I kveld tenkte jeg å ta et lite oppgjør med et tema som jeg selv har måtte håndtere, og som er aktuelt for de fleste; janteloven.
Janteloven har påvirket mange gutter (inkludert undertegnede) som har hatt et ønske, enten åpent eller undertrykt, om å gjøre noe med livet sitt, og jeg tenker hovedsakelig på kjærlighetslivet.
Den seksuelle og romantiske delen av våre liv er viktige på linje med familie, karriere og venner, men det er også den mest sårbare av de områdene hvor vi føler oss mest utsatte og utrygge; mangler er flaut å innrømme og det er et "nederlag" å bli avvist.
Ikke minst er det også et TABU område å snakke om; "menn" sliter ikke med å få jenter... Eller hvordan er det?
Du skal ikke tro at du er noe.
Du skal ikke tro at du er like så meget som oss.
Du skal ikke tro du er klokere enn oss.
Du skal ikke innbille deg at du er bedre enn oss.
Du skal ikke tro du vet mere enn oss.
Du skal ikke tro du er mere enn oss.
Du skal ikke tro at du duger til noe.
Du skal ikke le av oss.
Du skal ikke tro at noen bryr seg om deg.
Du skal ikke tro at du kan lære oss noe.
I Norge er det en veldig "kjenn din plass" kultur, SPESIELT når det kommer til sjekking; er du ikke flink med jenter så er du ikke det, punktum. Du har ikke det som må til, og alle forsøk på å gjøre noe med det er ikke bare latterlige og tryhard, men er også å manipulere og lure jenter til å like noen som ikke er bra nok for dem.
Fordommene er helt grusomme og har heller ingen rot i virkeligheten.
For litt over et år siden så leste jeg på en jenteblogg en jente som kritiserte gutter som tok aktive tiltak for å bli flinkere med jenter i form av kurs, at slike gutter var "tapere som desperat prøver å få pult".
Min erfaring som instruktør er noe HELT annet, mange av mine nærmeste venner er faktisk tidligere deltakere som er sykt kule, empatiske og joviale typer, men bare for å understreke hvor forferdelige slike holdninger er så vil jeg, for argumentets skyld, late som at jeg er enig med henne.
Så, hvis jentebloggerens fordommer var sanne... HVA SÅ?
Har noen mennesker større rett på lykke enn andre? Hvis man var uheldig med oppveksten og ikke fikk utviklet de samme egenskapene som de andre "kjekkasene", skal en ikke få muligheten til å gjøre noe med det i voksen alder? Er det plutselig GALT å ta aktive grep om livet sitt for å gjøre det bedre? Er det feil å ønske seg et bedre liv? Vil samfunnet kollapse i en implosjon av glede om et høyere antall mennesker var fornøyde med sine forhold til det motsatte kjønn? Må vi vite at det er mennesker som har det værre enn oss for å føle oss bra selv? Er frustrasjon og depresjon rettferdiggjort siden "det er vår skjebne", vårt lodd i livet?
Jeg blir nesten litt trist av hele greia.
Dette er riktignok ikke noe folk går rundt å sier høyt på gata daglig, men det er en holdning i samfunnet som ligger under overflaten og skuer stygt på oss, og vi føler oss nakne.
Slike holdninger holder menneskeheten tilbake rett og slett, passiviserer oss til å bli der vi er i vår egen lille boble av selvmedlidenhet, fornektelse og frykt for majoritetens fordommer når vi kunne kommet oss ut døra og skapt vår egen lykke. Min viktigste hobby de siste årene har vært selvutvikling, og livskvaliteten kan ikke sammenlignes engang med hva den var før. Så lenge man har en sunn dose empati og gode hensikter vil man kunne utvikle seg og gjøre daglig trening ut av alle de sosiale forhold man er i, og høste resultatene deretter.
Jeg sier FUCK janteloven. Livets muligheter er der ute for dem som søker dem, og jeg er i godt gang selv allerede. Hold meg med selskap de av dere som tørr.
- Lars
Kan tenke meg at de fleste jenter som er skeptiske, er jenter som er misunnelige fordi guttene faktisk kan gjøre noe med det. Jenter derimot, må punge ut for en plastisk operasjon eller dyre kosmetiske produkter.
SvarSlettDu har så rett Lars ;)
SvarSlettTakk for du utviklet meg i en perfekt retning på bootcamp!
Forsettt med slike poster !
Jeg må innrømme at jeg er litt skeptisk til hele "lære seg å bli flink til å sjekke" opplegget, delvis pga at det faktisk er en del PUAer som bare er ute etter å få mest mulig hakk i beltet (og gir en blanke faen i å oppnå det med verdigheten i behold), men også litt fordi jeg rett og slett kan føle meg litt lurt av og til.
