flink med jenter så er du ikke det, punktum. Du har ikke det som må til, og alle forsøk på å gjøre noe med det er ikke bare latterlige og tryhard, men er også å manipulere og lure jenter til å like noen som ikke er bra nok for dem.

Fordommene er helt grusomme og har heller ingen rot i virkeligheten.

For noen gutter kan det føles som et nederlag å ikke være flink med jenter, og å innrømme det er å erkjenne seg selv som en taper, det ikke "mandig" å ikke være automatisk flink med jenter. For meg selv for noen år siden var dette derimot starten på et bedre liv. Å innse hvor en har muligheter for vekst er det første skrittet for å kunne oppnå den veksten. Eventuelle mangler og forbedringsmuligheter ligger i skyggen uansett om man tør å innse det eller ikke, og da er det like greit å gjøre noe med det; selvbedrag er kun en midlertidig trøst som utsetter det uungåelige og gjør mer skade enn godt.

For litt over et år siden så leste jeg på en jenteblogg en jente som kritiserte gutter som tok aktive tiltak for å bli flinkere med jenter i form av kurs, at slike gutter var "tapere som desperat prøver å få pult".

Min erfaring som instruktør er noe HELT annet, mange av mine nærmeste venner er faktisk tidligere deltakere som er sykt kule, empatiske og joviale typer, men bare for å understreke hvor forferdelige slike holdninger er så vil jeg, for argumentets skyld, late som at jeg er enig med henne.

Så, hvis jentebloggerens fordommer var sanne... HVA SÅ?

Har noen mennesker større rett på lykke enn andre? Hvis man var uheldig med oppveksten og ikke fikk utviklet de samme egenskapene som de andre "kjekkasene", skal en ikke få muligheten til å gjøre noe med det i voksen alder? Er det plutselig GALT å ta aktive grep om livet sitt for å gjøre det bedre? Er det feil å ønske seg et bedre liv? Vil samfunnet kollapse i en implosjon av glede om et høyere antall mennesker var fornøyde med sine forhold til det motsatte kjønn? Må vi vite at det er mennesker som har det værre enn oss for å føle oss bra selv? Er frustrasjon og depresjon rettferdiggjort siden "det er vår skjebne", vårt lodd i livet?

Jeg blir nesten litt trist av hele greia.

Dette er riktignok ikke noe folk går rundt å sier høyt på gata daglig, men det er en holdning i samfunnet som ligger under overflaten og skuer stygt på oss, og vi føler oss nakne.

Slike holdninger holder menneskeheten tilbake rett og slett, passiviserer oss til å bli der vi er i vår egen lille boble av selvmedlidenhet, fornektelse og frykt for majoritetens fordommer når vi kunne kommet oss ut døra og skapt vår egen lykke. Min viktigste hobby de siste årene har vært selvutvikling, og livskvaliteten kan ikke sammenlignes engang med hva den var før. Så lenge man har en sunn dose empati og gode hensikter vil man kunne utvikle seg og gjøre daglig trening ut av alle de sosiale forhold man er i, og høste resultatene deretter.

Jeg sier FUCK janteloven. Livets muligheter er der ute for dem som søker dem, og jeg er i godt gang selv allerede. Hold meg med selskap de av dere som tørr.

- Lars

.

Etter at jeg nylig skrev et innlegg om hvorfor enkelte jenter opplever at gutter bare vil ha sex med dem, men aldri være kjæreste, fikk vi noen gode spørsmål... de var faktisk så interessante at jeg tenkte jeg skulle bruke et helt innlegg på å svare på dem, ettersom jeg er sikker på at mange andre jenter lurer på de samme tingene.

Anonym:
Hvorfor går ikke gutter etter jenter som både er i deres liga OG er tiltrekkende nok til å være kjærestemateriale, selv om man bare vil ha sex? Er det fordi det tar for lang tid, eller fordi jenter man tror er ved ens egen liga ikke burde la seg så lett forføre? I så fall har det jo noe å gjøre med at gutter mister interessen hvis man har sex tidlig likevel, eller?

