Litt romantikk på litteraturhuset

En dag i sommer var jeg en tur på Litteraturhuset i Oslo for lese litt, for å få litt avveksling fra leiligheten. Etter å ha sitti der et par timer i min egen verden ser jeg en ganse søt jente som har satt seg ikke så langt unna meg og som leser et magasin.. Hmm...

Innimellom så ser jeg at hun ser litt bort på meg (3-4 ganger kanskje på ca en halvtime), og da jeg fikk øyekontakt med henne smilte jeg et lite sidesmil med lukket munn, og hun smilte tilbake før hun brøt øyekontakten. Dette skjedde to ganger, så interessen var absolutt der. En nysgjerrighet som er et godt utgangspunk om man vet hva man skal gjøre videre der i fra.

Ikke så lenge etter var jeg sliten av lesinga, og jeg hadde fått lest det jeg hadde planlagt, så jeg følte for å dra hjem igjen. Men før jeg gjorde det så måtte jeg jo så klart hilse på den søte piken først. Jeg har lovet meg selv at jeg ikke skal la slike gylne øyeblikk svinne hen til bare fantasien, jeg så og si hater følelsen og tankene om "what could have been".

Det satt to karer ganske nærme henne på den ene siden, også var det littegranne plass på den andre siden av henne. Hun satt ganske nærme enden av sitteplassene. Siden hun satt hadde det vært for skummelt og rart om jeg ikke satte meg ned selv før jeg hilste, det hadde vært vanskelig for henne å forholde seg til meg om jeg stod hengende over henne. Så jeg bestemte meg for å posisjonere meg deretter.

Jeg gikk ganske rolig opp og satte meg ved siden av henne. Tanken nå var å være mest mulig tillitvekkende og søt/romantisk, samtidig lowkey, da omgivelsene rundt tilnærmingen min (offentlig plass og folk nærme) kunne være ubehagelig for henne; jeg kunne ikke på forhånd vite hvor komfortabel HUN er med sosial spenning.

Så ja, jeg satte meg rolig ved siden av henne, smilte og sa et "sjenert" hei, hvor hun sa hei tilbake og smilte. Siden vi alt hadde fått øyekontakt og smilt til hverandre fra før av var jeg ikke helt ukjent for henne, noe som var et stort pluss, det var ikke noe "overveldende sjokk" å se meg komme opp. Muligheten lå i lufta fra før av, selv om det kanskje ikke blir realisert så ofte.

Replikken min etter hei var (sagt litt søt og sjenert), "Øhm.. Jeg så at du kikket litt bort på meg, og jeg syntes du var veldig søt, så jeg kunne ikke med god samvittighet gå herifra uten å hilse på deg."

Hun smilte og svarte veldig fort, "å, så hyggelig, jeg heter XXX" og gav meg hånden til å hilse på.

Vi småpratet litt videre om hva vi leste på, hvor vi var ifra osv. Typisk småprat bare for å bli litt bedre kjent og da komfortable med hverandre.

Etter hvert så sa jeg, "Menneh.. Jeg må stikke nå, jeg var egentlig på vei til å gå.. Men det hadde vært koselig å ta en kaffe sammen en dag".

Da kom kveldens nedtur: "Å, ja.. Men jeg har kjæreste... Hvis det var det du tenkte på.."

Meg - Hmm, det passer meg dårlig.. (Ser litt "selvironisk tenkende" ut) Kjipern, men jeg er hvertfall fornøyd med at jeg tok en råsjangs.

Henne - Men hadde det ikke vært for det så hadde det vært koselig!

Meg - Mhm =) Men det var hvertfall hyggelig å hilse på deg. Hadet bra!

Henne - Hadet!

På en måte var jeg litt skuffa over at jeg ikke fikk telefonnummeret eller til en date, men siden hun hadde kjæreste er det lite en kan gjøre. Noen ganger må man ta noen sjanser, og man kan ikke klandre seg selv for faktorer en ikke kan kontrollere. Det er en seier i seg selv å bare prøve, og ikke minst i å se reaksjonene til jentene når man hopper i det. Det er rett og slett bare god stemning, og søte jenter er det overflod av i verden uansett.

- Lars