I Norge er det vanlig at man befinner seg i en jobb hvor det kreves en viss dresskode. Resultatet av dette er at majoriteten kler seg i; V-hals genser, skjorte og jeans. Denne bloggposten kommer til å handle om hvordan du skal skille deg ut på en positiv måte fra denne generiske gruppen. Klassisk sjekketeori(mystery method, the game etc) forfekter at du skal skille deg ut for å få ekstra oppmerksomhet. Som regel inkluderer dette å gå med rosa jakker, latterlige mye accessories og plagg som skriker “hei, jeg vil ha oppmerksomhet”. Dere har sikkert sett gutta på byen som går med 7 forskjellige armbånd, bukseseler og hatt. Disse har lest the game og slukt det rått! Under ser du krampeaktige forsøk på å skille seg ut.
Det som skjer når du kler deg slik er at du får oppmerksomhet, men er det positiv oppmerksomhet? Du blir han raringen. Vår filosofi er at du skal skille deg ut ved å ha et cleant og stilrent preg over hele antrekket. Altså skille deg ut på en positiv måte. Hvilket bringer oss tilbake til penklær i jobbsammenheng.
Normalen er v-hals genser og skjorte. Jeg anbefaler deg å velge andre pullover gensere eller cardigans framfor v-hals. Pullover gensere trer du over hodet og skjorte, og de har samme funksjon som en v-hals genser. Men i motsetning av normalen viser de at du har “forstått det”. De viser at innehar kunnskapen til å skille deg ut på en positiv måte. De gir deg samme sofistikerte looken som V-hals genser, men er et langt bedre alternativ. Under ser du gode eksempler på pullover gensere.
Half-zips er samme type plagg som pulloverne vist over, men har et distinkt navn. Disse gir deg en sofistikert og klassisk look som er tidløs.
Cardigans har vi blogget om tidligere, og her ser du eksempler som er gode i jobbsammenheng.
Av fargevalg vil jeg anbefale marineblå og vinrød. Disse er enkle å kombinere og aldri feil. Begge er kurrante, klassiske alternativer som kan beskrives som tidløse.
For de av dere som er lei av nach og fester med Singstar, Guitarhero eller Rockband og som samtidig er ute etter en litt mer seksuell vibb; jeg har et forslag for dere.
Spillutviklerne i Ubisoft har lansert et erotisk(skal hvertfall prøve å være det) spill som heter We Dare(trykk på linken). Med en animasjon som sier "barnehage" mye mer enn gruppesex og swingersparty stiller jeg meg nølende til å prøve selv, men hey, hvem er jeg til å avfeie noe jeg ikke har prøvd engang?
Første som får til sin første orgie med dette spillet får en klapp på skulderen av meg!
PS: Cred til single gutter, og spesielt jenter, som kommer til å ha spillet liggende "i tilfelle det er stemning for det en kveld".
Man kan lære mye rart ved å lese blogginnlegg. Men har du noen gang tenkt over at man kan lære vel så mye av kommentarfeltet?
Det å være flink til å forstå hvordan andre mennesker tenker og hvorfor de gjør som de gjør er utrolig nyttig i alle sosiale sammenhenger, og kommentarfeltet er i så måte et artig lite laboratorium. Her skjer det nemlig mye rart; hvis du trodde at kommentarfeltet på en blogg eller nettavis bare dreier seg om å utveksle rasjonelle synspunkter og nøkterne meninger er det på tide å tenke seg om en gang til!
Eksempel: I kommentarfeltet til dette innlegget, som handlet om ensomhet og viktigheten av å ta grep for å gjøre noe med de tingene i livet man er misfornøyd med, dukket det etterhvert opp en interessant kar. Han skrev et innlegg som var så langt at det måtte deles opp i flere deler hvor han i klare ordelag forklarte at en blogg om sjekking var patetisk, at alle norske jenter var bortskjemte horer og at det eneste som nyttet var å finne seg en jente fra den tredje verden. Han presiserte at det var særdeles viktig at denne jenta ikke fikk seg norske venninner, for da ville hun også bli ødelagt... og han ga utrykk for at TV-serien "sex og singelliv" hadde mye av skylden for de overnevnte forhold.
Jeg har med vilje valgt ut denne kommentaren nettopp fordi den var så ekstrem og så tydelig... for ofte er det slik at det lønner seg å studere ekstreme eksempler for å bli flinkere til å kjenne igjen mer subtile utgaver av de samme tendensene!
Hva skjer i hodet til denne karen? For mange av dere vil det sikkert være rimelig åpenbart. Dette er en fyr som føler seg svært avvist og uattraktiv på det såkalte "kjøttmarkedet"... og da er det mye lettere å avvise norske kvinner kollektivt, fortelle seg selv at det er han som ikke vil ha dem og ikke omvendt. Han prøver også å gjøre mot disse kvinnene det han føler de har gjort mot ham, nemlig å si at det er noen andre som er mye bedre enn dem. Disse tingene har han neppe noe bevisst forhold til; de er ubevisste forsvarsmekanismer han bruker for å beskytte seg mot noe som bare er for vondt til å takle.
Selv husker jeg da jeg var 14 og opplevde at jentene i klassen bare var interessert i gutter som var eldre... jeg fantaserte om den gangen en jente på min egen alder kom til å være interessert i meg, sånn at jeg kunne si "beklager, men jeg er bare interessert i yngre jenter." Sykt, ikke sant? Alt dette hatet forsvant selvsagt i det øyeblikk jeg begynte å oppleve mer interesse fra jenter, og i dag har jeg selvsagt ikke noe ønske om å såre noen ved å si noe så kjipt til dem.
