Håper dere fikk med dere innlegget om danske Lars... hvis ikke, så var historien i korte trekk slik:Lars traff en kvinne på byen... de pratet litt, men utover kvelden kom de bort fra hverandre. Lars husker ikke hva hun het og har ikke nummeret hennes... men han er stormforelsket. Nå rykker han inn annonser til titalls tusen som ledd i et storstilt leteprosjekt for å finne denne fantastiske og ukjente kvinnen.
Jeg spurte dere der ute hva dere syntes om Lars og approachen hans til sjekking... og fikk som vanlig mange gode svar. I dette innlegget skal jeg gjøre rede for min egen oppfatning... noen av dere vil kanskje synes det er arrogant å anta at man forstår hvordan andre tenker basert på en artikkel i VG, og det kan jeg godt være enig i. Saken er imidlertid at denne artikkelen formelig LYSER av tendenser vi ser IGJEN OG IGJEN hos gutter som sliter med jenter og sjekking... det at en seksti år gammel dansk millionær har de samme tendensene jeg selv hadde da jeg var 18 og håpløs med jenter finner jeg såpass fasinerende at jeg ikke klarer å unngå å kommentere det.
Er det Lars gjør romantisk? Vel... Lars har truffet en dame på byen, pratet med henne i maks noen timer og så blitt stormforelsket. Nok en gang, jeg vil ikke være så arrogant å påstå at jeg vet hva Lars føler... men på GENERELT grunnlag vil jeg si at det å bli SÅ "forelsket" i en person man bare såvidt har truffet svært sjelden dreier seg om egentlig forelskelse. Fenomenet ser man som regel hos mennesker som har svært liten tro på sin egen attraktivitet og lite valgmuligheter blant det motsatte kjønn... når de en sjelden gang treffer noen de finner attraktive og som de føler de har sjans på blir de "forelsket" med en gang.
"Denne jenta er jo egentlig altfor bra for meg... men, hun prater med meg! Hun ler! Kanskje jeg har sjans på henne?! Kanskje JEG kan få en som HENNE?!!"
Men det er neiggu ikke lett å være mann. Mange jenter vil nemlig hevde at det Lars gjør er romantisk... de setter seg selv inn i situasjonen, ser for seg at de har truffet en fyr de ble skikkelig tiltrukket av på ferie, og dagdrømmer om hvor fantastisk det hadde vært å oppleve at han satte himmel og jord i bevegelse for å finne henne igjen. Hollywood er også raskt ute med å fortelle at dette er måten å sjarmere en jente på. Men jenter... se litt nøkternt på det. Hva i denne historien tyder på at damen var like tiltrukket av Lars som det han var av henne? Det at hun "plutselig ble borte" sier vel kanskje sitt. Er det fremdeles like romantisk når fyren du vekslet noen ord med på byen for et par måneder tilbake plutselig frir til deg fra forsiden av VG?
Så, for å svare på mitt eget spørsmål: Hva er det Lars gjør feil? Feilen ligger ikke hovedsaklig i det han GJØR... selv om man kan si mye om det å prate med en jente i flere timer uten engang å sikre seg nummer/facebook. Det grunnleggende probleme ligger sannsynligvis i måten han tenker på, om seg selv, sjekking og det motsatte kjønn. Men det er ikke så lett, sier dere kanskje... er det ikke? Jeg tør vedde høyrearmen min på at dersom jeg hadde fått tak i Lars, latt Kim få fikse stilen og klærne hans, og så tatt med meg Camilla (som er fotografen vår) og laget en nettdatingprofil til vår danske venn, så hadde Lars med letthet kunnet gå på en date i uka med nye, single femtiåringer hjemme i Danmark. Tror dere en en dame han hadde truffet på byen og pratet litt med hadde hatt like lett for å sette seg fast i hodet hans da? Det tror ikke jeg... for jeg har opplevd AKKURAT dette selv. La meg fortelle dere en historie fra mitt eget liv:
Da jeg var 18 var jeg på en fest ved et skogsvann der jeg kommer fra. På vei ned mot byen ga jeg en øl til en fyr jeg tilfeldigvis gikk forbi... han ble så glad at han tok tak i en jente, la hånden hennes i min og sa "Her, lei henne!" Som sagt, så gjort... jeg gikk og leide henne på veien ned til byen, og vi pratet. Hun var en rånejente jeg ikke hadde noe som helst til felles med... men hun var jente. Når vi kom til byen ble hun liksom bare "borte" for meg... dette var back in the day før ungdom fikk egne mobilnummer, og siden jeg bare visste navnet hennes var den eneste måten å finne henne igjen på å ringe rundt til skolene i byen og spørre om hun var elev der. Til slutt fant jeg henne... jeg ringte henne, helt sikker på at hun ville finne det fantastisk romantisk at jeg hadde gjort så mye strev for å finne henne. For å gjøre en lang historie kort... det som fulgte var bare kleinhet. For henne var jeg en kar hun bare hadde snakket med på en fest, slik hun sannsynligvis gjorde hver uke... for meg var hun den ene jenta jeg hadde fått noe på gang med på over et halvt år.
