Det er lite som er teitere enn skrytepaver. Folk som rett og slett ikke føler de er nok og som faktisk må gå så langt som å fortelle hvorfor folk skal like dem, i stedet for å la folk få gjøre opp sitt eget inntrykk, og i stedet for å stole på at de faktisk er bra nok for den personen de prater med. Jeg har eksperimentert litt med skryting i det siste, både direkte og indirekte. Og for å være helt ærlig må jeg innrømme at ingen av delene gir positiv effekt. Selv ikke engang når jeg bruker de sleipeste teknikker, som for eksempel å få folk til å spørre meg om spørsmål jeg vil bli stilt, føler jeg folk merker at det er påtrengt, og man mister faktisk sosial verdi (kall det hva du vil) av det.
I stedet for å være han som prøver å imponere vil du være han som er interessant. Men du føler deg ikke interessant sier du? Jeg tror at alle personer faktisk kan være interessante når de først innser det. For min del hjalp det i alle fall veldig mye å innse at ingen andre har opplevd det samme som meg, ingen andre har hatt de samme erfaringene som meg, ingen andre har samme personlighet som meg, og ingen andre ser lik ut som meg. Den enkle lille konklusjonen her er egentlig at jeg er unik, og det er for øvrig du også.
Jeg studerer noe de fleste ser på som noe av det kjedeligste i verden, og noe som de fleste bare assosierer med negative ting. Men jeg har flere ganger fått denne kommentaren: ”Gud, det høres helt annerledes og faktisk spennende ut når du forteller om det. Det virker som du virkelig trives!”. Og ja det gjør jeg, ellers hadde jeg jo ikke gjort det…. kremt.
Hør her. Jeg studerer noe av det kjedeligste som går an å studere på Blindern. Jeg er basicly arbeidsløs. Jeg er supertynn. Jeg liker meg best alene foran PCen. Jeg trener ikke, og hadde jeg ikke hatt fokus på utseende og stil hadde jeg også sett ut som gjennomsnittspersonen. MEN fortsatt har jeg en tendens til å komme bra overens med nesten alle jenter jeg treffer på. Dersom dette ikke overbeviser deg om at hvordan selvfølelsen/selvtilliten/selvverdien din er ligger i HODET, vet jeg ikke hvordan jeg skal si det. Jeg har tross alt mest sannsynlig vært der du er nå.
Dette ble et meget rotete innlegg, så er ikke helt sikker på om jeg fikk fram hovedessensen. Bare å spørre om du lurer på noe.
- Andy
Selvtillit er attraktivt. Men selvfølgelig; alt med måte. Har man for mye selvtillit får man en kjekkasholdning og kan oppfattes som overlegen, og det er ofte mye mer avskrekkende enn tiltrekkende. Selvfølgelig er det noen jenter som av en eller annen syk grunn digger overlegne duster som ikke behandler dem pent, men DET får være deres problem.
SvarSlettSelvtilliten til å smile til livet og de rundt seg, holder ofte til å gi en jente følelsen av at gutten tror på seg selv, derfor kan hun ogsp tro på han :)
Innlegget ga mening det,Andy og følger deg. Jobber med saken og selvrespekten, selv om jeg er bevisst på problemet. Og håper alle leste ordene til Solfrid; Har man for mye selvtillit får man en kjekkasholdning og kan oppfattes som overlegen, og det er ofte mye mer avskrekkende enn tiltrekkende. Balanse er viktig.
SvarSlett