Man hører det man vil høre

Av og til må man rett og slett bare høre det man vil høre. Jeg fortsetter historierekka mi med den perfekte historien.

Jeg var på besøk hos en kompis i Stavanger. Det var tidlig sommer og vi var ute på et lite brunt sted for å ta noen øll med venner av kompisen min. Det var torsdag. Utestedet var like dødt som Michael Jackson. Rett før vi var i ferd med å gå kommer de en hel vennegjeng brasende inn og setter seg ved bordet ved siden av oss. Jeg og kompisen min smilte til hverandre, og hadde tydeligvis samme tanke i hodet. Jeg følte meg litt daff etter å ha vært våken i nærmere 40 timer i strekk, men pressa meg heldigvis til å gå bort.

”Jeg setter meg litt her med dere”, sa jeg og satte meg ned. De smilte, og vi hilste. Fikk ekstra bra øyekontakt med den ene av jentene. Så jeg spurte henne om hva hun gjort i Oslo, hva hun hadde lyst å bli, etc. Det kommer ikke til å skje noe mellom meg og deg i kveld, fikk jeg sagt ganske tidlig, mens jeg smilte lurt til jenta mi. Til og med det at hun skulle slutte på Narvesen, var ikke nok for å overbevise meg. Så jeg sa at det ikke kom til å endre på synet mitt om at det ikke kom til å skje noe. Det hele var veldig lekent.

Etter å ha blitt venn med både guttene og jentene rundt bordet, ble det en liten pause der jenta prata med ei venninne. Jeg overhørte samtalen og fikk med meg at hun hadde leilighet rett borti strøket. Da slo jaktinstinktet mitt inn. Jeg reiser meg opp. Spør henne om hun skal bli med ut å ta en røyk. Hun svarer fort nei. Jeg sier ”Flott!”, og begynner å lede henne ut. Man hører det man vil høre.

Utenfor fortsatte pratingen få centimeter unna munnen på hverandre. Hun begynner å lure på hvor røyken min er. Jeg svarer at jeg ikke røyker, og at det bare var en unnskyldning for å få henne alene. Hun smiler, lurt.

-   Bor du langt unna eller?
-   Nei.

Lang pause.

-   Det er nå du skal spørre hvordan det.
-   Tihihihi, hvordan det?
-   Nei… du vet.. har du noe å drikke hjemme?
-   Nei.
-   En kul film eller noe god mat?
-   Nei.
-   Har du egentlig noe i det hele tatt?
-   Jeg har meg selv
-   Heh, ok. Er det den veien? (Peker og begynner å gå)

Hun kommer etter.

- Andy