Lyder kjent, ikke sant?
Kjære Lars, jeg er sikker på at du er verdens snilleste fyr... og jeg skulle virkelig ønske jeg fikk et par dager med deg.
Akkurat som jeg skulle ønske jeg kunne få et par dager med 18-åringen som ringte alle skolene i byen.
- Sondre
For det meste er jeg enig med approachen deres, men jeg begynner å bli en smule lei av innprentingen av at "det finnes hundre til som henne rett bak svingen, så ikke stress". Jeg forstår det skal hjelpe guttene til å ikke legge for mye i det og "stay cool", men: det er faktisk ikke alltid tilfelle. For å være helt ærlig så driter jeg (som jente) i om jeg har evnen til å sjekke opp de fleste gutter. Jeg vil ha evnen til å sjekke opp de få som faktisk er episk bra match for meg.
SvarSlettAntar at folk er forskjellige og mange forhold starter sikkert med en gjennomsnittlig bra vanlig første date, men jeg vil ha frem at det faktisk ikke alltid er tilfelle. Bak meg har jeg to lange forhold (3 og 4 år), og begge gangene har jeg visst at det var magi fra første sekund. At det kom til å bli noe. Vi snakker fyrverkeri og uslåelig kjemi. Og vi snakker også om en gutt som faktisk ringte rundt på universitetet for å finne kontaktinfoen min, etter at jeg utspekulert nok stakk av fra første møte (fordi jeg visste at han med vervet sitt kom til å være på samme fest som meg tre dager senere).Jeg synes ikke det var creepy at han gjorde en innsats. Og når han i første melding avsluttet med: "ikke bruk lang tid på å svare, slikt er bare teit" så var jeg solgt. Hvorfor spille spill om man vet det er rett?
Hadde jeg følt at dette var noe spesielt og helt unikt, men ikke fikk de vibbene tilbake, så hadde jeg trukket meg unna. Ingen vil være den patetiske eller den som legger for mye i det. Så, forsiktig meg å leke for kald og tenke at det finnes 1000 til som henne, når det ikke alltid gjør det...
Hei Kyra,
SvarSlettFor å si det på en annen litt kynisk måte...
Det finnes kansje ikke 1000 til som deg, men det finnes minst 1000 til man kan ha like god kjemi og tiltrekning med.
Jeg er ihvertfall overbevist om at det er riktig, but yet to be proven! :)
Mvh
Sicarius
Altså, jeg tror ikke på noe "the one", men jeg tror at man ikke snubler over folk man har bra nok kjemi og tiltrekning med til å være i et forhold med så ofte. Det betyr ikke at man ikke skal lete og date masse, ville bare frem til at den der "1000 andre som deg" innstillingen faktisk ikke alltid er korrekt. Noen ganger møter man noen som er eksepsjonelle, og hvis man da har blitt for kald/blasert til å gjenkjenne det så kan man slite litt...
SvarSlett@Kyra: Joda, det er alltid tilfelle. Uansett hvor bra en jente du har møtt er, finnes det 1000 andre jenter som er like BRA, og som du kan være like LYKKELIG med.
SvarSlettIngen jenter er LIKE, og det er selvfølgelig sant at det er LANGT mellom skikkelig bra jenter. Men de finnes. Og hvis man kaster bort masse tid på å jakte etter den ENE jenta man følte man kunne være lykkelig med (selv om hun ikke føler tiltrekning tilbake)er DESTRUKTIVT.
Å tenke at det er et knippe med jenter der ute som alle er PERFEKT for meg (på forskjellige måter) gjør at jeg kan gi 100% i et forhold, og at jeg ikke trenger å "spille spill" i det hele tatt. Jeg er glad i jenta, og det betyr alt. Hvis det ikke blir oss for alltid så er det trist, men det er ikke verdens undergang. Jeg vet jeg kan være like lykkelig med noen andre.
Å "trenge" noen er ikke ekte kjærlighet. Å føle at den andre skylder deg noe er ikke ekte kjærlighet. Det er ego. EKTE kjærlighet er premissløs. Og forsåvidt bare mulig i nået. Men det er en annen post;)
@Kyra: Jeg er enig i at man ikke skal late som man er "kald" og ikke bryr seg. Men det lærer vi heller ikke bort. Vi snakker om en mellomting. Å IKKE være desperat.
SvarSlettÅ spille spill er såå 2005:)
Interessant og noe provoserende kommentar, Kyra, takk:)
SvarSlettDu ser ting fra et jenteperspektiv. Du lever, som flertallet av jenter, i en verden hvor du vet at mange gutter er interesserte i deg, og hvor problemet er å finne en av de guttene du faktisk vil ha. Det skriver du jo selv også.
