Vilde - Hvordan jeg ble hekta på systematisert sjekking

Det er mange måter å fortelle min historie på. Ofte pleier jeg å fortelle om hvordan jeg var FØR jeg oppdaget at "dette med jenter og sånn" var noe som kunne læres. Om hvordan jeg sleit, om hvor frustrerende det var at jenta jeg var avstandsforelska i likte gutter som var en HELT annen type enn det jeg var. Om nederlag etter nederlag. Om hvor ydmykende det føltes å svare hver gang noen spurte meg "Hvorfor har du ikke kjæreste, Andreas?"

Eller jeg kan fortelle om hvordan jeg bestemte meg for at faen heller, det her skal jeg klare. Om hvordan jeg leste ALLE bøker jeg kunne oppdrive om emnet. Om hvordan jeg aktivt søkte ut kompiser som var flinke med jenter for å kunne modellere dem. Om hvordan jeg dro ut på byen edru hver kveld, uker i strekk og hver eneste helg i mange, mange år for å teste ut teori.

Men denne gangen skal jeg fortelle en slags gladhistorie. Det er historien om FØRSTE gang jeg virkelig fikk bevis for at en bestemt sjekkemetode virkelig fungerte i praksis. Jeg hadde testet ut mye rart, alt fra "Speed Seduction" til "Razorjack Method". Når jeg tenker på det nå blir jeg faktisk skikkelig flau. Jeg lover å fortelle om et par av disse metodene i senere artikler, og hvorfor de er oppskriften på trøbbel. Men denne gangen hadde det kommet en ny fyr på banen. De av dere som har lest The Game kjenner til metoden hans, Mystery Method. Når man leser The Game kan man fort få intrykk av at hele PUA-miljøet nærmest ble startet av Mystery og Style (Neill Strauss), og at de andre "sjekke-guruene" stort sett kom etterpå. Men jeg var en del av miljøet allerede i 2001, det vil si lenge FØR Neill Strauss kom på banen. Og miljøet var allerede temmelig stort. Og mye har heldigvis skjedd i etterkant. Sjekking, beskrevet i The Game er egentlig en forvridd versjon av sjekketeorien sånn den så ut i 2005. Som du kanskje har fått med deg i tidligere innlegg, er jeg motstander av veldig mye av rådene som gis i PUA-miljøet generelt, og i The Game spesielt.

Men innlegget i dag, er faktisk en hyllest til nevnte Mystery Method. Det var nemlig den første metoden jeg virkelig begynte å få resultater med.

Fast rewind. Vi befinner oss nå på en undergrunnsfest i Pilestredet. Aphex Twin pumper, dvs trommer, ut av høytalerne, og lokalet er fullt av wannabe-hippie-vestkantjenter, og litt-for-hippie-østkantjenter. Og jeg var fast bestemt på å teste ut sjekkemetoden til sjekkemiljøets nye hot-shot, Mystery.

For det første, metoden hans er unødvendig komplisert. Og den er unødvendig kontekstbasert. En av de store fordelene med en så rigid modell er dog at den gir utøveren en ganske trygg ramme. Du vet NØYAKTIG hvor i planen du er, og du vet nøyaktig hva neste steg er og hva det er meningen du skal gjøre. Og det var det som var så revolusjonerende for meg denne kvelden. Modellen gikk fra A1,A2,A3, over i C1,C2,C3 og til slutt over i S1,S2 og S3. Jeg hadde bestemt meg for å følge modellen slavisk denne kvelden. Jeg og en kamerat kom i prat med to jenter, hvor jenta jeg ville ha var en slank, modellpen fotokunststudent. Vilde.

Nå er jeg nødt til å komme med en liten disclaimer. De tingene jeg gjorde da er ikke ting jeg lenger anbefaler, fordi det er andre ting som fungerer mye bedre. Og det er ikke ting jeg nødvendigvis synes er etisk riktig eller er stolt over.

Men etter boka skulle jeg ignorere jenta jeg likte, og samtidig komme godt overens med venninnene. So far so good. Neste steg var å vise henne at jeg ikke var interessert, samtidig som jeg senket verdien hennes: "Jeg liker toppen din veldig godt. Men du burde hatt en annen øyenskygge. Man skal egentlig ikke matche sminke og klær". Selvbildet hennes datt sammen som et korthus. "Skal man ikke?"

Jeg kunne nå gå over i neste steg, A3.

I dette steget skulle man snakke med jenta og finne noe man kunne vise interesse for, utenom utseende hennes: "Hva studerer du?". Igjen fungerte alt etter boka. Hun ble lettet når jeg viste interesse for fotostudiene.

Fast forward. C1, C2, C3. Vi er på nachspiel. Hun foreslår at jeg kan sove i hennes seng. På dette tidspunktet er det at følgende monolog utspiller seg i hodet mitt:

"Takk Gud. Takk Mystery. Takk PUA-miljøet. Metoden funker. Uansett hva som skjer i kveld, det her kan jeg få til flere ganger. Farvel avvisninger. Farvel ydmykelser. Farvel ensomhet"

Du kunne sikkert ha lagt til "Farvel selvrespekt" og "Farvel normalt syn på jenter" også. Men sånne ting var virkelig ikke prioritet på tidspunktet. Jeg var bare glad for at jenta jeg hadde møtt virkelig viste interesse for meg. Senere skulle jeg oppdage at denne typen interesse stort sett er valideringsbehov fra jenta. Med andre ord rent egobasert. Men det er ikke poenget i denne historien. Poenget var at jeg var hekta. Hvis jeg kunne følge metoden slavisk og få konsistente resultater var jeg i syvende himmel.

S1. Hun fortalte at hun aldri pleide å ha sex første kvelden, og ikke ville at denne kvelden skulle bli noe unntak. Jeg sa at det gikk helt fint. Jeg snudde meg rundt og la meg til å sove. S2. Hun kysset meg på halsen. "Vi må sove" fortsatte jeg og smilte. Hun rev meg rundt og la seg over meg. S3.

-Andreas (fremdeles i syvende himmel, men følger heldigvis ikke modeller like slavisk lenger)

Har du erfaringer med systematisk sjekking? Fortell i kommentarfeltet.