mandag 27. desember 2010

Nei til stopp vold mot kvinner


La meg si fra med en gang: Jeg er for likestilling av kjønnene. Du kan til og med si at jeg brenner litt for det. Like rettigheter, like forutsetninger, lik verdi, osv. Og jeg kunne sikkert godt ha kalt meg feminist, dersom det fantes en klar definisjon av ordet. Problemet er bare at ordet er så oppbrukt og belastet, litt på samme måte som ordet "Gud" er. Det er ord man bruker, men som nesten blir meningsløse fordi folk tillegger ordene så forskjellige betydninger.

Det finnes fremdeles gutter med dårlig kvinnesyn, men det er så SJELDEN jeg møter de, at jeg, for å være helt ærlig, ofte glemmer at de finnes. ALLE gutter jeg kaller venner har et modent og bra syn på jenter. Det kan vi sikkert takke forrige generasjons kvinnekamp og feminisme for. Men MIN generasjons gutter er STORT SETT en gjeng med godgutter som respekterer jenter opp i mente. Problemet for mange er heller det motsatte, at de er så livredde for å "trå feil" at de ikke tør å vise jenter at de faktisk har lyst på de. Det finnes gutter som er så redde for å havne i rollen som "sex-trakkaserer" at de omtrent ikke tør å ta jenta i hånda når de hilser. Jeg tuller ikke.

Som de fleste menn blir jeg imidlertid ofte flau på mitt eget kjønns vegne. De kjipe guttene lager så mye lyd og gjør så mye UT AV SEG at bildet man kan få av gutter blir litt forskjøvet. Man husker liksom festen for han ENE kjipe som spruta øl på alle og ødela inventaret.

Når man leser om banking av ektefeller og drap på ekskjærester så er det menn som står bak. Men kampanjer av typen "Stopp vold mot kvinner" føles nesten litt provoserende for mange av oss gutter. Og jeg har lyst til å fortelle litt om hvorfor. Intensjonen bak er selvfølgelig bra. Mindre vold mot kvinner. Det er bare det at de ALLER ALLER ALLER fleste menn ikke banker damer. Så å "rette søkelyset" på "MENNS holdninger til vold mot kvinner" føles for mange menn ganske urettferdig. De aller fleste menn har SUPRE holdninger til jenter. Å dele ut løpesedler til menn med informasjon om at vi ikke skal banke jenter, føles, mildt sagt, litt stigmatiserende. Pluss at det egentlig reduserer jentene til passive ofre, uten mulighet til å gjøre noe med egen situasjon. Løsningen på problemet er liksom å håpe at psykopaten plutselig skal bli snill etter å ha lest en løpeseddel han fikk på gata, samtidig som man stigmatiserer et helt kjønn.

Og her er vi inne på noe viktig. Jeg tror det er to typer gutter som banker jenter. Den ene gruppa er psykopater. Og psykopater er det egentlig ganske vanskelig å gjøre noe med. Studier har vist at psykopater faktisk blir VERRE av samtaleterapi. Den andre gruppen er gutter som er så desperate etter å kontrollere den ENE jenta de har klart å kapre i livet at de gjør HVA SOM HELST for å hindre at hun forlater de. De er så blendet av det de TROR er kjærlighet, at de er bokstavelig talt LIVREDDE for avvisning. Det finnes mange desperate menn, men de aller aller aller fleste vil uansett hvor følelsesmessig ubalansert de er, aldri slå jenter.

Et annet tema som jeg tror de fleste gutter vil kjenne seg igjen i, men som det ikke alltid snakkes så mye om er vold mot menn. Vi gutter skal liksom "tåle" en viss grad av vold, mens det er nulltoleranse for vold mot jenter. Hvis jeg som gutt ble slått ned av en medelev på ungdomsskolen ble det kalt "knuffing". Det var på en måte implisitt at jeg kunne noe for det selv. Å antyde det samme om vold mot jenter er (heldigvis) totalt uakseptabelt. Og hvis en jente slår en mann, er det nesten "komisk", eller så er det "sikkert selvforskyldt".

Jeg har blitt slått i ansiktet med knyttneve av tre forskjellige jenter, alle gangene var det jenter jeg var sammen med, og alle gangene var det på grunn av sjalusi. Jeg skal innrømme at det er mer komfortabelt å bli slått av jenter enn av gutter. Men det er egentlig ingen unnskyldning. Til opplysning kunne det motsatte ALDRI ha skjedd, uansett hvor sjalu jeg måtte være i situasjonen.

Vold er ikke et "kjønnet" problem. Det er et menneskeproblem. Det handler om å reagere primitivt på usikkerhet.

Nulltoleranse for vold, uansett hvem som slår eller blir slått.

Synes du jeg er helt på jordet, eller er det noe sannhet i det jeg sier? Svar gjerne i kommentarfeltet.

-Andreas

16 kommentarer:

  1. Syns det er veldig bra det du skriver! Selv har jeg hatt en kjæreste i tre år som slo ofte, dvs. minst endel ganger i uken, om ikke daglig. Det var ikke noe gøy, Uansett, lærte mye av å leve i det der, men ser også at jeg i.l.a de årene kanskje gikk glipp av endel. Men er 24 år så får prøve å gjøre det beste ut av tida videre :)

    SvarSlett
  2. @Anonym: Du glemte å skrive om du er gutt eller jente?

    SvarSlett
  3. Fint skrevet. Det er enkeltmennesker som er problemet, ikke kjønn. Vold er uakseptabelt uansett. Håper jeg aldri kommer til å være i et forhold der sjalusi får ta så stor plass at vold kan virke som en løsning.