Så, det er altså sannsynligvis motivasjonen hans for å være sint på jenter. Men hvorfor er han så sint på bloggen? Årsaken er nok at han føler den truer forsvarsmekanismene hans, den livsanskuelsen han har bygget opp for å beskytte seg... når vi plutselig står der og sier at "hvis du sliter med å få deg dame er det fordi det er noe du ikke har skjønt" gir vi ham valget mellom å
1) Revurdere innstillingen sin og måten han har innrettet livet sitt på etter den. Kanskje er ikke norske jenter umulige horer allikevel, kanskje er det han som ikke har skjønt hvordan han skal tilnærme seg dem?
2) Avfeie det hele som håpløst nonsens og bruke mye tid på å skrive et langt innlegg for å bekrefte for seg selv at han har rett mens vi ikke har skjønt noe som helst.
Måten han tenker på er tross alt en mestringsstrategi som han opplever har hjulpet ham i forhold til alt det vonde han har opplevd rundt jenter og sjekking... det å skulle gi avkall på den oppleves således som veldig skremmende!
Hvorfor er det viktig å få innsikt i denne typen "issues"? Vel, for oss andre er det viktig å forstå hvor alt hatet og gallen kommer fra. Mange jenter vil nok f.eks. lese innlegget over og bli mektig provosert... de vil oppleve vår venn som arrogant, overlegen og slem når han egentlig bare er en skadeskutt kar som har det vondt med seg selv. Innsikt i hvorfor han reagerer som han gjør vil hjelpe deg til å ikke reagere uhensiktsmessig tilbake; ift. eksempelet over vil det kanskje gjøre at du rister medlidende på hodet når karen over lufter sine meninger til sidemannen på utestedet istedenfor å pælme en øl på ham og så bli kasta ut.
Fra vedkommendes egen side er det nyttig å få innsikt i disse mekanismene fordi de er passiviserende og veldig lite konstruktive ift. det å faktisk få gjort noe med problemet; vi ser ofte gutter som har bestemt seg for at de ikke er attraktive og at det ikke går an å gjøre noe med det, men i realiteten har de fleste masse forbedringspotensiale! De kler seg feil, de oppfører seg på feil måte ovenfor jenter og de aner ikke hvor og hvordan de skal komme i kontakt med det motsatte kjønn. Dette blir ofte en ond sirkel; de sliter med jenter fordi de oppfører seg feil, danner en rekke tanker og forestillinger for å beskytte seg mot følelsen av mislykkethet ovenfor jenter, som så igjen fører til ENDA mindre hensiktsmessig oppførsel. Generelt er det slik at dersom et annet menneske reagerer uforholdsmessig sterkt på noe, så er det et tegn på at dette "noe" har truffet et sårt punkt i vedkommendes "håndbagsje". I kommentarfeltet på bloggen vil dette manifestere seg ved at vedkommende skriver lange kommentarer og ikke minst bruker sterke, nedsettende og følelsesladde utrykk. Slik er det også i virkelighetens verden! Neste gang du opplever andre som reagerer på denne måten, så tenk litt etter istedenfor å bli sint tilbake og konkludere med at vedkommende er en idiot. Prøv å forstå hva som skjer i hodet til vedkommende!
Vi har ALLE SAMMEN issues og ting vi er usikre på, og dersom vi ikke kjenner til dem står vi selv i fare for å oppføre oss på måter som potensielt kan ødelegge for oss! Selvinnsikt, folkens... det er bare de tøffeste av de tøffe som takler å være ærlige med seg selv.
- Sondre (full av issues)
PS: Jeg ønsker ikke på noen måte å drite ut noen med dette innlegget... jeg har selv hatt mange av tendensene jeg beskriver i denne artikkelen. Denne bloggen finnes for at vi skal lære av den!
PPS: Det er heller ikke slik at vi mener alle som er uenige med oss har issues:) Vi elsker en konstruktiv diskusjon... men mener det er en vesensforskjell på diskusjoner som motiveres av logikk samt føres med et åpent sinn og diskusjoner som har sitt utspring i issues og "bagasje" som initiativtaker selv ikke er seg bevisst.
PPPS: Jepp, jeg valgte en spekulativ og tabloid tittel til dette innlegget bare for å få deg til å lese det;)
Har du noen gang tatt deg tid til å tenke på hva du egentlig ser etter hos ei jente? Tingen er at de aller fleste gutter går inn i en samtale med jenter med innstillingen ”nå skal jeg vise hvor bra jeg er”, i stedet for å tenke på hva de egentlig ser etter hos vedkommende.
Som Sondre sier: Dersom du hadde hatt en maskin som kunne lage jenter, og du kunne velge akkurat hvordan hun skulle vært. Ville du ikke da tatt deg god tid og funnet ut av hvordan du ville lage henne, hvilke hobbyer hun skulle ha og hvordan hun skulle se ut?
Jeg ser gang på gang at når gutter er ute på byen og kommer i prat med jenter, glemmer de helt dette med preferanser og tenker kun ”at for hvert sekund som går nå, kommer jeg nærmere sex”. Poenget er at dersom du hadde blitt satt i drømmesituasjonen til Sondre, hadde du tenkt grundig gjennom hvordan jenta skulle vært. Hvorfor skal man da oppføre seg annerledes når man møter jenter på byen?
Ved å ha en omtrent oversikt over hva man liker kommuniserer man ekstremt mange bra ting, samtidig som man hele tiden finner ut nye ting man ikke trodde man likte. I tillegg har man alltid noe å prate om. Føler du ikke du prater nok er det bare å tenke tilbake på lista over hva jeg ser etter hos ei jente, og finne ut om hun driver med noe liknende.
