Følelseslivet

Jeg blir ikke overrasket om tittelen kan få noen av dere gutter der ute til å bli litt skeptiske, men bær med meg. Det endelige budskapet kan være noe annet enn forventet og er absolutt viktig å få med seg.

Jeg er litt i det filosofiske hjørnet i dag, og da tenkte jeg å si litt om et viktig element i min egen utvikling de siste årene. Jeg vil nevne noen av de viktigste faktorene for livskvaliteten min og hvordan den økte ganske drastisk for meg, og som da har betydd veldig mye for meg også når det gjelder å tiltrekke jenter.

Kort oppsummert så endret jeg mine innstillinger, hovedsakelig da angående mitt følelsesliv.

Jeg er en tilhenger av Norges egne filosofi-maskott Arne Næss (og hans tolkninger av Spinoza) hovedsakelig på grunn av hans filosofis positive påvirkning på følelseslivet mitt, og det er det som er dagens tema.

Btw, så det er sagt, jeg skal holde det så praktisk som mulig og unngå sånn abstrakt "lytt til ditt hjert"-tull som man ikke skjønner noe av.

Mennesker er fornuftsvesner, og det er det vi alltid trekker frem for å hevde oss over alle andre dyr. Men vi er også følelsedrevne. Som Arne Næs skrev:

"I en tilstand som ikke er preget av følelser, gjør man heller ingen som helst fremskritt i noe som er vesentlig for menneskene."

"Det er følelene som aktiverer deg underveis i livet. Ingen følelse - heller ingen bevegelse."

"Vennlighet og kjærlighet aktiverer vår natur, herav uttrykket "aktive" følelser. Hat, arroganse og missunnelse, alt det vi kaller negative følelser, passiviserer vår natur. Det hender vi gleder oss over andres uhell, det skjer når vi utvikler oss i retning av å hengi oss til passive(negative) følelser eller blir "slaver" av dem."

Dere kjenner til uttrykke "gjort i affekt"? Neste ALLTID når det uttrykket brukes, spesielt i mediene, så er det et forsvar; "gjort i affekt" blir brukt om mennesker som har begått forferdelige handlinger som drap eller andre voldshandlinger. Man var ikke ved sine fulle fem, man var slavebundet av passive affekter.

Vi er kanskje fornuftsvesner, men følelser og fornuft henger sammen enten vi vil det eller ikke. Hvor manger ganger har vi ikke, i et spontant øyeblikk, gjort noe vi innerst inne VET er feil eller ikke det beste å gjøre, bare fordi følelsene som driver oss er sterkere enn fornuften?

For Næss og Spinoza er det å ha et godt følelsesliv veien til frihet. En som ikke lar passiviserende affekter dominere han, men som utfolder seg og sin egen natur ved å oppsøke, omgi seg med og la seg aktiveres av positive følelser/affekter. Det er en vei som krever trening og erfaring, men jo høyere innsikt en får i sitt følelsesliv, i jo større grad kan en aktivt gå inn for å omgjøre passive affekter til positive.

Det er samspillet mellom aktive affekter og fornuften som får oss til å modne som mennesker og som gjør oss frie.

"En grunntone i følelseslivet, det jeg kaller en følelsesgrunntone, er noe underliggende i følelseslivet som er der hele tiden over lengre perioder, enten vi er oppmerksomme på det eller ikke. Jeg sikter altså til den følelsen du har når du ikke helt tydelig føler noe."

Har du tenkt noe særlig på hvordan grunntonen i følelseslivet ditt er?

Har du lett for å smile eller føle deg tilfreds når du sitter helt stille og ikke tenker på noe spesielt, helt ut av det blå? Kan du sitte helt stille og være fornøyd med deg selv, eller sulter du desperat etter en eller annen form for ekstern stimuli for å dekke over kjipheten? Eller venter du kanskje på at neste katastrofe skal storme inn døra?

Eller har du en tendens til å dvelle ved det negative? Det hadde hvertfall jeg. Og missforstå meg rett, jeg er absolutt en realist som kjenner igjen et problem eller noe trist når jeg ser eller opplever det, men jeg henger meg ikke opp i det. En annen ting som revolusjonerte livet mitt var denne setningen her fra Eckhart Tolles "The power of now":

"Motstand skaper smerte."

Å henge seg opp i det du IKKE kan kontrollere skaper masse unødvendig smerte. Aksepter det onde, det er lov å bli lei seg, men for all del ikke la det dominere følelseslivet ditt! Tragedier er en naturlig del av vår verden og våre liv, men ved å la de hendelsene dominere oss blir vi slaver for et passiviserende følelsesliv som holder oss tilbake fra å utfolde oss og oppsøke den gleden vi ønsker oss.

Det er MYE jeg kunne ha gjensitert og reflektert rundt på dette området, men før dette blir alt for langt så runder jeg av her og håper at dere hvertfall ble litt nysgjerrige og at jeg provoserte frem litt refleksjon rundt temaene. Hvis du ønsker å lese mer om dette anbefaler jeg "Livsfilosofi" og "Det frie menneske" av Arne Næss. To av mine beste kjøp noen sinne.

PS: Angående SJEKKING, som er det grunnleggende temaet i denne bloggen, så vil jeg si at en person som har et godt følelsesliv ikke bare er en behagelig person å være i nærheten av, men det henger faktisk også en del sammen med hvor selvtilfreds en person er, noe som jeg mener er en mer solid vei til å bli selvsikker. En person som har det godt med seg selv utstråler trygghet!

Hvordan har du opplevd ditt følelsesliv?

- Lars