    SvarSlett
  4. Bra skrevet!

    SvarSlett
  5. Vold er ikke en løsning uansett hva. Kvinner som bruker vold er også et problem som blir større men her må man ta eget ansvar for den utviklingen. Jeg har aldri vært for vold men jeg har brukt vold for å komme meg vekk fra slosskamper. Med gutter og jenter som har slått meg. Men jeg tror ikke alle de har vært usikkre på seg selv. Hvis de er det hvorfor smile/le? Jeg kan hvartfall si jeg har aldri startet en slosskamp eller vært den som slo først.

    Bra blogg hvartfall!

    SvarSlett
  6. Jeg er enig med deg i mye av det du skriver! Jeg synes det er helt latterlig at det i det generelle samfunn ikke reageres på at en jente slår en gutt. Dette er selvfølgelig fordi en jente er (i de aller, aller fleste) tilfeller fysisk svakere enn en gutt. Dog er det i mine øyne ikke HVOR mye du skader den andre personen som er poenget, det er AT du skader. I det øyeblikket du slår noen, beviser du at du ikke kan snakke for deg. Mener JEG.

    SvarSlett
  7. Eddie sa

    Kjenner meg igjen her , jeg var ute sammen med eks kjæresten min på byen en gang, og i løpet av kvelden så begynte hun å holde hånda til en annen kar fra klassen sin. Husker jeg blei så utrolig sint og hadde lyst til gi henne en rett høyre, spesielt når hun spurte hva som var galt. Har aldri følt meg så sveket og ydmyket i mitt liv som jeg gjorde den kvelden !
    Heldigvis så er jeg utstyrt med en sperre, så jeg slo ikke. Hadde slått så hadde jeg vært feig og det er jeg ikke

    SvarSlett
  8. Jeg som skrev først her er gutt. Det var ikke sånn at det var kjempefarlig, selv om kløvd leppe og bli dyttet i bakken og sparket på også gjør vondt. Hun var ikke sterkere enn meg, men ca. like stor og tung (180cm/75kg). Når man ikke er forberedt så har det lite å si hvor sterk man er, F.eks. gjør man klesvask i sammen og plutselig blir sparket i gulvet har man lite å stille opp med enten man er gutt eller jente.

    Er en forskjell på hvordan man reagerer om det er jente som er voldelig eller om det er gutt. Er veldig forsiktig med å fortelle om det, og det har heller aldri blitt anmeldt/straffet, det psykiske helsevesenet som har hånd om henne har heller aldri nevnt anmeldelse, noe som umiddelbart hadde blitt gjort dersom hun var gutt.

    Men sånn er verden, og jeg har det egentlig veldig bra nå :)

    SvarSlett
  9. "Dem" finnes fortsatt på norsk...

    SvarSlett
  10. Dere hadde blitt overrasket over hvor mange kvinner som mener at andre kvinner FORTJENER å bli "banket litt vett i." Jeg er helt enig i at det ikke bare er menn som skal justere holdningene sine mot vold mot kvinner.

    Enig i poenget til hun som påpeker at det ikke er hvor hardt du blir slått, men AT du blir slått som teller. Det kan vel sies at de fleste ville opplevd det som utrolig krenkende..

    SvarSlett
  11. mann eller kvinne.

    SvarSlett
  12. Vi hører og leser om kvinner, utstyrt med voldsalarm, som har måttet leve på skjult adresse i årevis, med all den angst og usikkerhet dette måtte medføre. Man kjenner identiteten til den/de som er troende til å ville skade dem, men de får, i motsetning til kvinnene, lov til å gå fritt rundt i samfunnet, uten andre bevegelsesbegrensninger enn et besøksforbud hos den de terroriserer.
    Hvis ikke dette er å snu problemstillingen fullstendig på hodet, så vet ikke jeg. Vi må plassere ansvaret der det hører hjemme, uavhengig av kjønn. Ved å stemple kvinnen som offer, stigmatiserer samfunnet henne i det samme. Nå er det hun som bærer ansvaret. Mannen er løst fra sin byrde.

    Og en stygg sannhet er at det aller meste av vold er av menn mot andre menn. Og menn som ikke liker å bli banka opp er jo like latterlig som menn som blir banket opp av kvinner...

    SvarSlett
  13. Wow, du har et godt poeng! Har aldri tenkt på det på den måten før, men skjønner hva du mener..

    Bra skrevet!

    SvarSlett
  14. Cathrine:
    "...Men jeg tror ikke alle de har vært usikkre på seg selv. Hvis de er det hvorfor smile/le?"

    Nå kan jo faktisk smil/latter være en reaksjon på angst og redsel. Kanskje en vanligere reaksjon enn mange tror. Sier ikke det var det i ditt tilfelle, men muligheten er der.

    SvarSlett
  15. Dette var veldig fornuftig! Jeg synes også det er utrolig provoserende å høre at menn må "ta et oppgjør med egne holdninger" når det gjelder vold, og voldtekt for den saks skyld. Jeg har aldri blitt slått av noen kjæreste eller partner, og synes det ville være en nokså aparte opplevelse. Disse kampanjene er en fornærmelse mot min mann, mine sønner og alle andre gutter som ikke slår. OG, det endrer ikke en som slår å lese en løpeseddel! Bra innlegg!

    SvarSlett
  16. Takk! Og stas med prominent besøk på bloggen. Håper du blir fast leser, Elin Ørjasæter.

    SvarSlett