Videre i stereotyperunden er han som kler seg bra, men som gjør det på en subtil måte. Dette er fyren som kler seg pent uavhengig av hva andre tenker, men gjør det på en mye mer jordnær måte sammenlignet med klysa som vi gikk igjennom tidligere. Han har som regel en velstelt hårstil, men som ikke skriker klyse. Enkelte vil påstå at dette er en klysete stil, men de er som oftest bitre, negative eller fordomsfulle. Under ser du eksempler.













Jenter: Hva syns dere om stilen, og liker dere gutter kledd slik?

Gutter: Hva syns dere om stilen, og ville dere gått kledd slik selv?

-Kim

Jeg kom akkurat over denne vanvittig fete kortfilmen av Lasse Gjertsen AKA Youtube-Lasse. Se HELE, lover at det er verdt det.

Å være FOR niceguy eller FOR badboy er aldri bra. For mye og for lite forderver alt, som moren min pleier å si.

Du kan skru av kommentarene ved å trykke på det røde snakkeboble-ikonet.



GAME OVER

-Andreas

Sist sommer var jeg på jakt etter et nytt kollektiv i Oslo, noe som rart nok skapte en hel haug med morsomme historier. Jeg var blant annet innom jenta som det var umulig å få mer enn to ord utav om gangen og samtidig sannsynligvis var den flinkeste jenta jeg noen gang har møtt til å lage klein stemning, jeg var innom to hippier som satt plantet godt inn i hver sitt hjørne av sofaen, med hver sin røyk i handa, da jeg kom inn og pekte i enden av gangen og sa at det var det rommet som var ledig, uten en gang å reise seg, og jeg var innom den ekle gamle haltende dama som nevnte at hun hadde kastet ut de forrige beboerne i sommerferien fordi de ikke hadde vasket trappen mens de var på ferie. Det var derimot ikke klarere tegn å få da jeg besøkte leiligheten jeg nå bor i.

Jeg ble møtt av en hyggelig svenske som fort viste meg rundt før han selv forsvant ut døra fordi han skulle på jobb. Igjen i leiligheten var meg og ei jente fra USA som var her på ferie. Jeg satt meg ned i sofaen for å prate litt med henne. Stemningen var ganske avslappet og hun flyttet seg fra andre siden av sofaen og inntil meg for å vise meg noen bilder hun hadde tatt samme dag. Hun var her for å ha intervjuer for en amerikansk tv-stasjon, og skulle bare bli her i noen måneder.

Plutselig braker det i magen min, jeg hadde som vanlig glemt å spise, og i løpet av få sekunder kaster jeg meg bare ut i det. ”Hypp på å lage noe mat?”. En halv time, en handletur, og masse latter senere sitter 20 år gamle meg og en meget pent kledd frue på 30 rundt et lite bord med tente stearinlys og tacos på bordet. Jeg tar meg selv i å klype meg i armen for å sjekke at jeg faktisk ikke drømmer.
Vi nyter maten og blir sittende å prate over et glass rødvin. Hun lurer på om jeg kan lære henne noe norsk og løper inn på rommet sitt for å hente notatblokka si. Vi blir sittende helt inntil hverandre og spenningen øker for hver gang hun skal prøve å uttale et nytt ord og jeg må rette på henne. Pausene blir lengre, og øyekontakten likeså. Jeg dulter med vilje borti kinnet hennes med nesa mi i det jeg skulle snu meg for å prate. Jeg ser hun bøyer hodet bakover men jeg trekker meg litt unna. Minutter senere, idet spenningen er så høy at det er rett før vi kaster oss over hverandre, reiser jeg meg opp, rekker ut handa og drar henne med på rommet hennes.

Vi hadde noen sykt fete uker sammen etter dette. Vi hadde aldri mer sex, selv om det hendte vi sov sammen, og det er kanskje like greit. Men som hun sa det selv: ”Hadde vi ikke hatt sex da, hadde det blitt skikkelig rart å bo i samme hus med tanke på spenningen mellom oss.”

- Andy

Det er påske, og som resten av landet feirer vi da Jesus beseiret Påskeharen under slaget på Stiklestad.. Eller noe sånt, jeg er ikke så flink i religionshistorie. Eneste jeg vet er at påskemarsipan er sykt digg og at gult er en behagelig farge.

Det har vært en intens helg for oss etter 2 fulle bootcamps med totalt 10 deltagere og 4 svette instruktører. Det ble en velfortjent bloggpause for oss, men vi kommer tilbake sterkere enn noen sinne.

God påske alle sammen!

- 0330

På en måte er jeg ganske sikker på at veien til å bli en sosialt oppegående og likt person er mye kortere enn du tror, men sett litt annerledes er det nok også mye mer arbeid bak det enn du tror. Det kan gå fort, men det kan selvfølgelig også ta lang tid. Tingen er at det ikke finnes noen magisk pille. Hadde det gjort det, kunne han som fant opp denne pillen flyttet til Spania og levd arbeidsløs der for resten av livet.