For det første, jenter: Slå fra dere MYTEN om at gutter mister interessen dersom man har sex for tidlig en gang for alle! Den har oppstått fordi enkelte jenter ikke skjønner at gutten som dumpet dem i utganspunktet aldri var interessert i noe mer enn sex, og fordi enkelte gutter som ikke har draget har en tendens til å slenge dritt om "slutty" jenter. Det siste er bare bitterhet og misunnelse... for når det plutselig er DEM SELV en jente har sex med på første daten spiller det ingen rolle lenger! Gutter som fremstår dømmende ovenfor jenters seksualitet er stort sett ALLTID usikre, misunnelige og bitre. Og til dere gutta som leser dette: Det å fremstå dømmende ovenfor jenters seksualitet er det samme som å gå med et skilt rundt halsen hvor det står: Jeg er en dork som aldri får meg noe.

Så vet dere det.

Så til hovedspørsmålet: HVORFOR er det slik at gutter ikke går etter jenter de synes er attraktive nok til å være kjæreste-materiale selv om de bare har lyst på sex?

La oss ikke gå helt over bord her, jeg sier ikke at gutter BARE går for jenter de ikke anser for å være kjærestemateriale... jeg sier imidlertid at mange har en tendens til å gjøre det, ihvertfall på byen, og at denne tendenensen kan gjøre jenter ganske forvirrede (ettersom få av dem vet om den).

Det er mange årsaker til at det er slik. De fleste gutter opplever det som mye mer skremmende å skulle prøve seg på noen de VIRKELIG er interessert i... da er det mye lettere å senke krava noen hakk og gå for noe man føler seg rimelig sikker på at man kan få. De fleste gutter er LIVREDDE for å bli avvist av jenter, usansett hva dere jenter måtte tro! Dessuten er det ofte slik at jenter som er på et litt lavere nivå enn gutten ofte tar initiativet ovenfor ham... og da blir det jo enda enklere og enda mindre skummelt! Som en tredje grunn kan det nevnes at de jentene som er "på hans nivå" sannsynligvis har sjangs på gutter som er godt over dette nivået, nettopp på grunn av mekanismene vi nevnte i den forrige artikkelen.

Ananas:
Er det da sånn at hvis en gutt ikke finner en jente som kjærestemateriale (dvs. liker personligheten og utseende), MEN finner henne tiltrekkende, da kan ha sex med henne uten å ha noe videre ønske om et forhold?

Selvsagt! Når en gutt treffer en jente sorterer han henne lynraskt i en av følgende kategorier: Kjærestemateriale, kanskje kjærestemateriale, ikke kjærestemateriale men sexpartnermateriale og ikke interessant i det hele tatt.

Dette er ikke så forskjellig for jenter og gutter. Det kan være mange faktorer som gjør at en person blir ansett for å være i en av gruppene... utseende, personlighet, stil, interesser og utdannelse/sosial status er kanskje de viktigste. Og det er selvsagt mulig å bevege seg mellom gruppene ettersom man blir bedre kjent, ihvertfall mellom "kanskje kjærestemateriale" og "kjærestemateriale", men også noen ganger fra "sexpartner".

En kjip ting mange gutter gjør er imidlertid å LATE som om det er mulighet for et forhold selv om de vet at de egentlig bare er interessert i sex... noen går faktisk så langt at de blir sammen med jenta i noen uker eller måneder, bare for å ha litt sex, og så dumper henne igjen. Dette gjør de fordi de er oppdratt til å tro at jenter bare er interessert i forhold... og fordi det er LENGE mellom hver gang de treffer en jente! Frankly speaking er det helt avskyelig oppførsel... og helt unødvendig! Hvis man ikke er hypp på noe forhold, så forklar rett frem og TIDLIG hva som er greia.

- Sondre