Under alt dette overfladiske er det egentlig noe helt vesentlig som skjer. Samtalen snur fra å være ”nå skal jeg sjekke henne til sengs” til å bli ”jeg prøver å finne ut om hun er ei kul jente”. Personlig er jeg ikke fan av å ha sex med jenter jeg ikke liker, så for min del er i alle fall dette kritisk. Det er dog en viktig ting å ha i bakhodet: Vær åpen for at du liker ting du ikke trodde du kunne like.
Det er ikke mange måneder siden jeg var sikker på at kunstner-jenter bare var noe herk. De var spesielle, kjedelige, rare og eide ikke sosiale antenner. Nå derimot, lyser ansiktet mitt opp dersom jenta sier hun elsker å male, eller i det minste å tegne. Av og til går jeg så langt at det faktisk er noe av det første jeg spør jenta om (”Hvilke hobbyer har du?”).
Tenk igjennom hva du faktisk ser etter, og prøv å finn ut om personen har disse egenskapene. Som regel har folk noe de brenner skikkelig for, og det er ingenting som er mer interessant enn å høre folk prate om noe de elsker.
Det er mye mystikk forbundet med blazer da få vet forskjellen mellom en dressjakke og en blazer. Forskjellen ligger i hvordan du kombinerer dem. En dressjakke vil alltid være i samme stoff som dressbuksa, mens en blazer kan ha stoff som varierer fra buksen. Dressjakker er også ofte lengre. Blazer kan kombineres med mangt. Jeans, chinos og dressbukse. Av overdeler er t-skjorter med litt utringning og skjorte gode valg.
Det viktigste med blazer er å ha godt snitt tilpasset kroppen din slik at den sitter som støpt. Av farger vil jeg hovedsakelig anbefale marineblå og svart. Marineblå blazer vil gi deg en sofistikert look, og er et dritkult plagg om anvendt riktig, bare pass på å styr unna sorte bukser! Under ser du gode eksempler på bruk av marineblå blazer. Gullknapper på marineblå blazer gir forøvrig assosiasjon til redere.
Sort blazer er et kult plagg om anvendt riktig, men det er vanskelig å kombinere grunnet plaggets intense farge. Dette vil også gi deg en sofistikert look, men i mye større grad en rocka/seductive stil sammenlignet med marineblå. Under ser du eksempel på bruk av rocka/casual, seductive stil med sort blazer og en kombinasjon av "all-black" som er ansett som feil i moteverdenen. Men er et dritkult alternativ til byen og andre arrangementer som er på kveldstid.
Ting å unngå på blazer er: pinstripes, det vil se ut som du har slengt på dressjakka. Logoer eller emblem, disse vil gi deg en cheesy look. Kombinering med hettegenser, caps eller andre lignende plagg. Sneakers er et stort nei også. Under ser du eksempel på en grusom blazer kombinert fryktelig feil.
Til slutt et tips som gjelder i alle tilfeller. Alltid ha nederste knappen på dressjakke og blazer åpen!
Det gis generelt mange rare og motstridende råd for hvordan gutter bør gå frem den kvelden de har sett drømmejenta sitte i et hjørne på favorittutestedet.
For de aller fleste gutter er det game over allerede idet man merker at man har LYST til å gå bort: Angsten for å skulle gå bort og åpne munnen manifesterer seg som en stor og ekkel klump i magen, og føttene nekter å utføre kommando. Du hakke lyst til å gå bort i det hele tatt.
Og selv om du SKULLE ha gått bort: Hva i alle dager skal jeg si? Hvorfor skulle en sånn jente som det der i det hele tatt gidde å prate med en fyr som meg i utgangspunktet?
På dette tidspunktet står man ovenfor et valg:
1. Man kan drite i det, prøve å innbille seg at jenta sikkert ikke er noe kul uansett og at man uansett har det kjempefint som ensom.
2. Man kan drikke seg så drita at man slutter å tenke på konsekvenser, er usjarmerende, breial og full av seg selv og tør å gå bort.
3. Man kan lese seg opp på all verdens rare "sjekkereplikker" og prøve å lure jenta til å tro du er noen andre enn den du er (for all del, det funker for mange)
4. Eller faktisk få gradvis mer erfaring med jenter, finne ut hva gutter som HAR erfaring gjør, og oppdage at man allerede er NOK.
Og her er vi inne på et av de ALLER ALLER viktigste tingene du er nødt til å forstå før du kan bli skikkelig god med jenter: Du er allerede nok.
Du trenger ikke fetere hårsveis, bedre klær, mere muskler, en kulere jobb etc... Sånn du er i dag er allerede nok for de aller fleste jenter. Vi gutter og jenter er egentlig ganske like (ihvertfall på innsiden av hodet), men det er EN fysisk forskjell på kjønnene som gjør at vi er NØDT til å fungere forskjellig når vi ser etter en partner:
DU produserer flere MILLIONER reproduksjonsceller (sperm) om DAGEN.
JENTER produserer ETT eneste egg EN gang i måneden.
Nå du tenker over hvor stor forskjell det EGENTLIG er, sånn i prosent, så forstår du kanskje hvorfor evolusjonen har gjort det sånn at jenter går etter HELT andre egenskaper hos gutter enn gutter går etter hos jenter.
Hvis jeg skal generalisere noe helt enormt (sorry på forhånd, dere som ikke liker generaliseringer), så tillegger vi gutter UTSEENDE til jentene ganske mye vekt. Vi kan STORT SETT tilgi noen svakheter i personlighet, dersom vi er skikkelig betatt av hvor sunn og frisk og søt jenta ser ut.
Hos jenter på den andre siden, så er utseende på gutten ikke SÅÅÅ viktig (det er så klart viktig, men altså ikke like viktig som for oss gutter). Du har HELT SIKKERT sett gjennomsnittlig utseende gutter med en HEIT kjæreste? Tone *host* Damli *host* foreksempel *host*.
