Unnskyldninger og påvirkningskraft

Her er to tips som i alle fall for min del har gjort underverker:

Bli bevisst på ulogiske unnskyldninger

Dette er noe jeg ser igjen og igjen: Folk skaper ulogiske unnskyldninger for å gjøre eller ikke gjøre ting som  de ikke burde eller burde gjøre. To eksempler:

1. Å ta tipset "Vær deg selv" alt for langt

 

"Jeg hater når jenter sender meg masse sms-er, det er direkte creepy og jeg ser på dem desperate. Jeg traff derimot ei jente på byen i helga. Vi tok en kaffe på mandag og det gikk ganske bra tror jeg. Nå har hun slutta å svare meg på meldingene jeg sender henne."

"Hvor ofte og hvilke meldinger sendte du?"

"Jeg sendte et par samme dagen som vi traff hverandre, hun svarte ikke med en gang så jeg spurte om hun hadde glemt meg for sikkerhetsskyld. Også måtte jeg jo bare si hvor koselig jeg hadde hatt det da vi traff hverandre da."

"Hvorfor gjorde du det? Du liker jo ikke selv når jenter sender deg mange sms-er?"

"Jeg er jo bare meg selv!"

I denne situasjonen vil jeg påstå at man rasjonaliserer seg fram til at det er lettere å forbli sånn man er fordi man ser på det som for krevende å forandre seg. En forsvarsmekanisme rett og slett.

2. Å ikke prate med personen du faktisk har lyst til å bli kjent med

"Jeg hadde jo lyst å gå bort å prate med henne. Men jeg tipper hun ikke er noe for meg uansett. Også så det ut som hun hadde det så gøy med venninnene sine, hun er sikkert ikke keen på å bli forstyrra uansett."

Ved å faktisk tenke over, eller bli bevisst, på unnskyldningene man selv lager, og som egentlig ikke eksisterer, hender det ofte at man egentlig ikke har noen unnskyldninger igjen. Pass på å ikke havne i denne fella forresten: "Dette blir for lett til at jeg i det hele tatt vil gå bort til henne.".

Dette gjelder egentlig de aller fleste situasjoner i livet. Hjernen har en innebygd forsvarsmekanisme som prøver å holde deg innenfor komfortsonen din, og det du vet du er trygg ved å gjøre. Ved å pushe komfortsonen din litt og litt, eller gjøre ting du ikke er helt klar for enda, og få positiv respons på det, vil det etter hvert bli "en del av deg".


 

Kutt ut alt som har mer negativ enn positiv innvirkning på deg

Først må man finne ut hvilken innvirkning man faktisk vil ha. For eksempel kan det å spille i korps være veldig positivt for en person, men ikke ha noe som helst verdi for en annen. Når man har funnet ut hva man faktisk vil og hvilke verdier man vil oppsøke, kan man begynne å se på hva man faktisk gjør den dag i dag. Og i hvilken grad det hjelper deg å nå det målet du prøver å strekke deg etter.

Har du for eksempel lyst til å bli en mer sosial person er det kanskje ikke så lurt å stikke ut med de gamle vennene dine som ikke har blitt kjent med en eneste ny person de siste 3 årene. Har du lyst til å bli skikkelig flink i bordtennis, er det kanskje ikke noe poeng i å spille "Red Dead Redemption" dag ut og dag inn.

Å helt, eller delvis, kutte ut de tingene som tar deg bort fra det du faktisk ønsker å gjøre kan være utslagsgivende for at du en dag ender opp der du selv vil. Men husk å være fornøyd med deg selv på "turen" mot dette målet også. Det er alt for mange der ute som setter seg et mål, og tenker at når jeg endelig en dag når dette målet, da blir alt bra. Derfor er det viktig at det er "de små skrittene" og gleden av å lære som faktisk er motivasjonen, og ikke selve målet.


- Andy