SvarSlettMan tiltrekkes jo av en viss type personer pga at det er det man liker, og når jeg da tiltrekkes av naturlige alphamales med gode sosiale antenner, så blir disse vanskeligere å finne når flere og flere gutter blir flinke til å fremstille seg som det. Jeg sier fremstille bevisst her, fordi selv om dette selvsagt er noe man til en viss grad kan lære seg, så vil jeg våge å påstå at det likevel ikke er det samme som å være det naturlig.
Skyld gjerne på oppvekst og miljø, men det er ikke til å komme unna at folk har medfødte forskjellige forutsetninger for å bli sosialt flinke. En som har måttet få alt inn med teskje, gått på 1000 prøv/feil smeller og pugget teori opp og ned i mente er ikke en naturlig flink sjekker. Dvs han/hun har ikke klart å plukke opp disse tingene ubevisst og instinktivt, noe som vil si at den egentlig ikke er en sosialt flink person. Og når personen da havner i nye situasjoner han/hun ikke har lært seg å fungere bra i, så vil dette bli synlig. Sosialt flink har nemlig mye å si for mer enn kun sjekking. Og, hvis man er en av dem som setter denne kvaliteten, så føler man seg selvsagt da lurt når det etterhvert kommer frem at personen egentig ikke er det.
Nå kan man selvsagt argumentere med at når man lærer ting godt nok, så blir det en naturlig del av deg, og at selvtilliten vokser etterhvert, og at derfor sluttresultatet er det samme som en "naturlig" utviklet en. Jeg har store problemer med å tro dette, iallefall når det kommer til majoriteten av de som begynner med å lære seg sjekketeori.
Man kan kanskje sammenligne hele greia litt med en skikkelig push-up bh med innlegg, man blir gjerne tiltrukket av det, men sykt skuffa når bhen kommer av og avslører to stusselige pupper. Noen går til og med så langt som å operere inn silikon, og slik sett er de jo teknisk sett en del av innehaveren...men for mange vil det likevel ødelegge magien med dem at de streng tatt ikke er naturlige.
Nå ble dette veldig langt, og jeg virker nok mer negativ enn jeg egentlig er (da selvutvikling er noe jeg syns er viktig for alle å drive med). Men siden å være flink til å sjekke er en av de beste indikasjonene på folks generelle sosiale antenner, så mener jeg det blir feil å fake for mye.
Jeg er helt enig med deg anonym om at det er mye blant det tradisjonelle sjekkemiljøet og metodene som kan anses som både uverdig, umoralskt og respektløst, og jeg tar avstand fra slikt selv. Å lure eller utnytte jenter er aldri kult. Men man skal heller ikke dra alle over en kam og da utelukke de med gode intensjoner, for disse finnes absolutt.
SvarSlettNår det gjelder faking så er jeg en motstander av det, og hverken jeg eller de andre i GV lærer bort det. Vi lærer bort læringsprosesser, hva som er viktigst å lære seg og hvordan man kommer ditt.
Faking vil bli avslørt da det er lett å se ukongruensen og er da ikke noe særlig bra eller effektivt på noen måter. Vårt fokus derimot er hvordan man kan være seg selv best mulig, og tørre å komme seg ut av skallet sitt og være proaktiv.
Jeg er samme anonym som over, og grunnen til at jeg leser bloggen deres er nettopp fordi jeg føler dere har en bedre innfallsvinkel enn mange av de andre PUA miljøene. Hvis fokuset er på å være SEG SELV best mulig, så er det toppers. Bare redd for at for mange gutter prøver å bli slik som de tror alle jenter vil ha...da vil de jo mest sannynligvis gå glipp av de jentene som faktisk er perfekte for dem.
SvarSlettSelv om jeg liker den klassiske utadvendte alphamalen (fordi jeg i stor grad er slik selv), så vet jeg om mange som liker mer tilbakeholdne og sjenerte gutter. Og, jeg vet at langt fra alle gutter finner meg attraktiv, men jeg er meg selv og resultatet er at jeg hovedsakelig "skremmer" bort de som ikke er min type, og heller kan fokusere på de som faktisk passer med meg (om det så er for en natt eller noen år)
Jævla bra innlegg Lars. Anonym, her er greia: Det er jo nettopp det å SLUTTE å oppføre seg slik en tror jenter vil at en skal oppføre seg vi lærer folk, så paradoksalt det enn høres ut:) Og er man sjenert og nervøs, så lærer vi folk å BRUKE DET til å bli den søte sjarmerende gutten som trosser sjenansen sin for å prate med drømmejenta, fremfor å tvinge ham til å prøve å være James Bond. Det er en grunn til at vi heter "Gode Vibber" og ikke "Fake- og puleakademiet";)
SvarSlettKonge post Lars! :)
SvarSlettÆrlig, skift navn til Fake og puleakademiet :))
SvarSlettFlott post, Lars :)
SvarSlett