Det er fordi jenter STORT SETT tilegger personlighet hos gutter mye mye større vekt enn utseende.
Det her ser vi bevis for HVER ENESTE måned når vi holder Bootcamper: Normale gutter som pluttselig får draget på helt eksepsjonellt pene jenter.
Og hemmeligheten? Jo, vi vet hvilke egenskaper som jenter GENERELT synes er attraktive: For eksempel vet vi at hva slags gutter jenter ØNSKER å like (snille og trygge gutter) og hva slags gutter jenter føler TILTREKNING til (gutter med sosial status) iblant er to forskjellige ting. Vi har derfor laget et system som gjør at guttene vi har på kurs får frem de sidene av seg selv som viser at de har BEGGE DELER. Det er BÅDE viktig å vise at man er en SNILL og GREI fyr med gode intensjoner OG at man tør å "ta plass" sosialt.
Vi anbefaler IKKE å juge eller finne på skrytehistorier som aldri har skjedd, vi anbefaler IKKE å late som man er noen andre enn den man er. Vi anbefaler heller ikke å "være snill bare for å guilt-trippe jenta til å like deg".
Vi anbefaler at du:
1. Forstår at du allerede har det som trengs fysisk til å tiltrekke de aller fleste jenter.
2. At du går frem på en måte som ikke er "sjekkete", men heller "tilfeldigvis kommer i kontakt"
3. At du ikke prøver å sjekke opp "alle", men heller de jentene du liker og er nysgjerrig på.
4. At du istedet for å prøve å "imponere" jenta med rare gimmicks eller skrytehistorier eller breial og arrogant oppførsel heller går inn i samtalen med utgangspunkt at du vil finne ut om hun er noe for deg.
Resultatet er at du får mye mer respekt fra jenter på at du er ærlig, og "jeg lurer på hvem du er"-holdningen gjør at jenta føler at DU er en catch, istedet for at du bare er "enda en som prøver seg".
Hvis du ønsker flere tips rettet konkret mot det å sjekke jenter på en måte som jenter VIL bli sjekket opp på, og det ikke holder å lese denne bloggen, så sender jeg ut tips og svarer på spørsmål fra leserne i et månedlig nyhetsbrev.
Det er utrolig kult og uventa at vi har fått så mange kvinnlige lesere på denne bloggen... for kjip som jeg er skal jeg benytte muligheten til å provosere dem litt! Dette innlegget skal nemlig handle om hvorfor det ikke er så lurt å spørre jenter om sjekkeråd.
For all del, man kan lære mye ved å snakke med jenter om sjekking... men det er viktig å være klar over alle feilkildene som er i spill slik at man ikke ukritisk tar til seg alt de sier. Vi mennesker er nemlig generelt noen surrete og følelsesstyrte vesner... og det gjelder kanskje spesielt for jenter!
Dersom man stiller en jente et konkret spørsmål ang. hva hun liker/ikke liker mhp. gutter og sjekking vil hun f.eks. ofte ikke ha som første prioritet å svare totalt ærlig på spørsmålet ditt. Det aller, aller viktigste for henne vil stort sett være: Hvordan får dette svaret meg til å fremstå? Sannheten blir så ofte modifisert slik at det hun sier skal passe med hvordan hun ønsker å fremstå og hva hun føler er moralsk og etisk riktig... bevisst eller ubevisst. Dette er forresten ikke noe som bare gjelder jenter, men mitt intrykk er at jenter er enda mer utsatt for det.
Jenter tenker også mye på hvordan det de sier får andre til å føle... mange jenter sliter SKIKKELIG med å gi tilbakemeldinger som de tenker du kommer til å finne ubehagelig. Mange gutter blir veldig oppsatte på å få svar på HVORFOR en jente som har avvist dem ikke var interessert... la meg forklare deg her å nå, det kommer til å SNØ I HELVETE før jenter gir deg et ærlig svar på denslags spørsmål. Se bare på hvor vanskelig de har for å fortelle at de ikke er interessert i det hele tatt... mange jenter vil heller bare la vær å svare på meldinger eller finne på unnskyldnigner om dårlig tid osv. fremfor å si rett ut at "sorry, jeg er ikke så hypp". Og det er tross alt en ganske lite heavy beskjed å gi fremfor det å helt ærlig skulle fortelle konkret hvorfor man ikke liker noen.
På den motsatte siden kan det selvsagt også hende at enkelte jenter sier ting nettop fordi de har lyst til å få deg til å føle deg såra eller mindreverdig... sånne kjipinger er det heldigvis langt mellom, men de finnes. Som regel har de det vondt med seg selv og finner trøst i å forsøke gjøre mot andre det de føler verden gjør mot dem.
Som om det ikke var nok har mange jenter et veldig rotete forhold til dette med tiltrekning. Det FØLER, men det VET ikke... da blir det ganske vanskelig å beskrive hvordan disse tingene fungerer. For min del har jeg flere ganger hørt jenter si at de egentlig ikke likte meg i det hele tatt men så forandret de plutselig mening... uten at de klarer å forklare hva som egentlig skjedde. Med forbehold om at slike tilfeller også kan dreie seg om at de overnevnte mekanismene er inne i spill (altså at jenta ikke vil si sannheten selv om hun vet den) tenker jeg at dette er et utrykk for at det er lett å blande sammen tiltrekning, tillit og tigjengelighet. Hva mener jeg med det?