For min egen del tok det to år før jeg begynte å få noenlunde resultater, og tre år før jeg innså at jeg, kvalitetene-, personlighetstrekkene- og eiendelene mine var nok. I løpet av disse tre årene tipper jeg at jeg i gjennomsnitt gikk ut minst tre ganger i uka. For all del, jeg var ikke supersosial og prata med haugevis med folk hver eneste gang jeg var ute. Men jeg gikk i alle fall ut, og det tror jeg er det viktigste.

Tingen er at man faktisk må bli vandt til å gå ut også. Man må bli komfortabel med å være rundt ukjente folk. For å vise med et eksempel kan du tenke på en jobb du akkurat hadde starta i, eller kanskje en ny klasse på skolen. Var du skikkelig komfortabel de første dagene der? Neppe, og mest sannsynlig gikk du heller ikke aktivt inn for å bli kjent med de andre personene heller. Du ble rett og slett bare komfortabel med både folkene og jobben over tid. Tilvending er vel det rette ordet.

Derfor mener jeg at det aller viktigste er at du går ut, mye. I stedet for å sette deg ned på sofaen, stikk på et kjøpesenter alene og utfordre deg selv til å prate med minst tre folk. Om det er ansatte, gutter, jenter, gamle, unge betyr egentlig ikke så mye. All trening er god trening, men noen former for trening er bedre enn andre.

Selvfølgelig er det bedre å gå ut på byen samtidig som du faktisk går bort og hilser på noen (og i de aller fleste tilfeller av større byer enn Steinkjær, har du absolutt ingenting å tape på det). Men å gå ut uten å hilse på noen er igjen bedre enn å ikke gå ut i det hele tatt.

Konklusjonen her må være at dersom du vil bli fink, bør du gå ut så mye som mulig. Desto mer du går ut, desto flinkere vil du bli. Og om jeg skal tippe, tipper jeg at dersom du skal gå fra å være en helt normal gjennomsnittsperson sosialt sett til å bli sosialt flink, bør du gå ut minst tre ganger i uka over kanskje to år. To år høres nok mye ut, men dersom du liker det og trives på veien vil det ikke være noe problem. Det kan sammenliknes med å bli flink i alle slags andre ballspill. Jeg, for eksempel, var aldri særlig flink i fotball, men jeg elsket å lære nye triks og å spille det så lenge jeg hadde tid.



 
PS: En god egenskap å ha, som jeg alltid har hatt, er å bli ekstra motivert når ting går dårlig. Finn ut hva som motiverer deg, selv om det beste er om det er læringen i seg selv som motiverer deg.

- Andy

Gutter og jenter, enige eller uenige?

- Lars

Noen som så nest siste episode av Camp Senkveld på TV2? Der hvor deltagerne skulle på hver sin blind date, for så å rangeres etter hvem som gjorde det best? For de som ikke har fått det med seg: Henrik Thodesen stjal definitivt showet med en av de kleineste datene som noensinne er festet til film. Han følte det selv; i det han var ferdig knakk han sammen og utbrøt noe som "herregud, så jævlig!" I dette innlegget skal vi snakke litt om hvordan man unngår å "dra en Thodesen" på date; det er forsåvidt like relevant for jenter som for gutter selv om innlegget hovedsaklig er skrevet fra en gutts perspektiv.

De viktigste målene på første date er å

o Ha det gøy i hverandres selskap!
o Finne ut hvor mye man har til felles
o Skape litt flørtende stemning
o Bygge opp litt tillitt til hverandre

Legg merke til at jeg ikke har med det mange intuitivt føler er prioritet numero uno på første date, nemlig "Imponere motparten sånn at han/hun liker meg!" For all del, det er viktig å gjøre en bra figur... men dette oppnår man best gjennom å kle seg bra, vise at man skjønner jenter og er sosialt oppegående (f.eks. forstår at det å ta en jente med på dyr restaurant og gi henne en rose på første date bare skaper en masse ubehagelig press), og gjennom å skape en avslappet, flørtende atmosfære hvor begge to har det gøy.

For å klare det sistnevnte er det imidlertid noen feller man må unngå; vi skal se på de to viktigste, nemlig "den kleine stillheten" og "den overfladiske samtalen".

Den kleine stillheten
De fleste kjenner til begrepet "klein stillhet"... stillheten som oppstår mellom to personer som egentlig føler at de burde snakke sammen men ikke klarer å finne på noe å si.

First up; hvor kleint er det egentlig med klein stillhet? Det finnes på en måte to grupperinger av ekstremister med forskjellige syn på dette. På den ene siden har vi de med sosial angst, som ofte kan tro at et øyeblikks klein stillhet vil medføre at daten er mislykket og at man like gjerne kan gi opp... på den andre siden har vi enkelte i "sjekkemiljøet" som forfekter at de LIKER klein stillhet, at klein stillhet er bra.

