fredag 23. august 2013

Superkrefter og ansvar


Å ha kontroll på "dette med jenter og sånt" er på mange måter som å ha hemmelige superkrefter. Og som med alle superkrefter følger det et visst ansvar.

Etter min personlige mening er det ansvaret først og fremst å ha empati for de jentene man møter. Og med empati mener jeg ikke det samme som å ha skyldfølelse, grining eller regelrett "medynk". Empati betyr bare at man har evnen til å sette seg inn i situasjonen og følelsene til den andre. Å se situasjonen "fra jentas synsvinkel".

Mange gutter er på den andre siden litt VEL "snille" med jenter de møter. Vi lever i en kultur hvor jenter ofte settes i offerrollen, ute av stand til å kunne forsvare seg fra "kyniske og skumle menn". Det er derfor ikke rart at gutter ofte enten er overbeskyttende, full av skyldfølelse, eller livredde for å si eller gjøre noe "feil" som kan skade jentas "sarte sinn".

Realitycheck: Jenters hjerne tåler akkurat like mye som gutters hjerne. En klok jente sa en gang til meg at "du bør ikke stole for mye på jenters tårer". Der og da skjønte jeg bare sånn halvveis hva hun mente med det. Men jeg TROR hun mente noe sånn som at selv om mange jenter er veldig EMOSJONELLE, så betyr ikke det nødvendigvis at de er SVAKERE enn gutter. I likhet med oss gutter tåler de det meste.

Derfor er jeg egentlig litt uenig med ordlyden i Andys forrige artikkel, vi gutter har ikke noe ansvar for å "bli dumpa", samtidig som jeg er enig i GRUNNPRINSIPPET om at det er teit å "dumpe før man blir dumpa" bare for å spare egoet. Vi har ansvar for å være GREIE med jentene vi møter (på samme måte som vi har ansvar for å være greie med ALLE mennesker vi møter), og vi har et ansvar for å ikke lure jenter til å tro at vi har følelser vi ikke har.

Personlig hverken dumper jeg eller blir jeg dumpa særlig ofte. Rett og slett fordi jentebekjentskapene jeg har sjelden er definert som "forhold" i utgangspunktet, men mer som (fysiske) vennskap. Og venner dumper man jo ikke. Man er kanskje så travel en periode at man glemmer å holde kontakt på en stund, man flytter til forskjellige steder, eller man glir rett og slett fra hverandre fordi man er for forskjellig.

MEN hvis man ønsker å bare være "gode venner" er det viktig å behandle henne som en god venn også. Personlig møter jeg ikke venner HVER DAG uansett hvor gode de er. At jeg ikke ønsker et eksklusivt forhold er også noe jenter FORSTÅR ut fra måten jeg ER og hva vi GJØR sammen. Jeg trenger ikke å verbalisere at "bare så du vet det så er jeg ikke ute etter forhold", de VET at jeg ikke er typen til det allerede fra de møter meg for første gang, gjennom samtaleemnene vi har, hvordan jeg oppfører meg, og ikke minst hvor ofte vi møtes.

Kjør debatt! ;)

-Andreas

11 kommentarer:

  1. Jeg er mer enig i dine betraktninger enn Andys. Hvordan forholdet er, om det er "noe på gang", bare noen man treffer etter byen, en kamerat man gjør alt med men ikke noe fysisk ++ (variantene av interaksjoner med andre mennesker/gutter er mange) merker man stort sett ut i fra hvordan man traff hverandre, hvordan man møtes, hvordan man snakker/ikke snakker sammen og så videre. Det kan såklart oppstå krøll på linja og misforståelser enten ved at man mistolker eller at en får følelser men ikke den andre. Nøkkelen er uansett ko-mu-ni-ka-sjon!:) Det er ikke alltid nødvendig å "slå opp", men et forhold kan gli ut i sanden, på en måte, uten noen vonde følelser og behov for å set things straight og prate ut. At gutter noen ganger føler de player oss jenter er ofte tilfelle.. men, det er ikke bare gutter som kan spille - vi jenter er ikke passive sauer som bare flyter med strømmen uten egne tanker og intensjoner. Hm. Merker jeg skriver langt her, da dette var ganske interessant! Spent på hva andre sier for å belyse detta.

    SvarSlett
  2. Må innrømme jeg er mer enig med ditt innlegg enn mitt eget :). Personlig liker jeg dog å kategorisere ting, så noe som jeg kaller et forhold, trenger ikke være verbalisert og klart mellom oss. Og med tanke på at jeg som oftest går inn i slike "forhold" med personer jeg faktisk liker veldg godt (og jeg tok utgangspunkt i at andre gjorde det samme, noe som selvfølgelig ikke alltid stemmer), var innlegget egentlig mer retta mot personer som er på bølgelengde med meg men samtidig dumper jenta bare for å "komme seg ut på toppen."

    SvarSlett
  3. Jeg tenkte på dette tidligere i dag, og det var egentlig derfor jeg sjekka siden deres, jeg ville høre hva dere tenkte. Dere lå noen steg foran meg, kan man vel si.

    Det slo meg nemlig at gutter jeg har møtt, sovet hos, kysset og klemt, ofte har et sånt blikk når jeg går "jeg mener ikke å såre deg" kind of. Sannheten er jo at i det jeg står og tar på meg skoene så vurderer jeg jo om jeg egentlig vil møte deg igjen, om jeg skal foreslå noe og evt hva, eller om jeg bare skal gi deg en klem og gå hjem uten noe mer. Når du da bare får en klem, så (har du selvsagt fortsatt lov til å spørre meg om jeg vil gjøre noe en dag, for jeg kan lett ombestemme meg), men når du ikke sier noe annet en at det var hyggelig å møte meg eller noe iden duren, så slipper du å ha de øynene. Du slipper å la det lyse av deg at du ikke er en bad guy som utnytter jenter og som ikke vil meg noe vondt. Jeg er bare ikke en du interesserer deg spesielt for - og det er helt greit. Jeg har sovet hos deg, jeg er ikke dødsforelska i deg, jeg kommer ikke til å gå hjem for å gråte (heller fortelle vennene mine om hvor fin du er, men at ikke du heller var helt så der). Jeg gjør selvstendige valg og jeg er glad for at du passer på meg og respekterer meg, men jeg trenger ikke medynk.

    Tror vi tenker noe av det samme, med andre ord. Har full tro på det å skli fra hverandre, men om du finner ut at det er best å sette en strek, så si fra. Det er aldri gøy å ikke være på samme bølgelengde som noen man interesserer seg for.

    SvarSlett
  4. Veldig godt innlegg!

    Tror en gyllen regel er å behandle andre som man vil bli behandlet selv. Det er med andre ord ingen vits i å stresse, eller være veldig opptatt av å definere og forklare ting, den andre parten "senser" fort hva som er greia - og er man med på leken så får man tåle steken ;)

    SvarSlett
  5. piken sa:
    "Det er med andre ord ingen vits i å stresse, eller være veldig opptatt av å definere og forklare ting, den andre parten "senser" fort hva som er greia"

    Litt uenig der. Hvorvidt om den ene "senser" hva den andre legger i forholdet kan variere og har mye med hvor mye erfaring man har med forhold med det motsatte kjønn å gjøre. Men jeg skjønner jo hva du mener. Man roter seg ikke borti klassens værste player og håper på et langvarig forhold. Men når du stifter et nytt bekjentskap med en du traff på byen, er det litt vanskeligere å vite.

    SvarSlett
  6. Må også bare skyte inn at vi overhodet ikke er noen "forholdseksperter", så våre refleksjoner rundt sånne temaer må tas med en klype salt. Det er først og fremst den FØRSTE fasen (sjekking og dating) vi kan mye om og lærer bort.

    SvarSlett
  7. Superenig med Anonym 17:45.

    Å kalle en spade for en spade syns jeg handler om integritet og det å tørre å være ærlig med seg selv. Det gjelder å leke på samme nivå og være klar på det; enten du verbaliserer det eller uttrykker det på andre måter. Men ikke si/gjør/uttrykk noe du egentlig ikke mener fordi du er usikker og vil prøve å la være å såre. Det er teit.

    Hilsen S- nydumpa (og dessverre noe såra og vonbroten) etter 2 år med udefinert karusellsmørje med en av de "gode" gutta.

    SvarSlett
  8. Ananas:

    Jeg skjønner absolutt hva du mener. Folk har jo ulik erfaring. Vi har vel alle enten hørt om eller vært personen som har hatt litt for mye forhåpninger. Og det er vel det hele debatten dreier seg om - hvor mye hensyn skal man ta?
    Jeg er såpass kynisk at jeg tenker at enhver må ta ansvar for seg selv. Men selvfølgelig, kommer folk med kjærlighetserklæringer er det jo fair å være ærlig med sine hensikter.

    SvarSlett
  9. Jeg skjønner ikke helt hvordan du skal begrunne " Vi har ansvar for å være GREIE med jentene vi møter". Hvor kommer dette ansvaret fra? Dette er noe du selv synes er riktig, men det er sjeldent at dette gjelder som absolutter.

    Vær gjerne en drittsekk, for du har egentlig ikke noe ansvar utenfor det du selv definerer. Konsekvenser av dette kan dog inntreffe, da mange ikke deler dine verdier.

    Jeg er dog ikke uenig i deg, jeg bare synes det kan være litt vanskelig å begrunne slike ting ut fra et filosofisk perspektiv.

    SvarSlett
    Svar
    1. Jeg mener at man har et ansvar for å være grei med alle mennesker man møter. Å være drittsekk tror jeg ikke lønner seg i lengden, hverken for en selv eller andre.

      Slett
  10. Spørsmålet er vel hva slags forhold man er i, og om det er definert som et? Hvis du "dater" flere og damene vet dette så er det vel ok. Men dersom dere er eksklusive så lønner det seg vel å slå opp på en anstendig måte....eller?

    SvarSlett