Har du sosial angst?

"Det verste med å studere er pausene. Forelesningene går greit... da hører man på og følger med, men pausene... når alle de andre, som tydeligvis kjenner hverandre så godt, har noen å snakke med mens jeg sitter der som en idiot, alene... noen ganger går jeg på do selv om jeg ikke må, sitter der og teller ned tiden så ikke de andre skal se at jeg ikke kjenner noen... noen ganger går jeg et annet sted mens jeg later som om jeg kikker etter noen eller skal noe viktig." - Stig (24), student

Sosial angst er frykten for at andre ikke skal like deg, frykten for at de skal synes du er teit, frykten for at de skal tenke negativt om deg på noen som helst måte. ALLE mennesker har opplevd sosial frykt i en eller annen sammenheng... men den forekommer i grader, fra lett situasjonsbetinget sjenanse til ødeleggende fobisk lidelse.

"He dare not come in company for fear he should be disgraced, overshoot himself in gesture or speeches; he thinks every man observes him." - Hippokrates, 500 bc

Noen sliter så mye med sosial frykt at det hemmer dem i utdannelse og arbeid... noen blir bare hemmet i mer krevende situasjoner, f.eks. når de skal gå bort til en jente og forsøke å sjekke henne opp. I dette innlegget skal vi gå grundig til verks for å forstå hva sosial angst egentlig er og hvordan man kan overkomme den.

For å forstå sosial angst trenger man å kjenne til begrepet "kognitive forvrengninger". En kognitiv forvrengning er en gal måte å tenke på, en gal måte å tolke ting på, en feilaktig tro - "kognitiv" kan egentlig oversettes med "tankemessig". Disse tankemessige forvrengningene er ofte svært inngrodde; man har akseptert dem som sannhet og begrunner dem ofte med tidligere opplevelser.

"Hvorfor jeg tror at det er utrolig viktig for jenter at gutter har stor pikk?! Jeg tror ikke det, jeg vet det! Den første jenta jeg var med lo faktisk av meg fordi pikken min var for liten... og en gang overhørte jeg noen jenter som pratet om en kar og hvor stor pikk han hadde, og det hørtes ut som om det var veldig viktig for dem at den var stor!" - Alan (32)

Det overnevnte er et ganske bisarrt eksempel på kognitiv forvrengning... denne karen var så overbevist om at en normal pikk ikke er nok for jenter at han tok en penisoperasjon for å bli mer attraktiv. Basert på et par tidlige opplevelser har han laget seg følgende kognitive forvrengninger:

- Jeg har latterlig liten pikk
- Jenter er bare interessert i gutter med stor pikk

Vi som står utenfor ser at måten han har tolket ting på ikke er riktig... når den første jenta han var med lo av ham og sa han var liten selv om pikken hans var normalt stor var det nok mer sannsynlig at dette var utslag av issues hun selv hadde. Normale jenter ville aldri ha gjort noe sånt selv om pikken faktisk VAR liten... og denne karen hadde jo egentlig helt gjennomsnittlig utstyr! Og når jenter står sammen i en gjeng og snakker om at en gutt har stor pikk handler det mer om at de har en slags "girlpower" gruppe-greie på gang, at det føles frigjørende å kunne redusere menn til sexobjekter og vurdere dem etter størrelse, slik jenter selv føler menn gjør med dem. Det betyr ikke at "stor pikk" er så utrolig viktig for dem når de ser etter en kjæreste.

Det vanskelige med kognitive forvrengninger er imidlertid at de sitter så hardt. Når man tror noe har hjernen en tendens til å lete etter beviser som understøtter troen mens den forkaster beviser som motsier den... dette er en kjent psykologisk mekanisme som ofte spiller oss mennesker et puss! Alan trodde altså at han trengte større pikk for å få suksess med jentene, så han tok en penisoperasjon... da det ikke førte til noen større suksess konkluderte han ikke med at det var noe han hadde misforstått. Han konkluderte med at han ikke hadde forstørret penisen sin NOK og tok enda en operasjon!