Tiltrekning: Det å være seksuelt og romantisk interessert i noen Tillit: Det å føle at en annen person vil en vel og er til å stole på Tilgjengelighet: Det å føle at en annen person liker en tilbake
Det er altså fullstendig mulig å være veldig tiltrukket av en person samtidig som man ikke stoler på vedkommende eller føler at vedkommende ikke liker en selv tilbake. Da er det lett å bli forvirret mhp. hva man egentlig føler... mange har ikke noe bevisst forhold til disse størrelsene, og dersom de f.eks. EGENTLIG er tiltrukket men ikke tror den andre liker dem tilbake kan de godt fortelle både seg selv og andre at de ikke er tiltrukket i det hele tatt.
Vi skal ta noen eksempler som belyser alt det overnevnte:
Han: Hva blir du tiltrukket av hos en gutt? Hun: Han må være snill, også må han ha humor... og være glad i barn!
Her svarer jenta sannsynligvis det hun føler får henne selv til å virke som en bra person. Jeg sier ikke at disse tingene IKKE betyr noe for henne... men jeg tipper det er andre ting som er viktigere for hvorvidt hun blir tiltrukket. Hun kommer ikke automatisk bli tiltrukket av alle som er snille, morsomme og liker barn!
Hun: Jeg liker ikke når andre jenter er interessert i en gutt jeg, da mister jeg interessen selv!
Nei, du føler at gutten blir mindre tilgjengelig dersom mange andre er interessert i ham, og det blir lettere for deg å fortelle deg selv at du ikke er interessert enn å ta sjansen på å konkurrere og tape. Dersom gutten derimot hadde kommet til deg og vist deg tilgjengelighet (sagt at du var den beste jenta i verden, mye bedre enn de andre som også var hypp) hadde du "plutselig" blitt interessert igjen... og jeg tipper det faktum at det var mange andre som også var hypp egentlig bare hadde økt denne interessen.
Hun: Etter date synes jeg gutter burde sende melding med masse smilefjes hvor det står at de hadde det kjempekoselig og vil møtes igjen!
Ja, fordi det får deg til å bli tryggere på at du har interessen hans, dvs. øker nok en gang følelsen av tilgjengelighet. Det gjør ingenting i forhold til tiltrekningen du føler. Enkelte andre jenter vil derimot synes det er en turnoff med gutter som viser for mye interesse... den generelle tendensen er at jenter som er trygge på sin egen attraktivitet tilhører siste kategori mens de som er utrygge er mer enige med jenta over.
Hvorfor skal vi bry oss om alt dette? Hvorfor kan vi ikke bare gjøre som jenter og si at vi føler hva vi vil/ikke vil, og det er ikke noe behov for å analysere?
Vel, mange gutter sluker nemlig ukritisk det jenter sier om hva de liker/ikke liker. Det fører til at de tror at måten å sjekke jenter på er å kjøpe ting til dem, fortelle vitser hvert andre minutt og late som om de bli overordentlig sjarmerte av den lille babyen som triller forbi selv om de egentlig synes den ser ut som en siklende, lyserød rosin. Det fører til at de følger råd den usikre venninna gir (utifra sitt eget ståsted hvor hun er forelska i klassens kjekkas men føler han ikke er interessert tilbake) når de selv kommer i prat med den pene nye jenta på jobben (som er dritlei av klissete gutter som forteller henne hvor pen hun er og hvor interesserte de er i henne).
Så, gutta... snakk så mye dere kan med jenter om sjekking, sex og forhold. Det kommer dere til å lære mye av... men ha et lite kritisk filter på lur mens dere gjør det.
Jenter er bare mennesker; det mennesker sier og det mennesker gjør er ofte to forskjellige ting.
Jeg er motstander av denne regelen. For all del, det kan godt være en fordel å bli kasta inn i situasjoner man ikke før har vært i kun for læringens del. Men dersom man er som meg, og vil treffe nye jenter og venner, er dette veldig lite smart. Personlig liker jeg å se an situasjonen. Jeg velger meg ut ei jente jeg har lyst å bli bedre kjent med. Ser litt hvem hun er ute med og prøver å danne meg et bilde av hvordan forholdet deres er. Så prøver jeg å se for meg hvordan jeg kan posisjonere meg når jeg går bort for å hilse. Er det ledig plass i sofaen? Står det en stol jeg kan bruke rundt meg? etc. Når jeg ser dette er på plass, går jeg bort for å hilse. Dersom det ikke er på plass må jeg enten vente for å se om f.eks en stol blir ledig i løpet av noen minutter, eller prøve å få henne bort derifra kort tid etter jeg har hilst.
Det høres kanskje mye ut, men med trening er dette noe som skjer ganske fort. Og personlig mener jeg jenter også bør tenke slik. Spesielt dette med posisjonering er viktig. Man bør ikke ha mye bedre posisjon enn den man sjekker opp, og heller ikke mye dårligere.
2) Åpne samtalen med et spørsmål
Kan sikkert fungere fint for jenter, men har ikke nok erfaring med å bli sjekka opp av jenter, til å kunne bekrefte. Det viser litt interesse, men samtidig ikke for mye. Å starte samtalen med å spørre om å bli med å gjøre noe, vil jeg tro kan fungere enda bedre. "Hei! Lyst å bli med å ta en røyk?" "Hei! Lyst å spille billiard?" etc.
3)Avslutt først
Denne er jeg veldig uenig i. Hvorfor skal man i det hele tatt avslutte samtalen dersom man liker hverandre? For å vise at denne gutten ikke er livsviktig for deg finnes det mye safere metoder enn å gå bort fra han. Med safe mener jeg altså at sjansen for å miste han i løpet av kvelden er mindre.
Om han blir skikkelig full, glemmer deg og begynner å rote med en annen jente er verken noe du kan bli sint for eller kontrollere dersom du går bort fra han.
4)Ta på ham
Dette tipset er derimot gull. Lite er mer tiltrekkende enn ei jente som tør å ta på deg.
