Jeg vet hvordan det er. Du står halvveis vendt mot bordet med alle vennene dine og halvveis mot jenta du syntes var interessant. Det rykker i beina. Du har lyst å bevege deg. Du føler det er noe som holder deg igjen. Ser rundt deg for å forsikre deg om at du faktisk ikke er lenket til bordet. Den store stygge ulven i dette tilfellet, er hodet. Selv om kroppen din mer enn gjerne beveger seg bort for å hilse på denne frøkenen, stopper hodet ditt deg.
Vær ærlig med deg selv nå. Hva er det verste som kan skje? Okei... Selvfølgelig kan jenta du nå sikler på bære en svær bombe under klærne og drepe deg og alle rundt deg om du på en eller annen måte skulle få henne sinna. Sjansen er heldigvis veldig liten.
Personlig liker jeg å se på det logisk, med litt enkel sannsynlighet involvert. Det verste som kan skje er at du blir avvist. Strengt tatt er dette feil, men ettersom sannsynligheten for at noe annet skjer er minimal, bruker vi det som et utgangspunkt.
Mens vi er inne på emnet kan jeg jo fortelle om det verste som har skjedd meg. Før Gode Vibber, altså før jeg fant ut at man kan oppføre seg normalt og samtidig sjekke jenter, tullet jeg og noen kompiser litt rundt i gatene med en ganske så fæl åpner som jeg faktisk bare har prøvd to ganger. Kjapp innføring: Man skulle gå opp til ei tilfeldig jente på gata og spørre om hun var singel, for så å kysse henne. Første gangen jeg prøvde det husker jeg ærlig talt ikke hva som skjedde. Jeg fikk ikke kysset i alle fall. Tingen er at neste helg fikk kompisene mine overbevist meg en gang til om å prøve det igjen. Dette var jo tross alt den magiske pilla... (eller ikke) Lettlurt som jeg er gikk jeg nedover gata til jeg så ei jente som så søt og yndig ut. Mannet meg fort opp, gikk mot henne og spurte om hun var singel. I det spørsmålet gle ut av munnen min svarte hun: "Og nå skal du kysse meg?" Hun holdt allerede på å flire seg i hjel. "Det gjorde du sist helg også!" Begge to slet virkelig med å holde seg på bena i latter. Kompisene mine, som tidligere stod noen meter bak meg, lå nå på bakken.
Det er det verste som har skjedd meg. Og det var ærlig talt mer morsomt enn fælt. Har du noen gang blitt avvist selv? Var det virkelig så ille? Kanskje det var litt ille, men var det så ille at du har tenkt å eliminere muligheten til å bli kjent med nye jenter, utenfor vennekretsen din, i evig tid? I mine ører høres det i alle fall ganske håpløst ut.
I tillegg kan det være en idé å tenke på det du har å vinne på å gå bort til ukjente. Så lenge du er normal, høflig og ikke kommer på et totalt fucked opp tidspunkt er sjansen minimal for at du blir avvist. Tingen er at jenter, som regel, er ute på byen for å treffe gutter de også. De kunne ha blitt hjemme, drukket billigere øll, sluppet å gå med høyhælte sko, sluppet all sminken, hørt på akkurat den musikken de ville og prata om akkurat det de ville. Men fortsatt, går de på byen. De vil treffe gutter. Rettere sagt: de vil treffe kjekke gutter.
Så, for å komme til poenget. Hva har du å vinne? (Liker egentlig ikke "Hva du har å vinne", men det får gå). Du kan få ei ny venninne, du kan få en ny kjæreste. Alt av muligheter er egentlig åpne. Det er vel bare en måte å finne ut hvor akkurat dere to ender opp?
Strengt tatt er det vel en "vinn-vinn"-situasjon. Den første som greier å gå bort til noen de ikke kjenner, uten å lære noe som helst, erklærer jeg herved HELT. Eller bare steindum...
- Andy
Denne artikkelen trengte jeg å få slengt i hode! Takk!
SvarSlettTar denna til etterretning;) Som jente er det også greit å huske på at man helst "vinner" i forsøket på å bli kjent med nye folk/gutter, sånn at det blir litt lettere og gjøre nettopp det.
SvarSlettUtdrag fra idag:
SvarSlettJeg så ei søt jente som satt og spiste sushi på en benk.
Hun var pen i mine øyne, og hadde noen søte fregner.
Jeg gikk forbi henne, men snudde og stoppet opp foran henne.
Hei "dette er utrolig random, men jeg måtte bare si at jeg syns du er søt"
Hun:Jeg har snakket med deg før, og du sa akkurat det samme...den linja begynner å bli gammel. Sa hun med en sur og gretten tone.
