Små skritt, store hopp, og ... zen!

Er det noe poeng å ta små steg i riktig retning? Er det ikke bedre å bare ta et skikkelig skippertak og hoppe i det og håpe det beste? Har små endringer egentlig noe å si i "det store bildet"?

Jeg leste en historie en gang om en zen-munk. Selv om poenget med historien kanskje er noe helt annet, så sier den noe om små steg kontra store. Historien går ca sånn: En munk møter en dag en dame som går og drasser på ei geit. Hun gir ham følgende mørke dilemma:

Enten må han a) drepe geita, b) ha sex med dama, eller c) drikke et glass vin. Alle tre er strengt forbudt etter munke-løftet.

Munken tenker følgende: Om han dreper geita skaper han både lidelse for geita og dama. Hvis han har sex bryter han mange års sølibat. Å drikke et glass vin føles som et lite brudd i forhold. Så han bestemmer seg for å gå for det "lille bruddet" og drikker vinen.

"Det var jo ikke så ille" tenker han. "Jeg kan egentlig ikke skjønne at å drikke vin burde være forbudt for munker. Og nå når jeg uansett har brutt løftet, kan jeg liksågodt ta et glass til". Så munken drikker opp hele vinflaska og blir etterhvert så full at han ender opp med å både ha sex med dama og drepe geita. The End.

Min tolkning av moralen i historien (ut over at alkohol er skumle saker): Hadde munken valgt å gjøre noe skikkelig drøyt, som for eksempel å drepe geita, så hadde det vært så utenfor det han vanligvis gjør, at det antageligvis hadde blitt med det ene regelbruddet. Men fordi endringen er så liten og "uskyldig" får det store konsekvenser lenger ned i løypa. Små endinger får store konsekvenser.

Du kan sammenligne det med to parallelle linjer. En ørliten gradsforskjell på en av linjene merkes ikke i begynnelsen, men etter en stund vil avstanden mellom linjene være enorm. Med andre ord: Hvis du endrer en LITEN detalj i vanene dine er sjansen større for at endringen varer, pluss at endringen får store konsekvenser på sikt.

Hvis du leste Sondres treningsguide (Sondre er forøvrig den eneste av oss gutta som trener jevnlig. Vi andre er så umuskuløse at vi nesten ikke klarer å stå oppreist), så understrekte han viktigheten av å lage et program som er så "lett" at det er gjennomførbart. Hjernen vår liker ikke for store hopp. Hvis du for eksempel bestemmer deg for heretter å være supersosial og snakke med ALLE jenter du møter, kommer det høyst sannsynlig til å vare et par uker, før du går rett tilbake til gamle vaner. Hvis du derimot bestemmer deg for å gjøre SMÅ forandringer, som å dra ut på byen LITT oftere, ta kontakt med LITT flere jenter, så er sjansen mye større for at endringen blir varig. Og lenger ned i løypa vil forskjellen være ENORM. Det viktigste er ikke hvor drastisk endringen er, det handler om hva endringen REPRESENTERER for selvbildet ditt.

Ved at du ser på deg selv som "en som tør å snakke med jenter iblant" får du plutselig større valgmuligheter. Hvis du i forhold til trening ser på deg selv som "en som pleier å trene iblant" er det en enorm forskjell fra å være en som "aldri trener". Og i tilfellet med zen-munken var endringen fra å være en som "aldri bryter munkeløftet" til "en som bryter løftene iblant" nok til å sette han avgårde i en helt annen retning.

-Andreas