Pickuplines, sjekketriks og det der.

Det er noe litt morsomt med ordet "pickuplines", eller "pickup" generelt. I ordets betydning, man plukker opp noen eller noe altså. Sjekketriks og "pickuplines" skal være et verktøy, som en spade, som skal "skuffe opp" de vi bruker dem på, som om det alene skulle vært nok.. Tingen er bare, hvor mye får man med seg med en uferdig(eventuelt ødelagt?) spade?

Jeg føler at de sjekkerådene som er mest vanlig og hverdagslige som gutter sprer rundt seg samt de rådene og triksene som man kødder rundt med som man ler av, men som man fortsatt tenker på som "vel, dette er de enestre triksene jeg vet om, så hva annet skal jeg gjøre?", tilhører steinalderen.

Faktisk har de ikke kommet så langt som steinalderen en gang, jeg begynner å tro at språk i det hele tatt har ødelagt den naturlige sjekkingen for oss(men som igjen har gitt oss muligheten til å artikulere erfaring og visdom slik at vi kan lære bort våre oppdagelser og da reparere skaden), og vi prøver å løse problemene med mer snakk. Jeg har dette, jeg kan gjøre det og det, jeg er sånn og sånn, du må jo FORSTÅ at jeg er en catch, hører du ikke hva jeg sier kvinne?!

Hvor langt kommer vi med ord alene? Fungerer alle sjekketriks bare i kraft av deres egen magi, eller trengs noe mer?

"Vær deg selv, vær selvsikker". Dette er også ganske vanlige tips. Helt ærlig er jeg helt enig med de, man SKAL være seg selv(hvem andre skal man være?), og det hjelper MASSE å være selvsikker. Men jeg tror ikke jeg er den eneste som har hatt problemer med å si "ok, det er sånn det fungerer ja, da gjør jeg det..." også sette de ut i praksis etterpå.

Det er HELHETEN som er viktig. Det gjelder å være, eventuelt bli til, en kjekkas; man må kunne se an konteksten slik at man gjør de riktige tingene til den riktige TIDEN, og man må komme seg ut døra og få ting til å skje; ikke prøv å lure deg selv ved å ta en snarvei gjennom magiske setninger i fylla. Make shit happen.

- Lars