Jeg begynte å le inni meg samtidig som at hun veivet meg vekk, skjer med en slik oppførsel på dagtid? :)
Antar at noen jenter ikke fortjener å få oppmerksomhet.
@ Romeo:
SvarSlettHadde du sagt det tidligere da? Eller.. uansett da. Det hørtes ut som DET skrekkscenariet. Neste verre enn Andys.
Først for å bli HELT! :D
SvarSlettHaha.. jeg liker de skitne bildene deres.
SvarSlettJeg har sagt det før og sier det igjen, 0330-gutta, DERE er bedre enn all form for terapi.
SvarSlettJeg har sendt denne bloggen videre til veldig mange kompisser de siste årene til en del som VIRKELIG har trengt et spark både foran og bak. Og det har faktisk hjulpet dem så siiiinnsyyykt. :) (De trodde først at dette er some secret-magic-shit, inntil de innså at dette er noe alle kan utbedre hos seg selv) All credd gutta og god helg! :)
_Det verste som kan skje_ er at du får nummeret til jenta, og dere møtes et par dager etterpå. Etterhvert som dere finner tonen, drar dere hjem til deg, men akkurat da stemningen er på topp kommer en av gjestene til de andre i kollektivet drita full ramlende inn døren, bytter musikk, blåser ut stearinlysene og påstår at "dette har han rett til å gjøre". Dere blir begge helt satt ut, og jenta bestemmer seg for å gå.
SvarSlettFyllefanten unnskylder seg dagen etterpå og du gir han så mye kjeft han aldri før har fått i hele sitt liv, men det forandrer ikke det faktum at _hun kommer aldri noengang på besøk igjen_.
Det (nest) verste som kan skje er at du integrerer så mange positive kvaliteter at jenter sjekker deg opp, og du har såpass mye teori innabords at du er fullstendig klar over at jenta antagelig er over gjennomsnittlig interessert siden hun ikke bare kommer bort, men også investerer _mye_ i samtalen og i mange tilfeller tar initiativ til fysisk kontakt. Så setter hjernen seg på bakbeina og bare ser på, mens sjansen fisler ut i ingenting og jenta blir sur og forsvinner fordi hun føler seg avvist.
SvarSlettPå vei hjem kommer såklart etterpåklokskapen for full stim, men den grå massen mellom øra nekter tydeligvis å ta til seg lærdommen og det samme gjentar seg neste helg. Og neste helg, og neste helg, og neste helg ...
Hei! Dette er nok egentlig et spørsmål som er urelevant til dette innlegget, men jeg kjører på likevel!
SvarSlettJeg er ei jente på 21 år, og jeg har en samboer. Nå er det slik at de aller fleste venninnene mine er single. Jeg liker fortsatt å være med dem ut, og da er det ikke alltid kjæresten min er med. De gangene blir jeg ofte "forlatt" litt utpå kvelden, når de fleste jentene har funnet seg hver sin gutt. Når jeg begynner å vurdere å gå hjem pleier det ofte komme bort en gutt (eller jeg kommer i snakk med en tidligere på kvelden). Jeg sitter alltid med samme følelse. "jeg bør fortelle at jeg har samboer", men jeg klarer ikke å få dette inn i samtalen på en naturlig måte. De gangene det har kommet opp (noen gutter spør direkte om man er singel) så forsvinner de med en gang! (Eller forslår at jeg skal være utro) Noe som gjør det enda kjedeligere å fortelle dem det, fordi jeg liker å prate med nye mennesker, selv om jeg har kjæreste. Har du noen tips? eller er jeg egoistisk som "bruker opp" sjansene deres på å finne seg en jente? Burde jeg bare holde meg hjemme/stikke hjem når jeg blir alene?
Jeg er lei av å føle at jeg gir falske forhåpninger. Jeg er også lei av at "ingen" gutter kan sette pris på en god samtale fordi det ikke fører til sex.
Sjekk ut jentebloggen vår: usminket.no
SlettDer svarer vi på spørsmål fra jenter og skriver om hvordan gutter fungerer.
Angående problemstillingen din så mener jeg at dette er noe du selv må avgjøre. Hva som er etisk riktig eller ikke kommer helt an på dine personlige verdier, hvilke kjøreregler dere har i forholdet deres, osv. Vi sitter ikke på noen fasit i forhold til det.
Hvis du spør hva jeg personlig ville ha gjort i samme situasjon, så er svaret at jeg ville ha vært ærlig med guttene om at jeg gjerne vil prate, men at jeg har kjæreste.