Kvelden jeg møtte Jomfru Maria

Dagens historie er litt unik. Maria fra jomfrumaria.blogspot.com har nemlig bidratt med sin versjon av kvelden jeg møtte henne på byen for litt over 2 år siden.

Det er ikke ofte man har muligheten til å lese om sjekking fra både gutten og jentas synsvinkel, så dette er en aldri så liten 0330-exclusive.

Kvelden jeg møtte Maria

Jeg husker denne kvelden ganske godt. Jeg var ute med Anders og Rune, og vi hadde akkurat kommet inn på utestedet Frokostkjelleren. Anders tulla med at jeg sikkert kom til å forsvinne ganske kjapt, for begge de siste helgene vi hadde vært ute sammen hadde jeg forsvunnet med en jente etter typ 5 minutter. “Du har ikke lyst til å være litt sosial med oss istedet da? Litt male-bonding?” sa han og smilte.

Vel, å være sosial var egentlig planen. Men på vei inn i lokalet får jeg øye på en supersøt, energisk, solbrun jente. Jeg tror egentlig jeg var midt i en samtale med Anders, men alt jeg tenkte på var innfallsvinkel. Hun sto med venninner, og jeg visste at jeg ikke hadde mulighet til å posisjonere meg riktig (Digresjon: I sjekking er det helt sinnsykt viktig at du ikke “kommer inn” feil. Hvis du blir stående litt rart eller på utsiden av jentegjengen kan du fort bli stemplet som “enda en kar på sjekkern”. Du har mye heller lyst til å “tilfeldig komme i prat” og bli “han kule og hyggelige gutten hun møtte på byen”).

På bootcamp lærer vi bort at man kan skape en kraftig spenning mellom deg og jenta bare gjennom blikk-kontakt. Gjort riktig er det en tilnærmet magisk teknikk som gjør at tiden stopper opp og begynner å gå saktere, og de fysiske lovene i universet opphører. Vel, kanskje ikke fullt så dramatisk, men nesten. Poenget er ihvertfall at jeg “tilfeldigvis” gikk forbi henne, og passet på å holde blikket akkurat litt for lenge.

Jeg er absolutt ikke stereotypisk kjekk, men å OPPFØRE meg som en kjekkas er jeg ganske flink til.

Mens vi er inne på det, så finnes det en annen smart ting du kan gjøre med blikket. Sidesyn. Dette er noe jenter gjør ofte, men mange gutter ikke vet at går ann. Sidesyn vil si at du ser rett frem, samtidig som du faktisk har fokus på hva som skjer i øyekroken. Med litt øvelse kan du bli ganske flink til å se hva som foregår på sidene, uten at du trenger å vri hodet eller se etter.

Jenta sto fremdeles sammen med en av venninnene, men bedre posisjonert. Rune ville ha meg med ut på uteområdet, og idét vi går forbi jentene på vei ut møter jeg blikket til jenta på nytt. Jeg smiler, men hun ser bort ganske kjapt, så jeg vet egentlig ikke om hun engang husker meg.

Ute introduserer Rune meg for to jenter, og etter å ha utvekslet telefonnummer med den ene av de insisterer hun på at jeg må bli med henne inn igjen. På vei inn ser jeg i øyekroken at jenta fra tidligere ser mot meg, men jeg ser at Anders står ved et bord lengre inne i lokalet, så jeg smiler til han istedet. Jeg går bort til Anders, snur meg rundt og oppdager at jenta jeg var på vei inn med var forsvunnet, men at også jenta jeg foreløpig kun hadde utvekslet blikk med var borte. “Så du hvor det ble av hun mørke av de jentene ved inngangen?” spurte jeg Anders. “Aner ikke, men jeg så henne akkurat”. “Kjipt, jeg hadde lyst til å gå bort til henne”.

Ting kommer sjelden av seg selv. Og personlig er jeg heller ikke helt tilhenger av å overlate for mye av livet til skjebnen. Men på dette tidspunktet begynte jeg faktisk å lure litt. For gjett hvem som plutselig dukket opp rett ved siden av meg. Den supersøte, glade, energiske jenta.

“Hva heter du?” spurte hun.

“Andreas. Du?”

“Maria. Lyst til å bli med på dansegulvet?”

I motsetning til Andy er jeg ganske glad i å danse, men jeg hadde ikke lyst til å virke for ivrig.

“Kanskje senere?”

