I dette innlegget skal jeg ta for meg en sosial faux pas som de aller fleste mennesker er skyldige i fra tid til annen... vi snakker om skryting, og dette gjelder DEG, din skrytepave!
Skryting er en turnoff for både gutter og jenter. For all del, det å nevne noe positivt/imponerende om seg selv i en samtale er ikke nødvendigvis galt... hvordan og når man sier det man sier har imidlertid ALT å si! "Skryt" oppstår nemlig når man sier disse positive/imponerende tingene på en slik måte at man virker blærete... eller, enda vanligere, når man "presser dem inn" i en samtale hvor de egentlig ikke hadde vært naturlige å ta opp!
Som eksempel kan jeg nevne to forskjellige jenter jeg datet... den ene hadde gjort noen revy-greier med Jenny Skavlan, og måten hun sa det på gjorde at jeg opplevde fortellingen som en turnoff. Det var namedropping på sitt verste, det virket rart og ute av sammenhengen å fortelle historien slik hun gjorde det og på det tidspunktet hun tok den opp. Det var veldig åpenbart at hun bare gjorde det fordi hun ville få frem at hun var tjommi med Jenny. Den andre jenta kjente dronning Sonja... men hun fortalte om hvordan hun hadde blitt kjent med henne på en kunstutstilling på et tidspunkt hvor det var helt naturlig å nevne, og hun gjorde det som om hun nesten var litt flau. Resultatet var at jeg ble imponert.
Skryting er en turnoff... både fordi man ofte virker rar når man presser inn ting i samtaler hvor de ikke plasser, fordi man kan virke blærete når man skravler i vei om egne fordeler og fordi lite signaliserer usikkerhet og dårlig selvbilde som stadige forsøk på å imponere andre.
Det å forsøke for hardt å være morsom er en annen blunder som er veldig vanlig og som skriker NØRD til alle som hører på. Nok en gang er det i nyansene det ligger... en bra timet spøk som man sier fordi man synes den var morsom selv er bare gøy og sjarmerende, men de kleine artighetene og kommentarene man presser inn i samtaler fordi man har lyst til å være morsom er bare ødeleggende. Ofte får man ikke engang noen respons... lite er like ødeleggende for "kulheten" din som det å komme med en klein kommentar som ingen andre ler av eller reagerer på.
Folk som gjør dette får ofte utelling iform av latter på kanskje en av fem spøker de drar, men disse episodene hvor de i et øyeblikk får bekreftelse fra andre er så deilige å oppleve at de blir desperate etter å få flere av dem.
Det å forsøke for hardt å være morsom er altså i prinsippet det samme som å skryte... begge deler har sin bakgrunn i et ønske om å imponere andre, få andre til å like en, og begge deler har en tendens til å medføre at man blir oppfattet som rar eller teit.
Vær obs på de tingene du sier og de tingene du får lyst til å si... og vær ærlig med deg selv. Dersom du kommer til at det er ønsket om å imponere eller være morsom som ligger bak, så hold kjeft eller si noe mer nøytralt isteden. Legg merke til slik adferd hos andre også... det kommer ikke til å gå lang tid før du ser eksempler på det på jobben, på forelesning eller i klassen. Det er ganske artig hvordan folk gjør ting som dette uten å være klar over det selv, samt uten å forstå hvordan det får andre til å oppfatte dem.
Det mest imponerende som finnes er en person som ikke forsøker å imponere noen... det var derfor jeg ble imponert over jenta som motvillig innrømte at hun kjente dronning Sonja fremfor hun som skamløst namedroppa Jenny Skavlan.
- Sondre (uhelbredelig skrytepave)
Likerlikerliker!
SvarSlettMin egen tommelfingerregel: Dersom jeg tar meg selv i å ha planlagt hva jeg skal si, dropper jeg å si det.
Ikke sant, det er faktisk en veldig bra regel!
SvarSlettOk, så greia her er å ha umorsomme samtaler, med mest mulig nøytralitet?
SvarSlettHar hatt en lignende samtale med Andy før, jeg prøver å være for morsom til tider, har tatt meg selv på dette flere ganger.
Om dagen liker jeg å bare kaste inn morsomheter i ny og ne, med en veldig nøytral tone, som gjør at jeg ikke virker try hard...Ja jeg liker at samtaler skal ha små "biter" med morsomheter.. But thats me :)
Romeo: Nei, absolutt ikke! Greia er å ikke prøve hardt å være morsom fordi man har lyst til at andre skal synes at en er morsom eller fordi det føles så godt når du klarer å få dem til å le... greia er å spøke og le når det kommer fra at du selv synes det er morsomt. Følger man regelen til Andy, og dropper alt man merker at man sitter og planlegger at man skal si fordi man forestiller seg at det kommer til å bli morsomt, har man en god pekepinn tror jeg.
SvarSlettOjj! Har dere fått en ny en på laget? KIM? Hvem er Kim og hvor er presentasjonen av Kim?
SvarSlettJeg er borte en liten stund og ting rekker å forandre seg... :O
Er det uansett ikke mye mer imponerende å kjenne eller ha møtt Dronningen av Norge, enn Jenny Skavlan..
SvarSlett@ Ananas: Det som er imponerende var ikke det faktum at hun kjente henne... det var at hun hadde en sånn ting som hun KUNNE ha brukt til å skryte av, men ikke gjorde det!
SvarSlett@ Glasskår: Kim er mote-eksperten vår. Kommer sikkert en beskrivelse etterhvert:)