For å bli kvitt kognitive forvrengninger må man få litt kontroll over hjernen og aktivt begynne å se ting fra en annen synsvinkel. Det hjelper også å snakke med andre og høre hvordan de ser på ting, få deres perspektiv, studere dem utenfra og på den måten lære om seg selv. Uten at vi skal gå nærmere inn på det her er dette viktige prinsipper i hhv. kognitiv terapi og gruppeterapi.

Nå som vi kjenner til kognitive forvrengninger kan vi fortsette å forstå sosial angst. Sosial angst kjennetegnes nemlig av en rekke vanlige kognitive forvrengninger:

"Andre mennesker følger med på meg og studerer meg hele tiden"

"Det er viktig at jeg oppfører meg perfekt hele tiden, den minste tabbe blir lagt merke til og får konsekvenser for hva folk synes om meg"

"Hvis jeg rødmer, stammer eller skjelver på hånden blir det lagt merke til med en gang, og alle synes jeg er en taper"

"Det å være nervøs eller usikker er latterlig og patetisk"

"Hvis jeg sitter alene tror folk jeg er en venneløs taper"

Denne konstante frykten for at andre skal synes en er teit eller mislike en får en rekke utslag. Den kan føre til at man oppfører seg på måter som er lite hensiktsmessig:

- Man rømmer fra og unngår sosiale situasjoner
- Man prøver for hardt å være morsom, kul eller tøff
- Man tør ikke ta kontakt med andre og unngår øyenkontakt
- Man forsøker å skjule det når man blr nervøs, og fremstår isteden rar, ukomfortabel eller foknytt

Denne adfeden utgjør et handicap mhp. det å danne vennskap og kjærlighetsforhold. Den onde og selvforsterkende sirkelen er altså:

Frykt for at andre skal mislike meg -> uhensiktsmessig oppførsel -> dårlige sosiale resultater -> enda mer frykt for at andre skal mislike meg

Hvordan skal man angripe sosial angst? En strategi er å ta et oppgjør med de kognitive forvrengningene sine og gå inn for å sjekke om de faktisk stemmer med virkeligheten.

"Er det virkelig sånn at alle følger med på deg hele tiden? I virkeligheten går alle andre rundt og uroer seg for hva folk måtte synes om DEM, akkurat som deg! Det som er viktig for dem er hvordan de selv fremstår... de har ikke TID til å bry seg så mye om deg som det du innbiller deg! Og hvis du skulle se at en annen person rødmer... betyr det at du da begynner å se på vedkommende som en verdiløs taper? Eller spiller det plutselig ikke så stor rolle når andre gjør det?"

Man må få innsikt i de kognitive forvrengningene man er rammet av og hvordan de får en til å oppføre seg slik at man kan begynne å justere adferden sin og ikke la seg styre av dem.

"På et møte på jobben i dag mistet jeg en kaffekopp i bakken. Først stakk det til inni meg og jeg ville bare synke gjennom gulvet! Men så husket jeg på det jeg hadde lært: Jeg har et snev av sosial angst, og dermed en overdreven tendens til å tro andre dømmer meg for ting som dette, her er det viktig å justere litt! Hvis det var Tom som hadde mistet en kopp istedenfor meg, hadde jeg da syntes han var idiot? Det hadde jeg jo ikke! Av tidligere erfaring vet jeg at når jeg føler jeg har gjort noe dumt så kan jeg gjemme meg hele resten av dagen... det er en vanlig strategi ved sosial angst, men den virker egentlig mot sin hensikt. Noen ganger er jeg til og med arrogant og klysete mot folk fordi jeg føler meg så teit... det er enda verre! Nå smiler jeg, sier "Oisann!", plukker rolig opp koppen, setter meg og oppfører meg normalt resten av dagen!"

