Jeg satt i klasserommet. Ganske langt bak. I det læreren var ferdig med å prate var en av klassekammeratene mine kjapt ute med en småvittig kommentar, lo høylytt av seg selv og snudde seg for å se på reaksjonen til alle andre. Jeg husker til og med at jeg følte jeg måtte trekke på smilebåndet kun av ren høflighet idet han snudde seg.
Uten å tenke noe videre over det sjekker de aller aller fleste reaksjonen til andre personer i nærheten for bekreftelse eller godkjenning. Å lete etter bekreftelse kan være så obvious gjort som fyren i historien øverst, men det kan også være et kjapt kort blikkveksling med f.eks. "lederen" i gjengen.
Hva er det egentlig du kommuniserer ved å gjøre dette? Jeg tenkte å forklare ved å hjelp av en sammenlikning:
1) Se for deg en kanin i en blåbæreng. Den sitter midt i blåbæråkeren og gomler i seg med nydelige friske blåbær. Ti meter unna knekker en kvist. Kaninen slutter brått å spise, vrir hodet og fester blikket på stedet lyden kom fra. Selv om han ikke ser noen farer, løper han for sikkerhets skyld.
2) En bjørn spiser bær i samme engen. Ti meter unna knekker en kvist, men bjørnen viser ikke et spor av reaksjon. Det er ikke engang sikkert den hører lyden. Bjørnen har ingen naturlige fiender, den er helt trygg.
Det jeg prøver å si er at man kommuniserer at man ikke er trygg. Ukomfortabel og lav sosial status, om du vil si det på den måten.
Det er ekstremt mange måter man kan kommunisere at man er trygg på. Det å lete etter bekreftelse er en av mange ting som kommuniserer at du ikke er trygg. Men for de fleste kan det være en fin ting å bli bevisst på dette.
- Andy
Ikke noe nytt i dette. Robert Cialdini kaller det "Social Proof" og kommer i sin bok med veldig mange eksempler på hvordan dette fungerer i mange forskjellige settinger (salg, ulykker, osv).
SvarSlettSjekk også eksperimentene til både Milgram og Asch (google gir mange bra treff på de om du legger på "conformity" som søkebegrep).
En av de tingene som fascinerer meg med sjekkemiljøet, er hvor observante de er på reaksjonsmønstre som går igjen og hva som evt trigger disse. Det jeg liker minst er at man som oftest dikter opp egne forklaringer på fenomener (og lager egne navn på de) i stedet for å gjøre noen kjappe søk for å se om det er gjort seriøse studier som kan forklare det man har observert. :)
@Eigir: Jeg er fan av Cialdini, og mye av teorien vi lærer bort på kurs er basert på hans funn.
SvarSlettSamtidig må du huske at motivasjonen vår ikke nødvendigvis er å få cred i akademia, men å finne ut hva som faktisk fungerer. Det er mindre interessant hva forskere har kommet frem til av teorier enn hva vi faktisk ser at fungerer gjentatte ganger på byen. Forskere ser ofte bare det de vil se, og finner ofte bare det de leter etter.
Det er heller ikke noe mål for oss å gjøre teoriene mest mulig teoretisk og vanskelig. Det skal tross alt læres bort. Ved å forklare kompliserte ting så enkelt som mulig oppnår man ofte større læring enn om man bare pøser på med vanskelige begreper og en haug med referanser. Målet vårt er å utdanne gutter til kompetente sjekkere, ikke adferdsanalytikere eller samlivsterapauter.
Tror poenget mitt ble missforstått her. Jeg ønsker ikke at sjekkemiljøet skal hevde seg i akademia eller gjøre teoriene vanskelige. Poenget er å bli flinkere til å referere til mer informasjon, slik at de som er interessert i temaet har muligheten til å fordype seg videre i det.
SvarSlettÅ snakke nedlatende om forskningsresultater bringer ingen fremover. De vitenskaplige metodene har samme mål som de fleste i sjekkemiljøet: At det skal være mulig å verifisere resultatene ved å gjenta "eksperimentene". Og det er stor forskjell på å vite at noe fungerer og å forstå nøyaktig hvorfor det fungerer.
Men jeg er helt enig i at det er veldig viktig å forklare det kompliserte så enkelt som mulig - og der er dere veldig dyktige. Men det blir litt rart når allerede etablerte fakta som det finnes mye dokumentasjon på, blir presentert som egne oppdagelser. :) Og det er derfor jeg synes det er både mer nyttig og redelig med en bitteliten referanse. Ingen behov for noe lang referanseliste, men ett lite hint til hvor man kan finne mer informasjon.
Dette var et bra og nyttig innlegg.
SvarSlettMen hvordan greier man å bli kvitt trengselen for sosial verifisering?
SvarSlett