5) La han vente (?)
Her er jeg også usikker på hva som er riktig. At "Visse studier tilsier at dersom man har sex på første “date”, mister mannen fort interessen da han allerede har fått det han ville ha." kan være riktig fordi det er en veldig liten prosentdel av gutter som drar med seg jenter hjem første kvelden. Og de som gjør det har ofte en del jenter på lager og ikke alltid er kjærestemateriale uansett.
Når jeg tenker over det har jeg ikke likt jenta bedre eller dårligere om vi ikke har sex første kvelden. Faktisk har jeg dratt med meg hjem de jentene jeg har likt aller best, første kvelden. Tror ikke det finnes noen fasitsvar her. Ergo, det kan ikke gis som et reelt tips.
Du ja, det er deg jeg snakker til. Mesteparten av jobben er gjort bare du kommer deg ut av døra.
De guttene som treffer masse jenter og får mye resultatere har mange fellestrekk, men det er hovedsakelig EN ting som går igjen hos absolutt alle som er essensielt; de kommer seg ut døra og til der det er jenter. Du kan ikke møte mange jenter om du ikke oppsøker steder hvor du kan møte jenter, helt enkelt. Faktis, bare det å dra ut mye på byen vil i seg selv gi NOE resultater.
En annen ting er å i det hele tatt prøve. Hovedgrunnen til at mange tror at det man leser om i The Game er the shit er at de får et inntrykk av at det fungerer gjennom det de leser, også blir det inspirert til å i det minste PRØVE. Den endringen som gir resultatene er faktisk ikke hovedsakelig triksene de leste om og prøvde ut, men 1) de blir inspirert til å komme seg ut døra og ut der det er jenter, og 2) de PRØVER. Bare det å i det hele tatt prøve vil automatisk gi BEDRE resultater enn før da du ikke turde å prøve noe som helst.
Jeg opplevde et ganske godt eksempel i romjula på hvor lett det KAN være. Jeg var ute med Anders i Oslo, også skulle han møte en jente han hadde holdt på med en stund nærmere stengetid. Det viste seg at hun hadde med seg en venninne, så Anders hadde luftet mulighetene for "nach". Da vi møtte jentene så hilste jeg på dem. Jeg hadde møtt venninna til Anders før, mens hun andre som hun kom sammen med var ny for meg. La oss kalle henne Siri. Jeg begynte å småprate med Siri, også begynte vi alle sammen å gå hjemover.
Jeg prater med Siri mens vi går hjem mot meg, og avstanden mellom oss og Anders og venninna hans blir større og større, uten at Siri reagerer på det annet enn å spørre en gang "hvor ble det av dem?". Jeg fokuserte ikke på noe spesielt da vi prata utenom å bare slappe av, prøve å bli litt kjent med henne og ha en god stemning. Vi kom hjem til meg og satte oss i sofaen og prata litt. Jeg merker at det er en del spenning mellom oss. Det at hun ble med hjem til meg uten å vite hvor det ble av de andre tyder på mye, i det minste NOK, interesse samt at hun føler en del tillit til meg.
For alt jeg vet var hun ute for å få seg noe den kvelden, eller at hun har flørta med noen andre gutter tidligere som kan har dratt opp humøret hennes til å bli med noen hjem. Uansett hva grunnene var til at det gikk så smooth på så kort tid, er man ute en del så vil man komme i slike situasjoner. Det var også det som gav meg min første trekant; kommer man seg nok ut vil sjangsen for at noe skjer øke deretter, man vil da havne på riktig sted til riktig tid noen ganger.
Jeg satte meg nærmere henne og gikk for kysset. Vi klina litt, så forsvant toppen hennes, deretter trøya mi før vi gikk inn på rommet mitt og fullførte.
Å få en jente med hjem så enkelt som i dette tilfellet skjer kanskje en gang i et skuddår, dette var et ekstremeksempel. Men en ting er helt sikkert; det skjer ikke den ENE gangen man drar ut hvert fjerde år.
Det er mye ved min personlighet man kan skylde på TV. Men en ting har brent seg fast i minnet mitt. Svaret på hvordan man løser de store problemene i livet.
Året er 1997. TV-serien Bonanza lærte oss gutter hvordan ekte menn ordner opp i problemer. Gjennom nøye gjennomtenkte etiske valg, forbrødring og familieverdier, konsekvenstenkning og litt knyttnever (men alltid som siste utvei) hamlet brødrene (og far) Cartwright opp med alle tenkelige problemer i Vesten.
Men spesielt EN episode har satt spor. Hoss (tjukkasen) er nødt til å skrelle poteter. Enorme mengder poteter. Vi snakker et helt rom fullt av potetsekker. Og Hoss spør sin allvitende far om råd.
Og svaret var så enkelt som det var sant. Man skreller EN POTET AV GANGEN. Uansett hvor STORT og uoverkommelig et problem er, så kan det ALLTID brytes ned i overkommelige deler. Vi mennesker er livredde for det store og ukjente, og finner på de mest absurde unnskyldningene for å la være å løse problemer vi tenker at er alt for store.