Dette var egentlig det meste av samtalen vår denne kvelden. For etter fjortis-klining på dansegulvet og enda værre fjortis-klining på uteområdet sendte jeg melding til Anders om at vi heller fikk ta male bonding-kvelden vår neste helg.

-Andreas

Kvelden jeg møtte Andreas

Jeg er ganske sikker på at det faktisk var jeg som først forsøkte å sjekke opp Andreas (so much for teorien deres om at jenter skal være tilgjengelig og gutter skal eskalere, gutta), jeg liker å få ting gjort, og jeg tror jeg var rimelig innstilt på å rote med noen den kvelden. Jeg gikk bort til bordet han satt på og spurte om han ville bli med å danse (herrefred, blir flau), men til min store skuffelse svarte han ”kanskje senere”, eller noe i den duren. Skjønner jo nå, etter å ha lest bloggen deres, at dette er et triks tatt rett ut av boka, konstruert nettopp for å sikre at han garantert fikk napp hvis han kom bort senere.

Dessverre ender mine erindringer fra denne kvelden her. Det eneste jeg husker er noen små glimt av en trappeoppgang med noen helt sykt malte vegger.

Våkner opp morgenen etter, og skvetter til ved synet av det totalt fremmede nattbordet. Legger så merke til den totalt fremmede mannen ved siden av meg. Stusser over at vi ligger i en enkeltseng. What the fuck, har jeg pult? Kjenner meg nedover kroppen min med hendene, og er ganske riktig naken. Ok. Tenker det vanlige: Hvor er jeg? Hvem er mannen?, osv. Og ikke minst; har jeg driti meg totalt ut? Helt normalt.

Mens jeg lå og gruet meg til å måtte ta på meg kjole og høye hæler, og å finne veien hjem, må den fremmede også ha våknet. Jeg kjenner nå hendene hans begynne å stryke på meg. Han maserer puppene mine og kniper meg i brystvortene, og jeg blir, til tross for den voldsomme fyllesyken, enormt kåt.

”Jaja, what the hell”, tenker jeg. Jeg kan jo like godt få litt uttelling når jeg først har blitt med han hjem fra byen.

Vi knuller, og etter hvert stopper han, og begynner å slikke meg i stede. Ambisiøst, tenker jeg, men det funka. Det funker etter hvert veldig bra, og jeg kommer.

Idet jeg skal gå begynner han kleint nok å skulle utveksle nummer. Kjente jeg måtte le litt, hvor dum tror han at jeg er? Tror han jeg forventer at han skal ringe?

For sånn har det blitt. Hvis du tror det betyr noe at du har hatt sex med en gutt, så henger du etter. Jeg kjenner faktisk ingen jenter som forventer at en gutt skal ringe etter en hook-up.

Snarere tvert i mot.

Jeg tror til syvende og sist at hvis det er noe mer der, så vil det skje. Forhold er ikke utelukket bare fordi verden er mer seksuelt frigjort. Man må bare innse at det å ha sex med en person ikke nødvendigvis betyr at dere er skapt for noe mer sammen.

Jo raskere man gir opp å lete etter en kjæreste, og bare har det gøy i stedet, jo bedre. Personlig ser jeg på alle mine one-night-stands som morsomme minner, selv om jeg for øyeblikket er i et forhold.

En perfekt one-night-stand, i følge meg, skjer som på følgende måte:

Jeg møter en gutt som jeg har det gøy med, kanskje har vi en egen greie, en slags intern humor hele kvelden. Det skal i alle fall være moro. Når vi har dratt hjem for å ha sex, så skal det skje med én gang. Som min gode venninne Malin så fint formulerte det; det skal helst skje i taxien på vei hjem. Og selve sexen, det er vel unødvendig å påpeke at den skal være dødsbra? Det er jo hele vitsen. Du driter liksom litt i vedkommendes samfunnsfagkunnskaper i en slik situasjon, for å si det sånn. Det skal være vilt. Som om man har ventet på å ha sex i en menneskealder, og endelig har frie tøyler til å ta hverandre.

Så, når moroa er over, ser jeg faktisk helst at vedkommende jeg har hatt sex med stikker. I de fleste tilfeller, vel å merke. Av og til er det utrolig digg å ha morgensex også, men odsen er lav for at du har kapret en såpass bra fangst at du har lyst på samme person morgenen etter. Morgene er som regel kleine, så å våkne alene er langt bedre.

-Maria