Måten å havne i gode forhold på, er å ikke ønske forhold

Dette er en post jeg egentlig tenkte å skrible for et år siden men den har blitt liggende i to-do-listen ettersom jeg er lat. Likefullt har jeg fundert og tenkt litt på temaet over tid, noe som forhåpentligvis har økt kvaliteten på posten.


"Når man har kjæreste trenger man ikke å tenke på sjekking lengre"


Det er viden kjent at prinsippene og teorien det skrives om her på bloggen kun gjelder for sjekking og ikke har noe for seg i forhold. Eller? Jeg vil gjøre en ting klinkende klart fra starten av; reglene for tiltrekning gjelder i enda høyere grad innenfor forholdsdynamikken. Det tok meg litt tid å skjønne selv, men disse prinsippene dere kan lese side opp og ned om her inne er ekstremt generelle. I et forhold blir alt forsterket ettersom man blir kjent med et menneske på et helt annet nivå enn hva man er vant til ellers. Feil og mangler kommer frem, eller de sidene av personen du trodde var bra var kanskje enda bedre.

Den viktigste generelle regelen for tiltrekning er i min bok overflod. Å handle på bakgrunn av overflod betyr at du har nok. Dette betyr at man ikke er avhengig av en kjæreste for å ha et rikt kjærlighetsliv. Å ønske forhold med en jente er dermed rett og slett en uattraktiv egenskap, fordi det kommuniserer det motsatte. Når det er sagt er det fullt lov å være forelsket og ønske et tradisjonelt, monogamt forhold med en spesiell jente. Problemet er at mange av de guttene jeg kjenner som alltid har vært naturlig flinke med jenter snur helt rundt og blir kleine, lite attraktive tøfler rundt jenter de tidligere har snurret rundt lillefingeren, fordi de plutselig har endret tankegang og bestemt seg for henne. For jenta er dette en åpenbar skuffelse fordi han karen som turte å mobbe henne for tulleting endrer seg til å fortelle henne at hun er vakrest i verden ved enhver anledning.

Jeg vil påstå at de aller fleste forhold er basert på frykt for å være alene. Mange (de fleste?) gutter har ikke sex utenfor forhold og klinger seg derfor til det de får når de får det og syns det er helt greit. Jenter digger generelt nærhet og har et utall evolusjonære grunner til å søke en fast partner. Jeg har ingen rett til å peke fingre eller være kritisk til andres forhold, men jeg har lyst til å kalle dette for feil grunner å basere forholdet sitt på. Det handler ikke om kritikk egentlig, for de fleste har ikke kunnskapen eller verktøyene som skal til for å gjøre ting annerledes. Dere har derimot muligheten til å ende opp i kule og "velfungerende" forhold den gangen dere faktisk selv ønsker det.

Trykk på bildet

I utgangspunktet er jeg skeptisk til monogame forhold før fylte 30. Dette gjør meg jo til en hykler ettersom jeg er 21 og i et seriøst forhold sier du? Enig, men jeg har et poeng. Grunnlaget for skepsisen min er at mange går rundt og føler seg begrenset av rammene i forholdet. Likevel klamrer man seg fast fordi det liksom er lettest sånn. Man slipper singeljaget, ensomhet og en halvfull seng hver natt. Jeg vil påstå at disse forholdene er regelrett personlig destruktive og senker livskvaliteten til de involverte, selv om man ikke nødvendigvis innser det innenfra.

”Løse forhold”, altså forhold hvor hovedmotivasjonen for å være sammen ikke er positivt gjensidig utbytte (men heller frykt for negative utfall ved å gjøre det slutt), har også en ekstremt høy utroskapsrate. Det finnes sinnssvakt mange bøker og artikler av folk som kan mye mer enn meg om temaet, men jeg har det inntrykket at det handler om grad av kjærlighet. Brutalt, men sant fra mine observasjoner. Hvis man er villig til å bryte de reglene som er bestemt er man rett og slett ikke glad nok i personen. Dette kan være positivt, hvis man innser det og gjør det slutt for å lete etter en man er glad nok til å ikke lyve for. Eller forblir singel.

En av de mest positive tingene med å være i et kult forhold er at man virkelig får merke overflodmentalitetens makt. Uansett hvor kul, heilt eller appellerende en jente er kommer jeg ikke til å ha sex med henne, punktum. Jeg oppfører meg derfor nøyaktig slik jeg vil og er aldri redd for å ”trø feil”. Siden jeg har kjæreste har jeg per definisjon total overflod, og har nada behov for fremmede jenter. Jenter sniffer opp dette og har en tendens til å starte et kvalifiseringstog som aldri stopper. Dette har ført til at jeg ved en eventuell plutselig singeltilværelse står utrolig godt rustet mindsetmessig.

En av de tingene som nok er med på å skape en veldig sterk knytning i mitt forhold, er hennes visshet om at om det blir slutt kommer jeg uten problemer til å oppnå den kontakten med jenter jeg ønsker når jeg ønsker det. Jeg vet også det samme om henne, noe jeg igjen synes er tiltrekkende.

- Kompis av Andy(21)