Dette er en blogg om sjekking, og selv om prinsippet om å skrelle EN potet av gangen kan overføres til ganske mye, så er det spesielt sant i forhold til å lære seg å sjekke. Første gang jeg kom borti litteratur om sjekking slo jeg det fra meg med en gang. Unnskyldningen min den gang var "Meh... han her vil jo at alle gutter skal oppføre seg som drittsekker. Sånne jenter JEG LIKER hadde aldri falt for noe sånt". Men det var egentlig ikke drittsekkoppførsel vedkommende anbefalte, men å ikke være så fordømt snill BARE I ET FORSØK PÅ Å GUILT-TRIPPE JENTA TIL Å LIKE DEG. Det er forbanna usexy med gutter som "alltid kjører henne dit hun vil", "alltid stiller opp", "alltid er der for å høre på hvor forferdelig jenta blir behanda av den kjipe typen hennes". Samtidig er det heller ikke sant at jenter liker drittsekker. Tvert imot. Men det er en annen historie og en annen artikkel. Poenget i denne artikkelen var at jeg så på "dette med jenter og sånn" som noe fryktelig stort og uoverkommelig. At jeg for det første var for stygg, og for det andre alt for tynn og spinkel til at jenter kunne like meg. Jeg likte ikke spesielt godt å dra ut på byen, jeg visste ikke hvordan jeg skulle gå frem eller hva jeg skulle si til jenter jeg likte. Jeg følte jeg så døll ut på håret. Jeg følte ikke at jeg var interessant å prate med, eller at jeg egentlig hadde noe å tilby en jente i det hele tatt. Det var et stort og tilsynelatende uoverkommelig problem.
Det er på tide jeg skriver om et tema jeg har forsømt her inne altfor lenge... et tema som jeg bruker mye av tiden min i GV til å jobbe med og holde foredrag om, og en grovt undervurdert ressurs hva sjekking angår.
Vi snakker selvfølgelig om nettdating!
Det er lenge siden nettdating var en greie for tapere alá kontaktannonser i avisene... i dag er det de færreste single som ikke har vært innom en datingside, om enn bare for en kort periode, og/eller kommet i kontakt med noen de er hypp på gjennom nettsamfunn som Facebook eller Nettby. Dagens ungdom er vokst opp med disse tingene, og det å treffe nye mennesker på nettet er ikke lenger et alternativ for de som ikke klarer seg i virkelighetens verden... det er et supplement.
Jeg har en kompis som heter Kristian... han er en sånn fyr som alltid har hatt draget, i den grad at han har et jævla avslappa forhold til hele jente-greia. Jeg og Kristian begynte å teste ut nettdating omtrent samtidig, diskuterte masse og fant frem til hva som funka og ikke funka... og vi ble blown away av hvor fett det var, litt som å kunne laste ned jenter fra iTunes:D Så en dag var vi på et vors, og en felles bekjent som alltid har slitt litt med jentene overhørte at vi satt og prata om nettdating. Hvorpå han utbasunerer: "Nettdating?! DET er jo bare for tapere da!" Kristian trakk på skuldrene på den sedvanlige, likegyldige måten sin, gliste og sa: "Jeg syns det er kult jeg." (Forøvrig AKKURAT sånn man skal reagere når andre forsøker å disse en for noe en liker:)
Iallefall; to uker senere hadde vår venn meldt seg inn på Sukker han også. Moralen? De som fremdeles gjør et poeng av å forklare alle som vil høre på at nettdating er for tapere gjør det stort sett fordi de er usikre på sin egen attraktivitet... de vet at de ikke har draget, og deres største frykt er at andre skal finne ut at de ikke har draget. De som har draget gjør som regel som Kristian: Trekker på skuldrene og sier, kult, det må jeg prøve.
Stikk på Sukker og se på medlemmene. Jeg vil påstå at det i dag er omtrent samme fordeling av mennesker hva attraktivitet angår på disse sidene som det det er i en hvilken som helst annen tilfeldig ansamling av tobeinte sletteaper. Det betyr at det er noen lite attraktive, mange gjennomsnittlige, noen attraktive og noen VELDIG attraktive.
Og her kommer vi til poenget: Grunnen til at mange er skeptiske til nettdating i dag er ikke at de føler "det er for tapere"... det er fordi det virker som om det er umulig å få kontakt med noen man liker!
Jenter opplever å få ganske mange mailer fra stort sett uinteressante gutteprofiler mens de ikke får svar fra de få de faktisk er hypp på å bli kjent med... og gutter har det enda verre! De opplever å sende ut hundrevis av meldinger uten å få svar i det hele tatt, eller at jentene, de gangene de svarer, slutter å skrive med dem etter et par meldinger.
Hvorfor er det slik og hva kan man gjøre med det? Se, det skal jeg forklare dere i de neste delene av denne serien. Inntil da er jeg spent på å høre deres tanker og erfaringer hva nettsjekking angår;)
Håper dere fikk med dere innlegget om danske Lars... hvis ikke, så var historien i korte trekk slik: Lars traff en kvinne på byen... de pratet litt, men utover kvelden kom de bort fra hverandre. Lars husker ikke hva hun het og har ikke nummeret hennes... men han er stormforelsket. Nå rykker han inn annonser til titalls tusen som ledd i et storstilt leteprosjekt for å finne denne fantastiske og ukjente kvinnen.
Jeg spurte dere der ute hva dere syntes om Lars og approachen hans til sjekking... og fikk som vanlig mange gode svar. I dette innlegget skal jeg gjøre rede for min egen oppfatning... noen av dere vil kanskje synes det er arrogant å anta at man forstår hvordan andre tenker basert på en artikkel i VG, og det kan jeg godt være enig i. Saken er imidlertid at denne artikkelen formelig LYSER av tendenser vi ser IGJEN OG IGJEN hos gutter som sliter med jenter og sjekking... det at en seksti år gammel dansk millionær har de samme tendensene jeg selv hadde da jeg var 18 og håpløs med jenter finner jeg såpass fasinerende at jeg ikke klarer å unngå å kommentere det.