En annen viktig strategi er prinsippet om eksponering. Man må gradvis oppsøke det man er redd for og øve seg på å takle det, samtidig som man øver seg på nye måter å tenke på som beskrevet over. "Gradvis" er imidlertid et stikkord her... hvis man er redd for edderkopper hjelper det ikke å bli stengt inne i et mørkt skap fullt av edderkopper!!! Hvis man er redd for å sjekke opp jenter hjelper det heller ikke å bli sendt rett bort til den peneste jenta i rommet av en hjernedød tjueåring med flosshatt og fjærboa. I verste fall ender man opp med å forsterke angsten!

Når man skal lære bort sjekking er det i det hele tatt utrolig viktig å kunne litt om sosial angst. Tradisjonell "PUA-teori" går nemlig inn og BEKREFTER mange av de kognitive forvrengningene til gutter med sosial angst:

Jenter er utrolig kritiske, de følger med på den minste ting og forakter gutter som blir nervøse eller sjenerte! Jenter har "bitch shields" og er dritkjipe mot gutter som ikke oppfører seg "riktig"!

I definisjoner av sosial angst kan man ofte lese at folk som lider av dette lager seg detaljerte planer for hvordan de skal oppføre deg i sosiale situasjoner, planer som tar hensyn til alle eventualiteter, slik at de skal kunne oppføre seg "perfekt". Høres det kjent ut? Det burde det dersom du har lest "The Game!"

Her er greia; Det VERSTE i hele verden for en gutt med sosial angst er å innrømme at han har sosial angst!!! Han vil ofte ha MASSIV motstand mot å innrømme dette ovenfor seg selv og andre.

De fleste gutta i sjekkemiljøet holder knallhardt på de kognitive forvrengningene som hører til sosial angst mens de leter etter teknikker, regler og "magiske piller" som kan lære dem å "oppføre seg perfekt" sånn at jenter skal like dem! Det dukker stadig opp nye "mirakelkurer" og "magic pills" som skal gjøre deg flinkere til å sjekke damer innenfor de rigide reglene den sosiale angsten din tvinger deg til å leve med.

Det de trenger er ikke å lære å oppføre seg "perfekt"... det er å ta et oppgjør med de kognitive forvrengningene som forteller dem at de må oppføre seg perfekt for at jenter skal like dem!!! De trenger å bl bevisst på de ødeleggende tingene den sosiale angsten får dem til å gjøre og øve på å kvitte seg med dem i møte med stadig økende sosiale utfordringer.



"NÅ har jeg faenmeg funnet sannheten her! Trikset med å sjekke damer er å tøye ut noen spesielle muskler i hoftene... det fører til at man får et kroppsspråk som damer ikke kan motstå! Bare jeg får tøyd hver dag i et halvt års tid, DA kommer jeg til å dra damer da... inntil da skal jeg holde meg hjemme, ikke gå ut, og ihvertfall ikke prate med jenter, det er jo ikke noe vits i før jeg får tøyd nok" - Vidar (30)

Tror du sitatet over er noe jeg har funnet på? Akk ja, skulle ønske det var det, men det er dessverre helt autentisk. Det viser hvordan en kar med sosial angst driver med unnvikelse av sosiale situasjoner mens han satser på en magisk løsning som skal gjøre at han endelig skal kunne gå ut og oppføre seg perfekt slik at han kan slappe av og bli likt.

Gjør deg selv en tjeneste; hvis du har lest dette innlegget og føler det stemmer på deg, så HA BALLER NOK til å innrøme det ovenfor deg selv. Og selv om du ikke har sosial angst i normale sosiale situasjoner får du det garantert når du blir utsatt for mer krevende ting... holde tale eller går bort til en fremmed jente på bussholdeplassen og sjekke henne opp er typiske eksempler. Som jeg nevnte innledningsvis; de ALLER FLESTE av oss får sosial angst i en eller annen sammenheng.

De samme prinsippene som gjelder for å behandle alvorlig sosial angst kan også brukes til å lære en litt sjenert gutt å sjekke damer: Justere tenkemåte, justere adferd og øve seg i praksis med gradvis økende vanskelighetsgrad.

Det er ingen magic pill... men det VIRKER!

- Sondre