De fleste har vel fått med seg den grusomme historien om den norske skuta "Berserk" som er savnet med tre besetningsmedlemmer utenfor sydpolen.De siste dagene har kapteinen fått en del medieoppmerksomhet for i krasse ordelag å ha avvist alle som insinuerer at det ikke var spesielt smart å sette kursen for iskalde farvann med åtte meter høye bølger, samt at man i det minste burde ha søkt om de nødvendige tillatelsene før man gjorde det. Kaptein Andhøy på sin side mener at det ikke burde være nødvendig med noen tillatelse ettersom han selv anser farvannet for å være ingenmannsland... han hadde dessuten nevnt ekspedisjonen for Jens Stoltenberg mens de småpratet i forbindelse med et radioprogram, og siden Jens virket positiv tolket han det som et offisielt klarsignal fra norske myndigheter.
Man kan si mye rart om hvorvidt mediene burde ta et større ansvar for å beskytte Andhøy, som jo befinner seg i en forferdelig situasjon, mot seg selv... og man kan si like mye om bloggere som kommenterer saker de bare kjenner fra VG-nett;) Ingen av delene er spesielt profesjonelt, så derfor skal jeg krysse fingrene for besetningen på "Berserk" og heller fokusere på noe denne saken fikk meg til å tenke på, en vanskelig situasjon som alle mennesker kommer borti før eller siden:
Hvordan skal man takle det hvis man har gjort en tabbe?
Som så ofte ellers trenger man litt selvinnsikt og en viss kontroll over egne følelser. For mange vil det første instinktet være å føle seg truet eller krenket... de begynner å kverulere, bortforklare og anklage når de blir stilt til veggs med sine egne blundere. De føler de er DE SELV som blir angrepet og kritisert, og de føler at motparten er ute etter å ydmyke dem, "få dem til å legge seg flate".
Her er imidlertid greia; det å kunne innrømme sine egne feil er et av de sterkeste tegnene på selvsikkerhet som finnes. DU er noe mer enn det du gjør... DU kan være verdens beste person selv om du har begått en megatabbe. Det er ikke DU som blir angrepet.
Betyr det at man må krype, ydmyke seg selv og "legge seg flat?"
Absolutt ikke.
Dersom du kverulerer, bortforklarer og nekter å innrømme feil fremstår du uærlig, arrogant og usympatisk... dersom du ber om unnskyldning og viser gjennom kroppsspråk, stemmebruk og blikkontakt at du er ukomfortabel med å gjøre det blir resultatet at du virker som om du kryper eller underkaster deg.
Men dersom du gjør det på en måte som demonstrerer at du ikke er det minste ukomfortabel med å innrømme feil virker du ærlig og selvsikker. Rett i ryggen, skuldrene tilbake, fast blikk og sikre ord:
"Vet du hva? Der tok jeg helt feil, og det beklager jeg".
Now, THAT'S being a man.
- Sondre (tar selvkritikk)
Jeg må innrømme at jeg er dårlig på å innrømme at jeg tar feil - men gud så deilig det er når jeg først klarer å beklage med stoltheten i behold!
SvarSlettTror du er min nye favorittskribent, Sondre ;-)
dere vet det sikkert selv, men denne bloggen er noe av det beste som finnes. Takk gud for at den er laget!
SvarSlettHelt enig! Og ift det "altfor snill"-innlegget dere hadde er dette jo noe annet. Å innrømme feil viser at man er moden og villig til å innrømme at man ikke er perfekt, noe som er en tiltrekkende kvalitet enten det er i vennskap eller forhold :)
SvarSlettDenne kommentaren har blitt fjernet av forfatteren.
SvarSlettTakker og bukker, dere er nå en gjeng søtnoser;)
SvarSlettDet har definitivt med modenhet å gjøre... og det ironiske er som nevnt at man virker MER perfekt dersom man uten å blunke kan innrømme sine egne imperfeksjoner. Usikre mennesker er livredde for å få sine feil avslørt, en selvsikker person er så trygg på seg selv at han ikke trues av denslags.
Årsaken til at katastrofen ble et faktum som ikke påvirkes av godkjenninger og forsikringer.
SvarSlettKapteinen vil vinne på å fortsatt stå for turen.
Og beklage at han ikke fulgte releverk.
At de dro på turen er det vi andre som må tilgi.
Well, well, well...Norway`s example of Icarus has finally landed and is now being burnt by the reality of flying too close to his figuretive sun. Since he wanted to be so free, let him pay for his failure. He knew what he was doing when he didn`t seek the proper papers from the Polar Institute.
SvarSlett