Å kunne dele noe med venner, og samtidig være hundre prosent komfortabel på at det blir mellom dere, synes jeg, er en av de beste følelsene som finnes. Det er vel ingen tvil om at det er viktig med venner, men det er lurt å vite at det alltid er to sider av en sak. Vennene dine behøver slettes ikke være de beste vennene en kan ha. Personlig mener jeg at folk generelt ikke tenker nok på hvem de omgås, og hvordan vennene faktisk påvirker dem.
De fleste jeg kjenner henger fortsatt med de samme folka som de gjorde for ti år siden. Og jeg regner med du allerede vet om alle de positive tingene med det. Derfor tenkte jeg å skrive litt om de negative.
Det er omtrent ett år siden jeg begynte å bli veldig nøye på hvilke personer jeg lot komme tett innpå meg. Her prater vi om hvem jeg deler alt med, hvem jeg går på byen med, hvem jeg henger med på skolen etc. Dette året har også vært det året jeg har vokst mest som person.
Tingen er at man veldig ofte blir formet av vennene sine. Etter mine erfaringer med andre sine personers vennegjenger (min egen har faktisk alltid vært ganske ”liberal”), har vennene en tendens til å holde hverandre igjen. De vil ikke at du skal forandre deg. Naturlig nok vil de at du skal ha samme posisjon i flokken som du alltid har hatt. Derfor vil et hvert forsøk på å forandre seg ses på som rart og truende mot de andre, som gjerne føler de mister litt av sin verdi i gruppa.
På motsatt side har en vennene som gjør at du automatisk forbedrer deg som person. Vennene som du må strekke deg for å holde følge med. Vennene som ikke er egoistiske. Som lærer deg nye ting. Er empatiske. Introduserer deg for mange nye og hyggelige folk. Som vil ditt beste og faktisk mener det.
Dersom en vil gå inn for å bli en bedre og mer sosial person er det ekstremt viktig at du er klar over hvordan vennene dine påvirker deg. Både de positive og negative sidene.
Personlig liker jeg også å ha venner i forskjellige sosiale grupper. Dersom man kun har venner fra ett spesifikt miljø, vil man ofte kun få ett perspektiv på forskjellige ting.
Og husk: Å få deg nye venner er som å starte helt på nytt. Folk vet ikke hvordan du er og hvilken posisjon du vil ha når du kommer inn i gruppa.
Må også unnskylde den dårlige flowen min i skribleriene mine om dagen. Har blitt for mye logisk mattematikk-tenkning i det siste.
Har du venner som du føler holder deg igjen?
- Andy
Du har så rett så rett Andy. Man skal velge sine venner med omhu og en variert omgangskrets er alfa og omega :)
SvarSlettJa! De har jeg flere av. Vil ikke helt kvitte meg med de heller. Men ser poenget.
SvarSlettDette stemmer. Men noen ganger (og ganske ofte) må man også se på hvordan man selv er som en venn, før man begynner å kutte ut kontakten med en hel haug med mennesker. Er du den som forventer å bli invitert til en masse arrangementer hver helg, eller tar du initiativ til å starte noe selv? Introduserer du dine nåværende venner til andre du mener de kan ha GODT av å bli kjent med, eller forventer du alltid at vennene dine skal ha noen å introdusere deg til?
SvarSlettDet var ikke før inntil nylig (siste tre-fire månedene) at jeg har blitt mer bevisst på hvordan jeg behandler mine egne venner. Det finnes selvfølgelig også de som bare ringer når de vet at du selv skal noe, og som ellers aldri lar høre fra seg. Men jeg mener at før du først har sett på deg selv som en venn, ikke klarer å skille ut disse, fra venner som bare vil ditt beste.
- Ha en fortsatt ananasfylt finkveld videre :)
Enig med ananas, det blir feil å kutte ut noen venner om du selv er dårlig til å ta initiativ.
SvarSlettJeg personlig syns det er SYKT når jeg møter folk som har vært venner over AGES. Dette kan være både bra og dårlig, om du la oss si er i en gjeng som holder deg tilbake som nevnt så gjør du ikke annet enn å stagnere.
Det positive er at de fleste "gode" folk merker om du selv er i samme liga.
Det eneste kjipe er at de ikke vokser på trær :)
man bør jo ikke være for nøye, man må jo være litt medmeneskelig og inkluderene og syntest jeg
SvarSlett