For en del gutter (jepp, normalt utseende, helt gjennomsnittlige gutter) er realiteten imidlertid følgende: De opplever at jenter aktivt viser dem interesse kanskje én gang i året, om det. Mange av dem skjønner heller ikke når jenter viser interesse, for det gjør de som regel på måter som de tror er åpenbare men som uerfarne gutter ikke engang legger merke til. Dersom gutten i tillegg ikke har skjønt hvordan han skal kle seg eller hvordan han skal prate med og ta kontakt med jenter kan du begynne å forestille deg hva for en mangelvare jenter blir i hodet hans.
Dette er HOVEDPROBLEMET til de fleste gutter som virkelig sliter med sjekking... tingene de ikke har skjønt fører til at det er vanskelig å treffe jenter, det at det er vanskelig å treffe jenter gjør at de utvikler tenkemåter og adferd som gjør at det blir enda vanskeligere. Det er en ond sirkel.
Det fører til én av to ting: Enten ende de opp med å gå for den første og beste som viser interesse, eller så er blir de ufrivillig single i årevis.
Du sier at du:
...driter i om jeg har evnen til å sjekke opp de fleste gutter. Jeg vil ha evnen til å sjekke opp de få som faktisk er episk bra match for meg.
Vet du hva? Det er DIT vi trenger å få de gutta som virkelig sliter. Du "driter i det" fordi du VET at det finnes en del som er interesserte i deg.
Det gjør ikke Lars! Han lever i en verden hvor INGEN er interesserte! Det du i praksis gjør er å sitte på "videregående-nivå" og sparke nedover til de som virkelig sliter.
Det fortjener du å høre.
Nå er det selvsagt ikke alle som sliter så mye... kun et fåtall av deltagerne våre gjør det. Mange andre er omtrent der du er, de vil forbedre seg selv for å kunne få de jentene de faktisk vil ha fremfor de de tar bare fordi de har sjans på dem.
PS:
Angående det å gjøre masse pes for å finne igjen en jente man har pratet med, så sier vi på ingen måte at det ikke kan være sjarmerende DERSOM jenta alt liker gutten.. men det er aldri ÅRSAKEN til at hun liker ham! Dersom du møtte en fyr du IKKE var tiltrukket av og han gjorde det samme som du skriver om, hadde det gjort at du plutselig ble tiltrukket? No chance.
Det tror folk som Lars!
Denne kommentaren har blitt fjernet av forfatteren.
SvarSlettDet andre innlegget ditt, derimot, er jeg 100% enig i... det å ha for MYE overflod kan føre til at man blir kald og blasert og overser noen man egentlig hadde veldig bra match med. Jeg skrev faktisk et innlegg om det i forrige uke! Men igjen, det er et problem for videregående, og Lars står nok ikke i fare for å havne der med det første:)
SvarSlett"Uansett hvor bra en jente du har møtt er, finnes det 1000 andre jenter som er like BRA, og som du kan være like LYKKELIG med."
SvarSlettJeg tror hjernen min må være knøtteliten, for jeg skjønner ikke hvordan man kan tenke sånn uten å bli kald og blasert? Det er ikke ment som kritikk, men jeg forstår virkelig ikke hvordan.
Ja, jeg er stygt redd at man i jakten på å bli best mulig sjekker ødelegger noe av magien som kan oppstå når man møter en ny fantastisk person. Hvis man hele tiden tror/vet det finnes noe like bra eller bedre rundt hjørnet,klarer man da leve i nuet og se det man har rett foran seg?
SvarSlettOg..dette er et tankekors: Jenter ELSKER å føle seg spesielle. For de fleste jeg kjenner, inklusiv meg selv, er det en avgjørende faktor både når det kommer til forhold eller one night stands at vi føler at det er en grunn til at han ville være med akkurat meg, og ikke de 1000 andre jentene. Så, hvis guttene har innstillingen "1000 andre som deg", vil de da klare å gjemme det for jenta, eller vil det skinne gjennom og potensielt ødelegge noe som kanskje var en unik connection?
@Kyra og Ananas: Jeg tror kanskje dere misforstår hva vi mener med at "det finnes andre du kan være like lykkelig med".
SvarSlettDet betyr ikke at man ikke skal sette pris på jenta man er med. Personlig forelsker jeg meg TUNGT når jeg går inn i et forhold med en jente. Og jeg ligger ikke og tenker på alle de andre jentene "som er like bra". Det er bare snakk om å ikke tenke at DENNE ENE JENTA er den ENESTE jeg har MULIGHET til å være lykkelig med. Ser dere forskjellen?
Mange gutter (og jenter) forelsker seg i et idealbilde av partneren, og knytter sin egen lykke opp mot partneren. Personlig tror jeg ikke på at det finnes EN "The One", men flere "The Ones" som er perfekt for meg (og ofte til forskjellige tider i livet).
Selvfølgelig er jeg redd for å miste jenta jeg er sammen med (bra jenter vokser ikke på trær). Jeg er bare ikke DESPERAT, og jeg legger ikke ansvaret for min egen lykke over på noen andre.
fine ord Andreas..fine ord :)
SvarSlett