Om vennskap og håpløse forelskelser

"Faen, hun er jo dritheit! Hvorfor prøver du deg ikke?"

Typen som hadde festen (la oss kalle ham Arne) trakk på skuldrene.

"Vi er bare venner..."

"Jaja, da så!"

En time senere fant han oss i et mørkt hjørne av lokalet. Da han så at vi satt og klina var det som om lufta gikk ut av ham.


***
En av de aller vanligste henvendelsene vi i Gode Vibber får høres slik ut:

"Hei GV! Jeg er en gutt som kjenner en jente jeg har vært forelsket i det siste året. Vi er veldig gode venner og kan snakke om alt, men hun vet ikke hva jeg føler for henne. Hver gang hun har blitt dumpa av en type kommer hun og gråter på skulderen min... jeg vet at hun egentlig hadde hatt det mye bedre med meg enn med de drittsekkene hun pleier å date, hva kan jeg gjøre for å få henne til å innse at det hun leter etter har vært rett fremfor nesa hennes hele tiden?"

Bare så det er sagt: Vi føler med deg. Jeg tror vi har vært der alle sammen... og derfor vet vi hvor viktig det er å hjelpe deg til å lære av situasjoner som dette slik at du slipper å havne i dem. For alle som har det minste snev av peiling på hvordan sjekking fungerer bør det nemlig lyse ALARMSIGNALER når man leser det overnevnte!

Først og fremst: FÅ UT FINGERN OG PRØV DEG!!! All fornuft tilsier riktignok at det er for sent... sannsynligvis har hun begynt å se på deg som en venn, siden det er det du har oppført deg som det siste året. Det å plutselig skulle betrakte deg som en potensiell kjæreste kan ofte bli ganske så weird for henne, litt som om broren hennes plutselig skulle prøve seg. Som jenta i historien over sa da jeg spurte henne om hvorfor det aldri hadde blitt noe melleom henne og Arne: "Arne? Han er jo bare en venn, jeg er jo ikke tiltrukket av ham!"

Dette til tross for at hun i sin tid hadde truffet ham på byen og gitt ham nummeret sitt... det var slik de ble kjent.

Hvor var det Arne dreit seg ut? Problemet til folk som Arne er at DE IKKE HAR NOEN PLAN! De VET IKKE HVA DE SKAL GJØRE når de treffer en person de liker! Isteden satser de på å tilbringe så mye tid som mulig men vedkommende mens de håper på at "noe" skal skje... de tar ikke initiativ, og de flørter ikke. De har ikke skjønt at det finnes subtile måte å ta initiativ og teste interesse på. De har rett og slett ikke skjønt "sjekking" (selv om de ofte er overbevist om at de har skjønt alt som er å skjønne). Det er ingen skam i det... hvorvidt man har "skjønt sjekking" eller ikke er stort sett helt tilfeldig, et resultat av hvilke kamerater og mannlige rollemodeller man har hatt da man vokste opp. Men i alle fall:

Resultatet blir at de som regel ender opp med å bli en venn istedenfor en kjæreste. For all del, noen ganger prøver de seg også... men det kommer som regel altfor sent, altfor forsiktig og på feil måte. De treffer jenta og blir interesserte, men de flørter ikke og tar ikke initiativ, de oppfører seg som "en venn"... og så en dag ber de henne plutselig med "på date".

Men så kommer det aller verste: Selv om forespørselen om date blir avvist, eller selv om det av andre årsaker burde være åpenbart at personen de er interessert i ikke er interessert tilbake (se dette innlegget for mer om akkurat det) fortsetter disse stakkars, romantiske menneskene å håpe. De fortsetter å håpe på at "noe" skal skje, på at den andre skal skifte mening eller plutselig legge merke til dem. Hvor mange sangtekster og filmer er det ikke laget om folk i denne situasjonen som får personen de har drømt om til slutt?

Virkeligheten er dessverre som regel en ganske annen. Hvis en person ikke er interessert nå, er sannsynligheten ganske så liten for at vedkommende blir det i fremtiden. Det beste man kan håpe på er stort sett at en person som er "på vippen" skal lande på riktig side. Ofte er det dessuten slik at gutten/jenta som er objekt for forelskelsen bruker den til å nærmest utnytte stakkaren som er forelsket (får ham til å gjøre tjenester, kjøre henne og venninnene på fest osv.)



Hva skal man gjøre dersom man befinner seg i en slik "ulykkelig forelskelse?" Det DUMMESTE man kan gjøre er ihvertfall å sitte å vente, å være "trofast" mot forelskelsen sin ved å ikke se etter andre muligheter. Det er sunt for deg å treffe andre, for da ser du om det virkelig var vedkommende som var så spesiell... eller var det kanskje ønsket om en kjæreste eller frykten for å være alene som spilte deg et puss? Det at vedkommende får vite at du holder på med andre vil dessuten være det mest effektive du kan gjøre få å fange interessen deres (i tilfeller hvor vedkommende har vært på vippen, i alle fall... er det null interesse har det selvsagt ingen effekt.)

Så, som sagt: Dersom du ikke har prøvd deg på vedkommende, så gjør det... og dersom det ikke går veien blir du nødt til å glemme henne/han. Bryt kontakten og kast alt vedkommende har tatt på. Slett vedkommende fra Facebook... du har ikke godt av å sitte å snoke på profilen hennes/hans. Forklar hvordan du føler og at du ikke er sur på vedkommende, men at du faktisk trenger å gjøre det du gjør for å komme over forelskelsen din.

(Her skal det nevnes at gutter og jenter ofte opplever forskjellige reultater når de "prøver seg" i denne situasjonen... gutter vil ofte få "kan vi ikke bare være venner?" mens jenter ofte vil oppleve at gutten er interessert i sex men ikke noe mer. Det siste kan dere lese et innlegg om her)

Konklusjon: Gjør deg selv en tjeneste og si nok er nok til den håpløse forelskelsen din. Gjør deg selv en tjeneste og lær deg å flørte og å ta initiativ slik at du ikke havner i samme situasjon en gang til. Gjør deg selv en tjeneste og kom deg ut og treff andre... og hvis du ikke synes det er så lett å treffe andre, så trenger du å lære hvor og hvordan du skal gjøre det, for det er faktisk et spørsmål om kunnskap.

Jeg trengte en time fra jeg møtte jenta i historien over til vi satt og klina... Arne brukte et år, og han kom aldri så langt. Det er ikke fordi jeg er en bedre mann enn Arne, snarere tvert imot... det er fordi jeg fikk ut fingern. (Arg... må... motstå... fristelsen... til åpenbare ordspill... om jenter og begrepet "få ut fingern"...:D)

For all del, det er ikke alle jenter jeg møter som er interessert i meg heller... sånn er verden, folk har forskjellig smak.

Men det som ihverfall er sikkert er at de rimelig raskt oppdager at jeg ikke er hypp på å være noen venn.

- Sondre (ikke hypp på å være venner)