Er det Lars gjør romantisk? Vel... Lars har truffet en dame på byen, pratet med henne i maks noen timer og så blitt stormforelsket. Nok en gang, jeg vil ikke være så arrogant å påstå at jeg vet hva Lars føler... men på GENERELT grunnlag vil jeg si at det å bli SÅ "forelsket" i en person man bare såvidt har truffet svært sjelden dreier seg om egentlig forelskelse. Fenomenet ser man som regel hos mennesker som har svært liten tro på sin egen attraktivitet og lite valgmuligheter blant det motsatte kjønn... når de en sjelden gang treffer noen de finner attraktive og som de føler de har sjans på blir de "forelsket" med en gang.
"Denne jenta er jo egentlig altfor bra for meg... men, hun prater med meg! Hun ler! Kanskje jeg har sjans på henne?! Kanskje JEG kan få en som HENNE?!!"
Men det er neiggu ikke lett å være mann. Mange jenter vil nemlig hevde at det Lars gjør er romantisk... de setter seg selv inn i situasjonen, ser for seg at de har truffet en fyr de ble skikkelig tiltrukket av på ferie, og dagdrømmer om hvor fantastisk det hadde vært å oppleve at han satte himmel og jord i bevegelse for å finne henne igjen. Hollywood er også raskt ute med å fortelle at dette er måten å sjarmere en jente på. Men jenter... se litt nøkternt på det. Hva i denne historien tyder på at damen var like tiltrukket av Lars som det han var av henne? Det at hun "plutselig ble borte" sier vel kanskje sitt. Er det fremdeles like romantisk når fyren du vekslet noen ord med på byen for et par måneder tilbake plutselig frir til deg fra forsiden av VG?
Så, for å svare på mitt eget spørsmål: Hva er det Lars gjør feil? Feilen ligger ikke hovedsaklig i det han GJØR... selv om man kan si mye om det å prate med en jente i flere timer uten engang å sikre seg nummer/facebook. Det grunnleggende probleme ligger sannsynligvis i måten han tenker på, om seg selv, sjekking og det motsatte kjønn. Men det er ikke så lett, sier dere kanskje... er det ikke? Jeg tør vedde høyrearmen min på at dersom jeg hadde fått tak i Lars, latt Kim få fikse stilen og klærne hans, og så tatt med meg Camilla (som er fotografen vår) og laget en nettdatingprofil til vår danske venn, så hadde Lars med letthet kunnet gå på en date i uka med nye, single femtiåringer hjemme i Danmark. Tror dere en en dame han hadde truffet på byen og pratet litt med hadde hatt like lett for å sette seg fast i hodet hans da? Det tror ikke jeg... for jeg har opplevd AKKURAT dette selv. La meg fortelle dere en historie fra mitt eget liv:
Da jeg var 18 var jeg på en fest ved et skogsvann der jeg kommer fra. På vei ned mot byen ga jeg en øl til en fyr jeg tilfeldigvis gikk forbi... han ble så glad at han tok tak i en jente, la hånden hennes i min og sa "Her, lei henne!" Som sagt, så gjort... jeg gikk og leide henne på veien ned til byen, og vi pratet. Hun var en rånejente jeg ikke hadde noe som helst til felles med... men hun var jente. Når vi kom til byen ble hun liksom bare "borte" for meg... dette var back in the day før ungdom fikk egne mobilnummer, og siden jeg bare visste navnet hennes var den eneste måten å finne henne igjen på å ringe rundt til skolene i byen og spørre om hun var elev der. Til slutt fant jeg henne... jeg ringte henne, helt sikker på at hun ville finne det fantastisk romantisk at jeg hadde gjort så mye strev for å finne henne. For å gjøre en lang historie kort... det som fulgte var bare kleinhet. For henne var jeg en kar hun bare hadde snakket med på en fest, slik hun sannsynligvis gjorde hver uke... for meg var hun den ene jenta jeg hadde fått noe på gang med på over et halvt år.
Lyder kjent, ikke sant?
Kjære Lars, jeg er sikker på at du er verdens snilleste fyr... og jeg skulle virkelig ønske jeg fikk et par dager med deg.
Akkurat som jeg skulle ønske jeg kunne få et par dager med 18-åringen som ringte alle skolene i byen.
Jeg tror ikke folk er klar over hvor små forskjellene på en person med én date i uka og en med én i året er. Tro meg, jeg vet akkurat hvor langt steget føles. Sannheten er at det derimot er små justeringer som skal til.
Man skal ikke lang tid tilbake før jeg var i akkurat samme situasjon. Det var ei jente i året og det var superviktig at jeg faktisk ikke fucka det opp. Spol to-tre år fram i tid, og jeg sitter i en drømmesituasjon hvor jeg faktisk må prioritere hvilke jenter jeg vil møte på de forskjellige dagene etter hvor godt jeg liker dem.
Tingen er at jeg for de aller fleste er akkurat samme person som hadde denne ene jenta i året. Dersom man går i detaljer er jeg kanskje litt mer empatisk, lyttende og flørtete, men her snakker vi små forskjeller.
Hva er da den store forskjellen på den personen jeg før og den jeg er i dag? Svaret ligger egentlig rett foran nesa di. Bokstavelig talt. Det er alt vi skriver om her, både historiene, meningene, tankene og erfaringene. En mye mer total forståelse av hva jenter liker, og hva de ikke liker, i motsetning til å bruke triks og teknikker noen har tenkt ut for deg.
Det er dette som gjør deg klar for enhver situasjon og ikke bare de få situasjonene en teknikk fungerer i.
Hvordan kan du starte en samtale med en jente på byen?
Hvordan får du ting til å skje med en du er forelsket i på jobb eller skole? Hva sier man? Hvordan får man jenta tiltrukket? Hvordan tar man det videre? Hvordan bør du gå frem på Tinder?
Vi på 0330 gir deg svar på alle disse tingene. Noen av de mest leste artiklene er: