Politiker og feminist Berit Ås identifiserte i 1979 fem hersketeknikker enkelte kjipe menn bruker for å undertrykke jenter. Sånn rent bortsett fra at samme gruppe med kjipe menn stort sett bruker akkurat de samme teknikkene på andre menn, så var det kjempeviktig og bra at det ble satt fokus på.

MEN jeg skal i dette innlegget argumentere for at det finnes et par hersketeknikker enkelte kjipe damer bruker mot menn også. I likhet med de tradisjonelle hersketeknikkene tror jeg ikke utøveren benytter teknikkene så veldig bevisst, det er mer en strategi man intuitivt bruker fordi man har erfaring med at det fungerer så bra. Og når noe fungerer så bra er det lett å ty til det dersom man for eksempel ønsker å vinne en debatt og man ikke har tilstrekkelige argumenter.

Vi skal først se på et utsagn regissør Annette Sjursen har kommet med til Dagbladet:

- Jeg lurer på hvorfor Frobenius gjør dette. Jeg vil si til alle jenter og kvinner at jeg er blitt overveldet av støtte fra menn med god selvtillit og dermed makt og innflytelse. Menn som ikke har behov for å bruke kvinner på en måte som er til skade for andre, sier Sjursen i dag.

Jeg skal ikke gå inn og tolke saken, jeg har i likhet med de fleste andre ikke sett filmen "Pax", og aner ikke om Frobenius har rett eller ikke i at filmen fikk støtte fordi regissøren er kvinne. Jeg vil bare påpeke at Annette Sjursen benytter seg av to hersketeknikker i utsagnet over.

Hersketeknikkene er:

1. Selvtillits-kortet

2. Overgriper-kortet

Hvorfor er dette hersketeknikker, og hvorfor mener jeg at det er en "kvinnelig" og dermed kjønnet hersketeknikk? Jo, fordi det er to ting kvinner har sosial definisjonsmakt til å "stemple" menn med.

En del jenter vet av erfaring at de har makt til å senke menns status i andre jenters øyne ved å enten stemple han som usikker/ ikke trygg på seg selv, eller som "overgriper" eller "utnytter". Og Annette Sjursen drar begge kortene i sitatet over. Istedet for å imøtegå argumentasjonen (om at filmen hennes ikke holdt mål), forsøker hun å stemple kritikeren som usikker på seg selv og som en som "utnytter kvinner".

For å være helt ærlig synes jeg det er modig av Frobenius å fortelle at han ga filmen støtte fordi de prøver å få frem flere kvinnelige regissører. Modig fordi han VISSTE at det ville komme reaksjoner mot han.

På samme måte som "hore/lett på tråden-stempelet" er en seksualisert hersketeknikk som brukes mot jenter, brukes "ekkel/desperat/patetisk-stempelet" på menn.

Jeg kan komme med en slags analyse av det hun sier, og hva hun forsøker å subkommunisere:

- Jeg lurer på hvorfor Frobenius gjør dette (Her sår hun tvil om det egentlige motivet. At han sier at filmen er dårlig, er altså ikke fordi filmen faktisk er dårlig, men fordi han har en skjult agenda). Jeg vil si til alle jenter og kvinner (Her drar hun feminist-kortet. Er du jente eller kvinne har du liksom automatisk plikt til å være enig, fordi "vi kvinner" må stå sammen) at jeg er blitt overveldet av støtte fra menn med god selvtillit (Implisitt: Frobenius har dårlig selvtillit. Og "menn som er enig med meg" er selvsikre(kjekke))og dermed makt og innflytelse (denne må jeg nesten tolke som at hun mener at kun menn med god selvtillit har makt og innflytelse). Menn som ikke har behov for å bruke kvinner på en måte som er til skade for andre (Implisitt: Frobenius har et behov for å "bruke" kvinner, og er til skade for andre).

Gutter: Har du erfaringer med dette? Kjenner du deg igjen? Har du vært inne på samme tanker selv?

Jenter: Kjenner DERE dere igjen? Eller synes dere jeg er helt på jordet?

-Andreas

Det er lite som er teitere enn skrytepaver. Folk som rett og slett ikke føler de er nok og som faktisk må gå så langt som å fortelle hvorfor folk skal like dem, i stedet for å la folk få gjøre opp sitt eget inntrykk, og i stedet for å stole på at de faktisk er bra nok for den personen de prater med. Jeg har eksperimentert litt med skryting i det siste, både direkte og indirekte. Og for å være helt ærlig må jeg innrømme at ingen av delene gir positiv effekt. Selv ikke engang når jeg bruker de sleipeste teknikker, som for eksempel å få folk til å spørre meg om spørsmål jeg vil bli stilt, føler jeg folk merker at det er påtrengt, og man mister faktisk sosial verdi (kall det hva du vil) av det.

I stedet for å være han som prøver å imponere vil du være han som er interessant. Men du føler deg ikke interessant sier du? Jeg tror at alle personer faktisk kan være interessante når de først innser det. For min del hjalp det i alle fall veldig mye å innse at ingen andre har opplevd det samme som meg, ingen andre har hatt de samme erfaringene som meg, ingen andre har samme personlighet som meg, og ingen andre ser lik ut som meg. Den enkle lille konklusjonen her er egentlig at jeg er unik, og det er for øvrig du også.

Jeg studerer noe de fleste ser på som noe av det kjedeligste i verden, og noe som de fleste bare assosierer med negative ting. Men jeg har flere ganger fått denne kommentaren: ”Gud, det høres helt annerledes og faktisk spennende ut når du forteller om det. Det virker som du virkelig trives!”. Og ja det gjør jeg, ellers hadde jeg jo ikke gjort det…. kremt.

Hør her. Jeg studerer noe av det kjedeligste som går an å studere på Blindern. Jeg er basicly arbeidsløs. Jeg er supertynn. Jeg liker meg best alene foran PCen. Jeg trener ikke, og hadde jeg ikke hatt fokus på utseende og stil hadde jeg også sett ut som gjennomsnittspersonen. MEN fortsatt har jeg en tendens til å komme bra overens med nesten alle jenter jeg treffer på. Dersom dette ikke overbeviser deg om at hvordan selvfølelsen/selvtilliten/selvverdien din er ligger i HODET, vet jeg ikke hvordan jeg skal si det. Jeg har tross alt mest sannsynlig vært der du er nå.

Dette ble et meget rotete innlegg, så er ikke helt sikker på om jeg fikk fram hovedessensen. Bare å spørre om du lurer på noe.

- Andy

Som dere sikkert har fått med dere til nå så er vi gutta i Gode Vibber først og fremst flinke til å lære bort hvordan man sjekker jenter - som gutt. MEN det er alikevel noen prinsipper som fungerer begge veier, og jeg har de siste ukene jobbet med et utkast til et kurs for jenter.

Problemet er at jeg rett og slett ikke vet hva slags kurs det er behov for, og hvordan det bør legges opp.

Med andre ord: Jeg trenger å komme i kontakt med deg, som er jente, og som føler at det er ett eller annet du ikke helt får til med "dette med gutter og sånn".

Hvis du har lyst til å være med på et helt gratis test-prosjekt så send meg en mail på andreas@godevibber.no

-Andreas

20:58 - Klokken nærmet seg ni. Mobilen lå på bordet mellom oss. Fremdels ingen svar. Jeg og Tine så på hverandre.

Første gang jeg møtte Tine var på utestedet Dattera Til Hagen. Jeg sto og lente meg mot baren med en kamerat da en søt indie-jente trippet forbi meg. Kl 0330 var vi på vei hjem til Anker studenboliger sammen. "Det er litt rotete i leiligheten min", unnskylte hun seg. "Det gjør ingenting", svarte jeg.

Tine hadde ingen erfaring med jenter, men hun fortalte at hun hadde lyst til å utforske grensene sine dersom det skjedde sammen med en annen gutt. Omtrent en måned senere var vi ute sammen på jakt etter en jente vi kunne dele. Å være på sjekkern sammen med en jente er en helt utrolig kul følelse. Helt absurd gøy.

Marie satt alene på en stol inne på utestedet. Vi kom frem til at det smarteste var om jeg gikk bort først, og så kunne Tine komme inn noen sekunder senere. "Er du bi-curious?" spurte jeg et stykke inn i samtalen. "Nei", svarte hun kontant. "Jeg er bifil". Jeg bet meg i leppa. "Kult. Det er venninna mi også. Du må hilse på henne". Tine lusket sakte inn mot oss. Begge jentene likte hverandre helt tydelig. Marie skulle på jobb dagen etter, så hun ga oss nummeret sitt.

Onsdag. Tine hadde funnet frem Cava og en kortstokk. Hun hadde planen klar. Drikkelek.

Og nå ventet vi på at Marie skulle dukke opp. "Det er nok en viss sjanse for at hun ikke tør å komme", sa jeg til Tine. Meldingen jeg sendte henne kl 20:30 hadde hun fremdeles ikke svart på. "Jaja, vi kan jo bare finne noen andre", sa Tine, tydelig skuffet.

Plutselig vibrerte telefonen på bordet. Begge fikk hjertet i halsen. "Skru ned musikken" sa Tine. Hun løp for å slå av lyset i taket. "Er her nå", sto det i meldingen.

Selv om Marie i etterkant påsto at hun ikke hadde forstått hva planen vår var, tror jeg egentlig ikke så veldig på det. Stemningen i rommet var ekstremt seksuell. Alle tre var tydelig nærvøse og Cavaen forsvant skummelt fort, i takt med drikkeleken til Tine. "Utfordring", sa Tine. "Du må kysse Andreas på halsen". Marie kniste. "Du må kysse puppene til Marie". Vi lo alle tre.

"Du må ta med Tine inn på soverommet og gjøre hva du vil med henne i ett minutt", sa jeg. Begge jentene smilte til hverandre. Marie tok Tine i hånden og dro henne forsiktig mot soverommet.

Jeg så opp på klokka på veggen. Ti sekunder. Tjue sekunder. Tretti sekunder. Jeg reiste meg opp, gikk sakte inn mot soverommet. Begge jentene lå i sengen. De smilte mot meg når jeg kom inn.

"Tiden er ute", sa jeg lurt og la meg ned sammen med de. Jeg følte at det var en filmreplikk.

-Andreas

Her er to tips som i alle fall for min del har gjort underverker:

Bli bevisst på ulogiske unnskyldninger

Dette er noe jeg ser igjen og igjen: Folk skaper ulogiske unnskyldninger for å gjøre eller ikke gjøre ting som  de ikke burde eller burde gjøre. To eksempler:

1. Å ta tipset "Vær deg selv" alt for langt

 

"Jeg hater når jenter sender meg masse sms-er, det er direkte creepy og jeg ser på dem desperate. Jeg traff derimot ei jente på byen i helga. Vi tok en kaffe på mandag og det gikk ganske bra tror jeg. Nå har hun slutta å svare meg på meldingene jeg sender henne."

"Hvor ofte og hvilke meldinger sendte du?"

"Jeg sendte et par samme dagen som vi traff hverandre, hun svarte ikke med en gang så jeg spurte om hun hadde glemt meg for sikkerhetsskyld. Også måtte jeg jo bare si hvor koselig jeg hadde hatt det da vi traff hverandre da."

"Hvorfor gjorde du det? Du liker jo ikke selv når jenter sender deg mange sms-er?"

"Jeg er jo bare meg selv!"

I denne situasjonen vil jeg påstå at man rasjonaliserer seg fram til at det er lettere å forbli sånn man er fordi man ser på det som for krevende å forandre seg. En forsvarsmekanisme rett og slett.

2. Å ikke prate med personen du faktisk har lyst til å bli kjent med

"Jeg hadde jo lyst å gå bort å prate med henne. Men jeg tipper hun ikke er noe for meg uansett. Også så det ut som hun hadde det så gøy med venninnene sine, hun er sikkert ikke keen på å bli forstyrra uansett."

Ved å faktisk tenke over, eller bli bevisst, på unnskyldningene man selv lager, og som egentlig ikke eksisterer, hender det ofte at man egentlig ikke har noen unnskyldninger igjen. Pass på å ikke havne i denne fella forresten: "Dette blir for lett til at jeg i det hele tatt vil gå bort til henne.".

Dette gjelder egentlig de aller fleste situasjoner i livet. Hjernen har en innebygd forsvarsmekanisme som prøver å holde deg innenfor komfortsonen din, og det du vet du er trygg ved å gjøre. Ved å pushe komfortsonen din litt og litt, eller gjøre ting du ikke er helt klar for enda, og få positiv respons på det, vil det etter hvert bli "en del av deg".


 

Kutt ut alt som har mer negativ enn positiv innvirkning på deg

Først må man finne ut hvilken innvirkning man faktisk vil ha. For eksempel kan det å spille i korps være veldig positivt for en person, men ikke ha noe som helst verdi for en annen. Når man har funnet ut hva man faktisk vil og hvilke verdier man vil oppsøke, kan man begynne å se på hva man faktisk gjør den dag i dag. Og i hvilken grad det hjelper deg å nå det målet du prøver å strekke deg etter.

Har du for eksempel lyst til å bli en mer sosial person er det kanskje ikke så lurt å stikke ut med de gamle vennene dine som ikke har blitt kjent med en eneste ny person de siste 3 årene. Har du lyst til å bli skikkelig flink i bordtennis, er det kanskje ikke noe poeng i å spille "Red Dead Redemption" dag ut og dag inn.

Å helt, eller delvis, kutte ut de tingene som tar deg bort fra det du faktisk ønsker å gjøre kan være utslagsgivende for at du en dag ender opp der du selv vil. Men husk å være fornøyd med deg selv på "turen" mot dette målet også. Det er alt for mange der ute som setter seg et mål, og tenker at når jeg endelig en dag når dette målet, da blir alt bra. Derfor er det viktig at det er "de små skrittene" og gleden av å lære som faktisk er motivasjonen, og ikke selve målet.


- Andy

For noen dager siden fikk jeg denne mailen av en tidligere deltager:

Jeg fikk melding av hun vi snakket om (har faktisk lyst til å prøve forhold om det går den veien).

Hun: Alt bra?

Jeg: Jada:) Lyst til å se film hos meg på torsdag?

Hun: Torsdag skal jeg til Sandefjord

Jeg: Går helt fint. Vi tar det en annen dag.

Hun: Om du lurer på hvordan det går (Som du ikke gjør) så ligger forresten faren min i koma.....

Jeg: det var leit å høre. Ring om du vil snakke.

Jeg ringte henne før jeg sendte siste mld men hun tok den ikke.



Wow, tenker du kanskje. Det gjorde jeg også. Men samtidig visste jeg at det ville være dumt av meg å mene noe bastant om hva vår venn skal gjøre her eller om hvorfor jenta skriver det hun gjør utifra de sparsomme opplysningene som foreligger! Min første hunch var at jenta var gæærn... men så forutinntatt kan man aldri være. Derfor satte jeg meg ned med vedkommende for å få hele historien i detaljer og forsøke å se på den så objektivt som mulig, uten å trekke inn mine egne fordommer eller la meg påvirke av mine egne "issues".

Det tok over to timer, men så nøye må man faktisk gå til verks dersom man vil gi gode råd.

Det viste seg at vår venn (la oss kalle ham Johan) hadde truffet denne jenta like etter at han hadde vært på Bootcamp... han gikk bort til henne og sjekket henne opp som tatt ut av læreboka. Jeg var stolt av han... dette var en kar som tidligere hadde slitt ganske så hardt, så fremgangen var beundringsverdig. Johan var definitivt på rett spor... så ut som en kul fyr gjorde han også, det var tydelig at han hadde begynt å skjønne mye om klær og stil.

Etterhvert hadde han imidlertid begynt å like denne jenta... og han hadde begynt å begå en UTROLIG VANLIG FEIL. Han hadde blitt redd for å vise for mye interesse, og således tatt det altfor langt i andre retningen... ALDRI sendt melding sist, ALDRI brukt smilefjes, ALLTID skrevet kortere meldinger enn henne, ALLTID ventet med å svare og tom. ikke svart da hun ved en anledning sendte ham et <3. Denne adferden hadde han også fremholdt da han var i bursdagsfesten hennes... han hadde pratet lite med henne, gitt henne lite oppmerksomhet, vært cocky og fortalt venninna hennes at det var hun som sjekket opp ham, pratet masse med andre gutter om sjekking, gått bort til en annen jente på byen for å vise at han kunne det. Da hun inviterte ham til selve festen på Face hadde han dessuten latt være å svare "ja" fordi han ikke ville vise for mye interesse!

Det er utrolig mye god lærdom i denne historien. Greit, Johan gjorde noen feil... men nå er det jo faktisk slik at det å skaffe seg erfaring betyr å gjøre feil! Det er BRA å gjøre feil så lenge man sørger for å lære av dem! Ikke føl deg dum hvis du leser dette Johan... folk som blir skremt av å gjøre feil blir aldri gode i noe som helst her i livet.

Vi andre kan takke Johan... for erfaringen hans er nok relevant for ganske mange der ute. Du som skal lære deg sjekking blir nemlig bombardert med en rekke råd og "regler"... noen bra og noen mindre bra. Dette med å ikke vise for mye interesse er f.eks. et råd som går igjen... og det er et av de vanligste å misforstå. For all del, det stemmer selvfølgelig... hvis du har truffet en jente på byen er det veldig dumt å sende:

Hei:) Det var veldig hyggelig å møte deg i går:) Håper det var hyggelig for deg også!:) Kanskje du har lyst til å finne på noe en dag?:) Jeg kan bestille bord på en restaurant, eller vi kan gjøre noe annet, du kan bestemme hva:) Jeg kan godt hente deg også:) Håper du har en fin dag da! :):). :)

Men hvis en jente du er interessert i sender deg et <3 eller inviterer deg i bursdagen sin er det imidlertid minst like dumt å ikke respondere positivt! Begge ytterpunktene er like ille! Det er ikke sånn at du ALLTID skal sende den siste meldingen... poenget er at man bør BALANSERE interessen man viser:

Jeg: Veit, det blir kult... gleder meg jeg:)

Hun: :) Men nå er det leggetid... natta!

Hvis jeg ikke svarer her bør jeg BALANSERE ved å sende en hyggelig uoppfordret melding f.eks. neste ettermiddag! Hvis man ikke svarer sår man et liiite frø av tvil (hvorfor svarte han ikke?)... denne tvilen tar man tilbake igjen ved å sende en uoppfordret, hyggelig melding neste dag! Det gjør henne glad og lettet og får henne til å like deg ekstra mye (dersom hun alt liker deg basert på den interaksjonen dere alt har hatt... gjør hun ikke det spiller det ingen rolle hva du sier på sms, du kommer aldri til å kunne "trikse" henne til å like deg).

Man blir alltid ekstra glad for noe når man har vært litt redd for å miste det, right? Men hvis man BARE får signaler om at man holder på å miste noe hele tiden uten påfølgende trygging på at man ikke gjør det blir man bare stressa og etterhvert oppgitt og utmeldt av hele greia.

Og en annen ting... hvis det overnevnte skjer er det ikke fordi jeg bevisst planla å ikke svare for å skape denne effekten. Det er ikke fordi jeg følger regler for hvordan jeg skal svare. Det er fordi jeg alt hadde lagt meg og ikke gadd sjekke telefonen! Men når det først har skjedd ville jeg ha vært obs på den effekten det hadde hatt og passet på å sende en hyggelig melding neste dag.

Nok en gang kommer vi tilbake til at det eneste sikre og stabile grunnlaget for bra sjekking er følelsen av overflod... det er den som gjør at man innimellom heller vil sove enn å sjekke telefonen selv om det kan være melding fra en jente!

Gutter som skal lære sjekking rådes også ofte til å bli frekkere mot jenter... og nok en gang tar de det altfor langt. Det skal dreie seg om VENNSKAPLIG ERTING... det er MYE SNILLERE enn du tror! Når venninna til Johan i eksempelet over spør "Så det var du som sjekka opp Anne!", og han går i gang med å si "Pff, det var hun som sjekka opp meg!" er det over streken ift. den situasjonen han var i. Spesielt siden han samtidig hele tiden sender signaler som får henne til å tvile på interessen hans! Og nok en gang... dersom fokuset ditt er "nå må jeg prøve å si noe kult og frekt sånn at hun skal like meg" kommer du stort sett alltid til å overdrive og faile.

Problemene jeg beskriver over er typiske "grønnbelteproblemer"... ting gutter som er i ferd med å lære sjekking men ikke har fått de helt store eller konsistente resultatene ennå sliter med. De går ofte rundt og har fokus på å følge "regler" mens de innerst inne tviler litt på sin egen attraktivitet.

Hvordan kan man unngå å gå i disse fellene? Først og fremst må man kvitte seg med troen på å følge "regler"! I Johan sitt tilfelle skjedde det som skjedde fordi han innerst inne var redd for å miste denne jenta, ikke hadde noen følelse av at det fantes noen andre for ham der ute... fordi han ville sikre seg best mulig mot å miste henne hadde han altfor sterkt fokus på å følge en masse regler altfor slavisk

For all del... inntil man har kommet opp på et visst nivå og har fått erfaring nok til å stole på seg selv må man ha noen retningslinjer, men de bør være å ha en overordnet innstilling, en "metaframe", å styre etter fremfor å fokusere på å følge spesifikke regler. Istedenfor å tenke "Jeg må aldri svare sist på melding" bør man tenke "Hva ville Brad Pitt ha gjort? Hva ville en kar som har tre potensielle kjærestekandidater han sliter litt med å velge mellom ha gjort?" Tror du disse kara hadde vært redde for å bruke smilefjes i meldingene sine eller for å skrive litt lengre meldinger enn henne? Eller alltid venter to timer med å svare? Jeez. Men på den andre siden hadde de ikke skrevet TUSEN smilefjes og oppført seg som klamme tøfler heller! Og de hadde ikke sittet og ventet på meldinger... hvis de hadde spilt spiller Playstation gjør de seg ferdig før de sjekker mobilen, men hvis de sitter med mobilen i hendene svarer de med en gang.

DE GJØR DET SOM PASSER FOR DEM, DE TENKER IKKE OVER HVA SOM ER RIKTIG FOR Å FÅ JENTA TIL Å LIKE DEM HELE TIDEN!!!

Det er også utrolig viktig å ikke glemme den sunne fornuften man egentlig har. Ta ALLTID to skritt tilbake... er dette egentlig normal adferd? Og hvordan ville jeg har reagert dersom noen sa dette/oppførte seg slik mot meg? Se f.eks. på meldingen Johan svarte med:

Hun: Om du lurer på hvordan det går (Som du ikke gjør) så ligger forresten faren min i koma.....

Jeg: det var leit å høre. Ring om du vil snakke.

Denne meldingen hadde Johan blitt rådet til å skrive av kompisen sin. Hva synes du om den når du tar to skritt tilbake? Den er totalt følelsesmessig inadekvat, er den ikke? Hun kommer med et så sterkt utsagn, og han svarer som en slags robot! Du fremstår som en kar totalt blottet for sosiale antenner! Og når hun spør hvordan det går med deg... det er normal høflighet å spørre tilbake, ikke sant? Du VET jo det hvis du bruker den sunne fornuften din! Dette gjelder på byen også... ta to skritt tilbake og evaluer det du sier når du går bort til en jente. Bruk den sunne fornuften din, de sosiale antennene dine, ikke "sjekketeori". Er det rart, fornærmende eller underlig det du holder på å gjøre?

Det er MYE viktigere å være "normal" enn å følge "sjekkeregler"!

- Sondre (Ikke akkurat Brad Pitt men fornøyd allikevel:)

PS: Jenter, jeg er sikker på dere har opplevd DRØSSEVIS av gutter som tilsynelatende oppfører seg som gærninger. Håper dere skjønner litt bedre hva som ligger bak hos enkelte av dem nå, og at dere forstår at mange av disse guttene faktisk er ålerite, normale gutter som bare vil så altfor hardt og har misforstått en del ting.

Personlig har jeg gått å være en 18-åring med sosial angst, ingen andre interesser enn data og ekstremt lav selvfølelse til... noe helt annet. Jeg var lei av hølet jeg levde i, og mitt første steg ut var klesstilen. Forandringen var å gå med hettegenser og baggy jeans til slim fit jeans, skinnjakke og skjorte. Dette skapte selvfølgelig reaksjoner blant bekjente. Både positive og negative, men for det meste nedlatende, testende kommentarer.


Det var en markant forskjell på hvordan folk oppførte seg da de møtte meg for første gang, spesielt jenter. For en person med lav selvfølelse som er vandt til dårlig feedback fra jenter høster dette naturligvis MYE selvfølelse. Det var som om jeg hadde skiftet identitet over natten. Og nettopp dette er grunnen til at mange gutter er redd for å kle seg bra. Fordi de føler at identiteten deres blir truet, de har oppfatningen at å kle seg bra er for klyser eller jan-thomas lignende personer.


De er redd for å få nedlatende kommentarer fra venner, jenter eller familie. Jeg har mange venner og bekjente som har sosiale sirkler/familie som kontinuerlig vinkler de som kler seg bra i negativt lys. Sondre har tidligere skrevet om de bitre gutta som misliker "klysene" og de som "drar damer". Skal du sitte i din egen lille, trygge tilværelse eller skal du frarive deg fordommer og bitterhet?

Derfor syns jeg det er greit å få fakta på bordet. Alle vil være attraktive. Det er dermed implisitt at en person som ikke kler seg bra ikke går etter hva han ønsker. Hvilket er en lite attraktiv egenskap. Hvorfor ikke kjøpe kule klær? Du får bra klær på h&m, hva hindrer deg i å kjøpe de? Nei, du blir ingen "soss" eller "bærumsgutt" av å gå med fine klær. Går du med hvite slim fit jeans, rosa skjorte og marineblå blazer derimot blir du stemplet klysete.


For å oppsummere anbefaler jeg deg å kle deg bra for selvfølelsen, måten folk oppfatter og behandler deg ved førsteinntrykk, og dere har sikkert opplevd å stå i speilet med nye, fete klær og tenke "wow, for en kjekkas!" ;)

- Kler du deg så bra som du ønsker?

- Kim

Dette er en post jeg egentlig tenkte å skrible for et år siden men den har blitt liggende i to-do-listen ettersom jeg er lat. Likefullt har jeg fundert og tenkt litt på temaet over tid, noe som forhåpentligvis har økt kvaliteten på posten.


"Når man har kjæreste trenger man ikke å tenke på sjekking lengre"


Det er viden kjent at prinsippene og teorien det skrives om her på bloggen kun gjelder for sjekking og ikke har noe for seg i forhold. Eller? Jeg vil gjøre en ting klinkende klart fra starten av; reglene for tiltrekning gjelder i enda høyere grad innenfor forholdsdynamikken. Det tok meg litt tid å skjønne selv, men disse prinsippene dere kan lese side opp og ned om her inne er ekstremt generelle. I et forhold blir alt forsterket ettersom man blir kjent med et menneske på et helt annet nivå enn hva man er vant til ellers. Feil og mangler kommer frem, eller de sidene av personen du trodde var bra var kanskje enda bedre.

Den viktigste generelle regelen for tiltrekning er i min bok overflod. Å handle på bakgrunn av overflod betyr at du har nok. Dette betyr at man ikke er avhengig av en kjæreste for å ha et rikt kjærlighetsliv. Å ønske forhold med en jente er dermed rett og slett en uattraktiv egenskap, fordi det kommuniserer det motsatte. Når det er sagt er det fullt lov å være forelsket og ønske et tradisjonelt, monogamt forhold med en spesiell jente. Problemet er at mange av de guttene jeg kjenner som alltid har vært naturlig flinke med jenter snur helt rundt og blir kleine, lite attraktive tøfler rundt jenter de tidligere har snurret rundt lillefingeren, fordi de plutselig har endret tankegang og bestemt seg for henne. For jenta er dette en åpenbar skuffelse fordi han karen som turte å mobbe henne for tulleting endrer seg til å fortelle henne at hun er vakrest i verden ved enhver anledning.

Jeg vil påstå at de aller fleste forhold er basert på frykt for å være alene. Mange (de fleste?) gutter har ikke sex utenfor forhold og klinger seg derfor til det de får når de får det og syns det er helt greit. Jenter digger generelt nærhet og har et utall evolusjonære grunner til å søke en fast partner. Jeg har ingen rett til å peke fingre eller være kritisk til andres forhold, men jeg har lyst til å kalle dette for feil grunner å basere forholdet sitt på. Det handler ikke om kritikk egentlig, for de fleste har ikke kunnskapen eller verktøyene som skal til for å gjøre ting annerledes. Dere har derimot muligheten til å ende opp i kule og "velfungerende" forhold den gangen dere faktisk selv ønsker det.

Trykk på bildet

I utgangspunktet er jeg skeptisk til monogame forhold før fylte 30. Dette gjør meg jo til en hykler ettersom jeg er 21 og i et seriøst forhold sier du? Enig, men jeg har et poeng. Grunnlaget for skepsisen min er at mange går rundt og føler seg begrenset av rammene i forholdet. Likevel klamrer man seg fast fordi det liksom er lettest sånn. Man slipper singeljaget, ensomhet og en halvfull seng hver natt. Jeg vil påstå at disse forholdene er regelrett personlig destruktive og senker livskvaliteten til de involverte, selv om man ikke nødvendigvis innser det innenfra.

”Løse forhold”, altså forhold hvor hovedmotivasjonen for å være sammen ikke er positivt gjensidig utbytte (men heller frykt for negative utfall ved å gjøre det slutt), har også en ekstremt høy utroskapsrate. Det finnes sinnssvakt mange bøker og artikler av folk som kan mye mer enn meg om temaet, men jeg har det inntrykket at det handler om grad av kjærlighet. Brutalt, men sant fra mine observasjoner. Hvis man er villig til å bryte de reglene som er bestemt er man rett og slett ikke glad nok i personen. Dette kan være positivt, hvis man innser det og gjør det slutt for å lete etter en man er glad nok til å ikke lyve for. Eller forblir singel.

En av de mest positive tingene med å være i et kult forhold er at man virkelig får merke overflodmentalitetens makt. Uansett hvor kul, heilt eller appellerende en jente er kommer jeg ikke til å ha sex med henne, punktum. Jeg oppfører meg derfor nøyaktig slik jeg vil og er aldri redd for å ”trø feil”. Siden jeg har kjæreste har jeg per definisjon total overflod, og har nada behov for fremmede jenter. Jenter sniffer opp dette og har en tendens til å starte et kvalifiseringstog som aldri stopper. Dette har ført til at jeg ved en eventuell plutselig singeltilværelse står utrolig godt rustet mindsetmessig.

En av de tingene som nok er med på å skape en veldig sterk knytning i mitt forhold, er hennes visshet om at om det blir slutt kommer jeg uten problemer til å oppnå den kontakten med jenter jeg ønsker når jeg ønsker det. Jeg vet også det samme om henne, noe jeg igjen synes er tiltrekkende.

- Kompis av Andy(21)

VG skriver nok en gang om Shamrez Khan, mannen som er tiltalt for å ha planlagt bortføringen som endte i drapet på jenta han hadde vært forelsket i.

Det er vel ikke tvil om at vi har med en rimelig forstyrret kar å gjøre; men nok en gang skal jeg holde meg for god for å ha altfor sterke meninger om saker jeg bare kjenner fra avisene og heller kommentere på generell basis.

Det Shamrez Khan beskriver her er nemlig ikke så uvanlig... så rart det enn høres ut å ha noe til felles med en som har gjort noe så jævlig så tror jeg mange av oss kan kjenne seg bittelittegrann igjen i historien hans. Besettelse... ulykkelig forelskelse... man tenker på vedkommende hele tiden, analyserer den minste ting, lurer på hva det betyr når vedkommende sa det og det... finner små positive ting som gjør at man hele tiden har et lite håp om at det kan bli noe for så å bli skuffet igjen og igjen. Man blir desperat etter å finne ut HVORFOR... HVORFOR vil hun ikke ha meg? Hva er det jeg ikke har?

I dette innlegget skrev jeg litt om håløse forelskelser og hvordan man identifiserer og håndterer dem... bortføring og syrekasting er IKKE på listen over anbefalte strategier.

"Ville bare komme med en tilbakemelding... den nye sukkerprofilen er gull, rett og slett. Til og med jenter som jeg før har sagt hei til og ikke fått noe svar er ivrige på å svare. Nå er det mer luksusproblemet med å finne dager å date jentene på og unngå å dobbelt-booke som jeg har gjort nå ;) Har blitt ca. 2-3 nye dates per uke. Takk!" - Arne (33)

"Jeg hadde på mange måter slått fra meg tanken om at nettet er et bra sted å treffe jenter. Men, jeg fikk 16 henvendelser fra jenter de første 24 timene den nye profilen lå ute. Da begynner det å bli morsomt igjen. Jentene kommer nå til meg, og det er en helt ny opplevelse. Det skal nevnes at den første som sendte melding til meg var ei jeg husker jeg har sendt melding til før, men som ikke gadd å svare!" - Geir (41)

"Nå har jeg hatt en sukkerprofil i en litt over en uke, og har allerede over 40 brev fra ulike jenter. Og har 33 jenter som har sendt meg en flørt (at de er "nysjerrig på profilen" eller at de "liker" profilen min. Om dere hadde spurt folkene jeg bor med, så hadde de nok sagt at jeg er et nytt menneske. Føler meg også som et nytt menneske!" - Daniel (22)

(den siste karen kan du lese mer om i denne artikkelen fra Dagbladet som i sin helhet finnes her)

Eller, som en av mine beste venner (som var jomfru til han var 27) sa etter at jeg fiksa en datingprofil for ham:

"Det [forskjellen] er at jeg rett og slett ikke trodde det var mulig! Faen at jeg ikke begynte med det her tidligere!"

(Helga før hadde han hatt besøk av en Vi Menn-modell han hadde truffet på Sukker)



Det er nemlig greia med nettdating; de fleste gutter forstår ikke hva slags potensiale det har. Vi snakker muligheten til å date tre forskjellige jenter hver uke hvis man vil... prøve ut ting man måtte ha lyst til å prøve ut før man slår seg ned for godt... treffe en haug med kandidater før man velger ut den man liker best som kjæreste, litt som om man hadde sitt eget "Jakten på Kjærligheten".

Og hvordan tror du det er å dra på byen når man vet at man har tre dater lina opp til uka? LITT lettere enn vanlig? Hva gjør det med selvfølelsen å få 16 brev fra jenter som er hypp på deg første døgn?

Det er imidlertid noen forutsetninger som må være på plass dersom man skal gjøre det skarpt på nettdating. Man trenger ikke være superkjekkas, men man må være en utseendemessig relativt gjennomsnittlig fyr; dersom man er svært overvektig eller mye lavere enn gjennomsnittet blir det også vanskelig å få gode resultater. Det skal også nevnes at det virker som om det å treffe norske jenter på nettdating i Norge er litt vanskeligere for gutter som ikke har europeisk utseende... man kan si hva man vil om at det er slik, men det er gjort statistiske undersøkelser som taler ganske klart for seg selv.

Hvis man ikke passer helt med det overnevnte kan man selvsagt også treffe noen på nettet... selv om resultatene nok vil bli dårligere. Men hey... noen er mer enn fornøyde med å date en ny jente hver måned også! Og dersom du har et minus i én kategori kan det godt hende du redder deg inn igjen dersom du er over snittet i en annen... er du over gjennomsnittlig kjekk har du raskt kompensert for å være noen cm for lav, for si det veldig kynisk.

Det er altså størrelsen på nåløyet vi snakker om; det er ikke spesielt lite. Hvis du er en normalt utseende kar, ikke under 1.70 og ikke veldig overvektig har du potensialet til å gjøre det like bra som gutta over på nettdating.

Det er imidlertid ikke bare plankekjøring. En superkjekkas kan bare laste opp noen bilder og sette igang, men dersom man som gjennomsnittlig gutt vil ha resultater alá gutta over (som er HELT ordinært utseende karer) krever det faktisk en god del arbeid og en smart strategi. Dette skal vi snakke om i neste innlegg... og denne gangen lover jeg at det ikke skal gå så lenge til det kommer;)

- Sondre (liker å tease deg)

Mange i startfasen av sin fascinasjon for klær vil kjøpe de plaggene som skiller seg ut, gjerne de med litt spesielle farger. Problemet er at de er vanskelige å kombinere. Hvis du har en liten garderobe er det lurt å kjøpe klær som er lette å kombinere slik at du får flere muligheter. Jeg vil derfor anbefale å fullføre basisgarderoben din før du kjøper de plaggene som er vanskelig å kombinere.

En basisgarderobe består av klær som er enkle å kombinere, og som alltid vil se bra forutsatt at de har god passform. Andreas har tidligere pratet om en liste av plagg han ville kjøpt om alle klærne hans brant opp. Totalt urealistisk, men det gir et godt innblikk i hvilken rekkefølge man bør prioritere plagg. For ordens skyld har jeg skrevet en liste over klær jeg ville kjøpt om huset mitt brant opp, vi utelater sokker og undertøy.

Mørkeblå, "rå" slim fit jeans.

Hvit v-hals t-skjorte

Lyseblå skjorte

Grå cardigan

Sorte, smale, casual pensko

Svart, "rå" slim fit jeans

Hvit skjorte

Sort skinnjakke

Converse sko

Sort skjorte

Beige chinos

Hvit skjorte med lyseblå, loddrette striper

Marineblå frakk

Marineblå blazer

Brune pensko som kan brukes til daglig

Hvordan ville din liste vært og hva synes du om min?

- Kim

Forrige gang lovte jeg dere et kort og morsomt innlegg ved neste korsvei... i den forbindelse syntes jeg det kunne være artig å prøve å forestille meg hvordan det hadde vært dersom sjekking var en kampsport!

Hvis man skulle begynne å definere "belter" for sjekking ville det etter min mening se omtrent slik ut:

Hvitt belte
Tar aldri initiativ ovenfor jenter og oppfatter ikke engang når jenter forsøker å flørte med ham. Er så redd for å bli ydmyket, avvist eller "driti ut" at det å aktivt skulle ta kontakt med en jente er utenklig. Denne fyren kan forbli ufrivillig singel og jomfru hele livet.

Gult belte
Tør enkelte ganger å ta initiativ ovenfor jenter, men gjør det stort sett på feil måte og altfor sent... typisk en fyr som treffer en jente men ikke tør/kan flørte. Han oppfører seg hyggelig, men skaper ikke spenning. Så, kanskje tom. et par måneder senere, ber han henne med på date. Oftere enn ikke blir jenta overrasket og svarer at hun ser på ham som en venn. Denne fyren kommer før eller siden til å få seg kjæreste, men han kan i perioder av livet være ensom og frustrert. Veldig mange gutter ligger omtrent på gulbelte-nivå. De har ofte en rekke fastlåste og sterke meninger om jenter og sjekking som hindrer dem i å komme videre (gutter som er draget er rasshøl og jentene som liker dem er horer, det er ikke noe som heter å kunne "sjekke", alt dreier seg om tilfeldigheter og/eller kjemi, og det kan ihvertfall ikke læres osv.)

Oransje belte
Akkurat som gulbeltet er han ikke er så smooth eller flink til å utstråle "kjekkas-vibber". Han kan godt virke litt sjenert eller usikker, men han driter i det og tenker at bare jeg fortsetter å gå bort til jenter, prate litt med dem og be dem med på date så får jeg napp til slutt. Og vet du hva? Het har han HELT rett i! Denne karen er omtrent på nivå med gulbeltet i "sjekkeskills", men han får bedre resultater og treffer mye flere jenter rett og slett fordi han tar initiativ oftere. Mentalt sett er oransjebeltet kanskje litt mer åpen og nysgjerrig på "sjekking" enn gulbelter.

Grønt belte
Grønnbeltet har en viss forståelse for sjekking. Han tar som oransjebeltet ofte initiativ ovenfor jenter. Han klarer å kle seg som en kul fyr, han har fått så mye han kan ut av det utseendet han er født med, han forstår at han må oppføre seg annerledes mot en jente han vil flørte med enn mot en jente han bare skal være hyggelig mot og har en idé om hvordan denne flørtete adferden skal være... han forstår f.eks. at han må ta initiativet til fysisk kontakt og at det er viktig å vise riktig mengde interesse. Allikevel hender det han misforstår, og han sliter med å se den store heltheten... han kan f.eks. gå i vanlige feller som å vise altfor lite interesse når det egentlig bare hadde holdt å ikke være needy. Han har ennå ikke erfaringen til å kunne stole på sin egen vurderingsevne, han prøver å styre etter det han har lært og det han får høre av andre. Han har suksess nå og da, mer enn han pleide å ha tidligere, men det kan fremdeles forekomme perioder hvor han ikke har noen å holde på med. Grønnbeltet er litt spesielt, de forekommer sjelden "naturlig" og er stort sett alltid resultatet av at en gutt på et lavere nivå forsøker å lære seg om sjekking.

Blått belte
Blåbeltet er en player. Han vet at mange jenter liker ham, og han har i motsetning til grønnbeltet en reell følelse av overflod. Når han er med en jente tenker han "hm, hun er kul... kan godt henne vi er sammen om et halvt år, men kan også hende vi ikke er det. Isåfall treffer jeg en annen som er enda kulere." Han har alltid mange som er interesserte i ham samtidig. Dette er nivået de gutta som "hadde draget" på videregående stort sett er på... men gutter som har lært seg sjekking senere kan også komme hit. Det forutsetter imidlertid at de får RESULTATER... for å komme hit må man rett og slett oppleve at jenter er interesserte og få erfaring i å være med jenter i den grad at man begynner å føle seg som en attraktiv person og begynner å stole på seg.

Svart belte
Nå begynner vi å virkelig å snakke. Blackbeltsa har gjort ting de fleste andre gutter bare har sett i pornofilmer... de kan gå inn på et hvilket som helst utested og finne en jente. De kan ankomme en fremmed by helt alene og finne seg en jente å holde på med i løpet av kort tid dersom de har lyst til det. Det kan noen ganger bli for mye av det gode... mange av kara som opererer stabilt på svartbeltenivå vil faktisk ha trekk ved personligheten som hjelper dem å sjekke damer men som kan lage problemer for dem i forhold og på andre områder av livet.



Denne listen har imidlertid noen interessante implikasjoner. F.eks. er det sånn at veldig mange gutter som forsøker å lære seg sjekking blir stuck på grønnbelte! Den viktigste forskjellen mellom grønnbeltet og blåbeltet er som nevnt resultatene... for å komme videre fra grønt MÅ man faktisk få en reell følelse av overflod! Det holder ikke å "late som"! Mange grønnbelter sliter også MYE med at de ikke klarer å bruke de rådene de får... de er altfor cocky når de skal prøve å være "kjekkas" og kan miste den "sunne fornuften" litt. Eller de har såpass mye sosial angst at de responderer på det å få råd om hvordan en "kjekkas" oppfører seg med å bli så redde for å oppføre seg feil at det skinner tydelig igjennom når de forsøker å følge dem.

Hvis man er stuck på grønnbelte kan jeg anbefale to råd: Det første er å gå tilbake til gulbeltenivå. Ton ned "sjekketeorien" mange hakk, bare ta initiativ og drit i om du virker nervøs eller sjenert! Si det heller rett ut hvis du er det! Fokuser på å fjerne den uhensiktsmessige adferden som soial angst gir fremfor å forsøke å etterape adferden til en "Kjekkas". Mange grønnbelter får nemlig et stort problem når de forsøker å utstråle mr. Kjekkas men absolutt ikke føler seg som det! Prøv å være "den snille, sjenerte gutten som trosser sjenansen sin for å prate med jenta han liker", han er faktisk MYE mer sjarmerende enn han som prøver å være cocky kjekkas men ikke får det til! En del grønnbelter som har kjørt seg fast vil oppleve BEDRE resultater med en gulbeltestrategi. Kanskje er det også sånn at det å skulle ta kontakt med fremmede jenter på byen rett og slett er for mye for det nivået man er på, og man trenger å senke ambisjonsnivået midlertidig. Når resultatene begynner å ta seg opp og fører til en reell bedring av troen på egen attraktivitet kan man så smått begynne å legge til "kjekkasadferd" igjen.

Det er egentlig litt morsomt siden vi først bruker kampsport som metafor for sjekking; de grunnleggende prinsippene jeg skisserer over er nemlig godt kjent fra idrett! (Andreas og Anders, "Idrett" er sånn hvor man blir sliten og løper etter baller vet dere, sånt dere ikke liker;) Hvis man er stuck på 100 kg i benken løfter man gjerne f.eks. skråbenk eller hantelpress i en periode... så kan man gå tilbake til benken og pløye igjennom nivået man ble stuck på sist.

Denne strategien er det nesten INGEN i sjekkemiljøet som bruker; for dem er det "enten faile som mr. Kjekkas eller ikke prøve i det hele tatt". Grønnbelter har ofte gjennom det å lære sjekketeori bygget seg opp et falskt image som "flinke med jenter", og dette er de veldig redde for å miste.



Det andre rådet er enda enklere: Supplér bysjekkinga med nettsjekking. Det finnes ikke noen metode som gir raskere følelse av reell overflod som det å ha et bra opplegg innen nettsjekking... plutselig har man flere jenter å treffe enn man har tid til. Denslags kan virkelig løfte et grønnbelte til blåbeltenivå... effektiv nettdating er sjekkingens steroider;)

Det finnes selvsagt også andre og mer kompliserte årsaker til at enkelte blir stuck på et belte. Noen har issues med tilknytning til andre mennesker, noen har en grunnleggende dårlig selvfølelse, noen har andre "issues"... de kan trenge å få jobbet med "greiene" sine hos kvalifisert fagpersonell. Noen har dårlige "sosiale antenner"... andre igjen har fysiske skavanker som ikke lar seg gjøre noe med.

Men vet du hva... de fleste gutter har ingen av de overnevnte problemene. Og selv om man har dem så er det alltid mulig å bli bedre; man når kanskje aldri blackbelt-nivå, men det er da ikke noe mål i seg selv... de fleste av oss vil egentlig bare ha en kjæreste vi er fornøyd med, right?

Så... hvordan står det til med oss i GV?

Litt klysete å vurdere seg selv på den måten, men jeg vet dere kommer til å spørre så bedre føre var;) For min egen del må jeg vel si stabilt blåbelte, selv om jeg definitivt kan glimte til med svartbeltet innimellom... hvor mange i landet er det egentlig som er medlem i trekant-batmanklubben eller har vært på hotellpuleweekend med to jenter samtidig uten å ha vært kjæreste med noen av de involverte og uten å være i noe swingers-miljø?;) Det burde vel kanskje kalles brunbelte, siden jeg hoppet over brunt i oversikten. Jeg begynte som et reinspikka gulbelte da jeg var 26 og møtte som de fleste andre den verste kneika på grønt. De fleste som kommer på bootcamp er gulbelter, hvitbelter eller grønnbelter som har kjørt seg fast og misforstått ting.

So, that's it. Hva slags belte har du i sjekking?

Og jenter, hva slags belte har gutta dere kjenner?;)

- Sondre (klarer ikke skrive korte innlegg selv om han prøver)

Vil bare tipse om en fantastisk side som heter www.postsecret.com

Det er en blogg som oppfordrer folk til å sende inn postkort med en hemmelighet på. På en eller annen merkelig måte gir det meg en følelse av tilhørighet og litt sånn glad-melankoli å lese brev fra anonyme avsendere. Vi er en gjeng snåle, arrogante, selvhøytidelige dyr vi mennesker. Men inni er vi kjempeusikre og har stort sett gode hensikter med alt det rare vi gjør.

-Andreas (som alle andre: usikker på innsiden)

Det eneste som er kjekkere enn å dele erfaringer og historier med dere, er å tegne. Advarsel: Innholdet av sjekking/flørting/dating/jenter i denne posten er minimal, eller mer riktig ikke-eksisterende.

http://www.drawandfoldover.com

Genial side der man tegner hver vår bit av noe som til slutt (forhåpentligvis) blir en tegning, bretter papiret og sender det videre til en venn som skal fortsette der du slapp.

Her er et eksempel på en tegning meg, en kompis av meg og Andreas tegna i kveld.

Oppfordrer ALLE til å starte på en tegning og sende den videre til meg: andy@0330.no 

Ha en fortsatt kunstnerisk kveld!

- Andy

Jeg lo høyt av et par av disse. Det er ting jeg ihvertfall kjenner meg veldig igjen i, sånn jeg var og tenkte før.

Noen andre som kjenner seg igjen? Tror ikke du er alene:)

-Andreas (ikke alene)

Denne artikkelen handler om de 3 vanligste grunnene til at gutter dater jenter de EGENTLIG ikke er så tiltrukket av.

Først må jeg selvfølgelig påpeke at vi gutter liker andre kvaliteter ved jenter enn utseendet, men det er altså denne ene kvaliteten denne artikkelen skal handle om.

Og videre må jeg påpeke at vi gutter har helt vanvittig forskjellig smak. Poenget er bare at veldig mange gutter tenker at "sånne jenter jeg EGENTLIG synes er heite er WAY OUT of my league", også lar de være å gå for de jentene de faktisk er ordentlig tiltrukket av og går for noen de tenker at er "safe" istedet.

Dette er tanker jeg selv har hatt tidligere, og jeg TROR jeg ikke er alene om det. Du får si ifra i kommentarfeltet om du kjenner deg igjen i noen av de.

1. "Jeg har ikke noe til felles med sånne jenter". Sånn tenker man: En skikkelig pen jente har sikkert gått gjennom livet helt problemfritt. Ungdomsskolen var ikke like jævlig for en sånn jente som det var for meg. Hvis jeg får meg en kjæreste som er like u-tiltrekkende som meg, så har vi jo masse å prate om, og hun vil kunne forstå meg, og vi har like mange komplekser for utseende vårt.

Virkeligheten: Utseendet er EN egenskap. "Sånne jenter du liker" er jenter du matcher biologisk og er programmert til å like. Jenter som for deg er drømmedamer er gjennomsnittlige eller utenkelige for noen andre, og motsatt. Vi gutter ANTAR at vi har lik smak, men vi har faktisk mye mer variert smak enn vi tror. Å være pen er ikke det samme som å vokse opp problemfritt. Ungdomsskolen var jævlig for stort sett alle, vi hadde det bare jævlig i forskjellig grad. Å bli sammen med noen du egentlig ikke er så keen på er et dårlig utgangspunkt, det er uærlig og råttent gjort mot den du blir sammen med. Og: Pene jenter har like mange komplekser som alle andre.

2. "Jeg er ikke bra nok for en sånn jente". Sånn tenker man: Hun kunne aldri falt for en som meg. Alle eksene hennes er sikkert muskelbunter med langt blondt hår, advokatjobb og fet bil. Hun kunne aldri falt for en som jobber i IT-bransjen og er så uhip som meg.

Virkeligheten: Du har allerede alle egenskaper hun søker etter inni deg. Jenter bryr seg vanvittig lite om hva du jobber som og hvordan du ser ut. Det viktigste for jenter er det mystiske og udefinerbare begrepet "kjemi". Problemet er bare at jenter flest ikke klarer å forklare særlig godt hva som faktisk skaper "kjemi", og hvorfor de FAKTISK liker en gutt. "Kjemi" betyr bare at hun tolker væremåten din til å bety at du er trygg i omgivelsene dine, at du har egenskaper hun setter pris på og at hun føler hun kan stole på deg. VELDIG overforenklet forklart.

3. "Jeg fortjener henne ikke". Sånn tenker man: Hadde jeg vært sammen med henne så hadde jeg vært lykkelig, og jeg fortjener ikke å være såå lykkelig. Det er så mye grusomhet i verden at jeg ville følt meg dårlig hvis jeg hadde det skikkelig bra. Dessuten er det å være ulykkelig bare sånn jeg er. Jeg har alltid vært sånn. Lykke er for noen andre.

Virkeligheten: For det første blir du ikke automatisk lykkeligere av å være sammen med en kul jente. Du vil fremdeles være DEG. Og ved mindre du gjør endringer inne i hodet ditt spiller det liten rolle hva som faktisk skjer her ute i virkeligheten. Er man pessimist og forventer å ha det kjipt så er det liten sjanse for at man blir lykkelig uansett hvem man er i et forhold med. Du kan ikke forvente at noen ANDRE skal gjøre deg lykkelig. Det er mye grusomhet i verden, men for hver kjipe nyhet du ser på TV finnes det en million gladsaker som du aldri hører om. Det har aldri vært mindre krig og elendighet i verden, det har aldri vært mindre vold, det har aldri vært mindre drap (i forhold til antall mennesker), og det har aldri vært mindre hat mellom nasjoner. MEN vi har aldri vært mer INFORMERT om kjipe ting i verden enn vi er nå. Så INNTRYKKET vårt er at vi stort sett er på vei mot dommedag (Inb4 shitstorm i kommentarfeltet, haha). Og viktigst av alt: Du hjelper ikke de ulykkelige menneskene i verden ved å være en av dem. Du er ikke FØDT ulykkelig, du er ikke DØMT til å være ulykkelig resten av livet. Hva som har SKJEDD i livet ditt frem til nå er ingen indikasjon på hva som KOMMER TIL å skje fremover. Det er ingen automatiske likhetstegn mellom fortid og fremtid.

Poenget mitt er: Når du først skal bli sammen med en jente, så velg en jente du FAKTISK tenner på og synes er heit. Det betyr ikke å gå for det alle andre synes er heit, eller hva Hollywood prøver å fortelle deg at er heit, men gå for sånne jenter DU liker. Det er nemlig en grunn til at du liker dem. Hvis du blir sammen med ei jente du EGENTLIG ikke er så hypp på så sårer du dem mer enn du er "snill". Uansett hvor mye du LATER som du er tiltrukket vil hun alltid merke at det ikke egentlig er tilfelle. Jenter har radar for sånt. Og det gjør mye vondere å være sammen med noen du merker at egentlig ikke er så keen enn om du er ærlig og gjør det slutt. Din gjennomsnittsjente er en annen gutts drømmejente. Trå til side.

Du er nødt til å være selvsikker for å kunne bli sammen med ei jente, men du er nødt til å være enda mer selvsikker for å tørre å være singel.

-Andreas (singel)

PS: Bruk kommentarfeltet hvis du er kjempeuenig, helt enig eller har spørsmål.

Jeg ble sittende å se "Paradise hotel" med ei venninne i går. Under forkosten deres var det en fyr som var så heldig at han fikk ta med seg akkurat hvem han ville på date. Tingen er at jeg har lovet meg selv å ikke se for mye på det programmet, for jeg blir alltid sittende å analysere hva guttene burde gjøre, hva de gjør feil etc. Men nå som skaden allerede er gjort kjører jeg bare på: Når daten var ferdig var han drithappy. Han følte alt hadde gått kjempebra, og han var sikker på at hun følte det samme. Av det lille vi fikk se fra daten var det derimot to ting jeg reagerte på, som er klassiske feil gutter gjør på date.

Da de kom til stranda, der daten skulle være, sto det to hester der. Han sa han aldri hadde ridd en hest og var skikkelig redd dyr. Greit nok så langt. Feilen er at han brukte den lille detaljen til å prøve å bonde med henne så hardt som mulig. Det han egentlig kommuniserte var: "Vi har så lite å prate om, så jeg skviser ut alt jeg kan utav dette med at jeg aldri har ridd en hest, sånn det ikke skal bli kleint!".

Jenter merker sånt. For å ta et helt annet eksempel: Du står i en bar, stikker bort til en jente og sier at du har en helt lik t-skjorte som henne. Hun VET det er et påskudd for å komme i kontakt med henne. Hun VET du bare sier det for å "ha noe prate om". Les denne og denne artikkelen, dersom du vil lese mer om samme greia.

En annen ting jeg reagerte på er at han ikke lar mannen som er ansatt ta ut stolen for dama men skal gjøre det selv. Det strider vel litt imot det han sa tidligere om at han bare skulle gjøre daten vennskapelig og casual? Her havner han også i "jeg prøver å imponere og gjøre ting romantiske ting"-rollen. Missforstå meg rett, litt romantikk er ikke galt så lenge det ikke kommer fra denne imponerende rollen. Det må være genuint.

Overall fikk jeg inntrykk av at han følte daten hadde gått litt bedre enn det hun følte. Men det er mitt syn på saken, var det noen av dere som så episoden og som har noe å tilføye?

Jenter: Har du vært på noen kleine dater?
Gutter: Hva er du mest usikker på når det gjelder dater?

- Andy

Det finnes lite som er like digg som jenter som lager mye lyd i senga. Dersom det er "riktig" lyd kan jeg bli tent bare av lyden i seg selv. Men noen ganger kan det selvfølgelig bli for mye.

På søndag var jeg en tur på Blå, planen var egentlig ikke å hooke opp med noen. Jeg elsker å stikke dit sammen med en kompis eller to på søndager, drikke noen øl, og nyte live-bandet (som forøvrig er den mest rare men underholdende sammensatte gruppen av mennesker jeg vet om). Når de var ferdig å spille ble vi to stående å prate, men jeg ble selvfølgelig veldig nysgjerrig på ei søt jente som stod helt alene noen få meter unna oss. Jeg så an situasjonen litt og stakk bort for å hilse.

En time senere var vi hjemme hos meg. Jeg må innrømme at jeg har et lite problem når det gjelder bostedet mitt. Jeg bor i et kollektiv. Altså jeg bor med folk som skal opp på skole og jobb i ukedagene, og de pleier ikke bli superfornøyde når jeg drar med meg folk hjem i ukedagene (spesielt ikke arbeidssvensken som bor på andre siden av det jeg oppfatter som en porselensvegg ved siden av senga mi).

Uansett, før vi gikk inn døra til leiligheten advarte jeg henne om at vi måtte prøve å være så stille som mulig. Hun nikket bekreftende. Det gikk jo fint, hun tok til og med av seg skoene før  hun gikk inn for å dempe lyden med sokkene, helt til vi lå i senga. Jeg la en hånd på magen hennes og må innrømme at jeg nesten hoppet ut av senga i det hun hikstet mer høylytt enn jeg noen gang før har hørt.

Jeg så på henne med et spørrende blikk, for å finne ut om det faktisk var seriøst eller om det bare var kødd. Hun hadde i midlertidig allerede lukket øynene sine og var klar for mer. Jeg hadde ikke tørt å bevege på handa etter jeg først la den der, og håpte at reaksjonen hennes denne gang ikke ville være like høylytt som første gang. Jeg flytta hånda mi noen få cm oppover magen, og det samme høye hikstet bredte seg i det ellers musestille rommet.

Jeg ble liggende noen sekunder å tenke over hva jeg skulle gjøre, før jeg bestemte meg for å snu henne på magen, presse hodet hennes ned i puta og tafse i vei. Det utrolige er at til tross for at jeg presset hodet ned i puta så godt jeg bare kunne er jeg sikker på at vi holdt både vår leilighet og leilighetene i etasjene over våkne.

Resten av natten ble hovedsaklig brukt til å konsentrere meg om å ha bra sex samtidig som jeg alltid enten måtte presse hodet hennes ned i puta eller plassere hånda mi foran munnen hennes.

Det ble jo en morsom historie, men noen jenter burde faktisk lært seg å styre lydnivået sitt. Skrikende søndagsjenter er både morsomt og til dels krevende.

Jenter: Klarer du å styre deg i senga?
Gutter: Har du hatt noen alt for høylytte opplevelser?

- Andy