Som så ofte ellers ligger sannheten et sted i midten... et par små øyeblikk klein stillhet ødelegger ikke noe som helst, så dersom du har tendensen til å tenke slik trenger du å lære deg å drite i det, forstå at hjernen din overdriver slike ting. det er heller ikke sånn at all stillhet er klein stillhet. På den annen side; at klein stillhet skulle være bra er nok dessverre vrøvl og selvbedrag av verste sort. Det spiller ingen rolle om du, mr. Pickupartist, føler at du er komfortabel med klein stillhet... for du kan ta deg en svær, feit f på at jenta IKKE er det og at hun kommer til å ha veldig lite lyst til å tilbringe mer tid sammen med deg når de eneste følelsene du gir henne er nervøsitet og ubehag. Hvis du LIKER klein stillhet er du en WEIRDO (spesielt hvis du begynner å kommentere det ovenfor den andre slik jeg vet enkelte gjør... "haha, jeg digger når det blir sånn klein stillhet" liksom).

Den overfladiske samtalen
På date er det altså greit å unngå altfor mye klein stillhet. Det har de fleste fått med seg... men det som ofte skjer er at man blir så redd for den kleine stillheten at man isteden tabber seg ut med "den overfladiske samtalen". Både gutt og jente føler at de strever med å holde praten i gang, at de snakker for å unngå klein stillhet og ikke fordi innholdet i samtalen er interessant.

Slike samtaler preges gjerne av hyppige temaskifter... den ene parten introduserer et tema som raskt dør ut, og et nytt tema slenges desperat på bordet. For å sitere Henrik Thodesen:

Henrik: "Jeg liker belysningen her!"

Dette er en ganske typisk kommentar; noe man slenger ut fordi man føler man må si noe, ikke fordi man synes det er interessant. Andre klassikere er "Fint vær i det siste!" eller "Så, hvor kommer du fra?" Det som er utrolig viktig å forstå er imidlertid at det ikke er spørsmålene i seg selv det er noe galt med; det er det underliggende premisset om at man spør om noe man egentlig ikke er interessert i å vite svaret på ller snakke om! I "sjekkemiljøet" er det mange som har fått for seg at det er GALT å spørre om hva man jobber med eller hvor man kommer fra... det er utrolig misforstått, det som er galt er å introdusere temaer man ikke er intressert i å snakke om bare for å ha noe å si.

Dersom Henrik Thodesen nettopp hadde kommet hjem fra den utrolig interessante lyssettingmessen i Strassbourg hadde belysningen i lokalet vært et godt tema å introdusere; hvis han bare slang det ut for å ha noe å si stiller saken seg helt annerledes.

Fruktbare temaer
Date er som det meste annet her i verden en treningssak, og etterhvert som man får erfaring oppdager man at enkelte temaer er "fruktbare" mens andre ikke er det. Dette er temaer som

o du eller den andre er interessert i og som du/den andre liker å snakke om
o gjør det lettere å skape flørtende stemning
o gjør at man føler man blir ordentlig kjent med hverandre

Noen eksempler kan være:

Hvor bor hun og hvor vil hun bo i fremtiden
"Hvor bor du?" er et typisk spørsmål som kan være kleint dersom man ikke egentlig lurte på det. I mitt tilfelle lurer jeg imidlertid på det, og derfor vil jeg ofte spørre. Jeg har klare planer for hvor jeg vil bo og hvor jeg absolutt ikke vil bo, og vil gjerne finne ut litt om hvordan det stiller seg for en potensiell kjæreste. Dersom hun er fast bestemt på å flytte tilbake til sør-odal for å overta gardsbruket kommer det nok ikke til å bli oss. Temaet leder dessuten ofte naturlig inn på hvor man vokste opp, hvor mange søsken man hadde osv, hvorfra veien er kort til...

Barndommen
Et av mine absolutte favoritt-temaer. Hva likte du best på barne-tv? Hva likte du å leke med? De fleste synes dette er morsomme temaer som de har mye å si om, og det å prate om slike ting gjør dessuten at man føler man blir kjent på et litt dypere nivå. Personlig smelter jeg f.eks. ofte totalt når jenter forteller om kosedyret de hadde da de var små (spesielt hvis det nevnes ved navn av en eller annen grunn... det er vel et eksempel på flørting ved å vise sårbarhet, slik vi skriver om i boken om flørting)

Jobben
Du kommer ikke utenom å prate om jobben eller skolen på date... den andre vil som regel spørre deg dersom du ikke introduserer temaet selv. Derfor trenger du stort sett å ha noen jobbrelaterte historier og samtaleemner som du synes er interessante... dersom du har en møkkajobb akkurat nå, så snakk om utdannelsen din eller fremtidsplanene dine isteden. ("Akkurat nå jobber jeg med XXX, men det jeg virkelig har lyst til er...") Finn frem til noe du synes er interessant med det du driver med og prat om det... ikke begynn å tulle bort temaet ("jeg reparerer engangslightere!"), det får deg til å virke useriøs og som om du forsøker å skjule noe.

Dating
Også et klassisk fruktbart tema; det å prate om sjekking med en jente skaper seksuell spenning og flørtende undertoner nesten av seg selv. Dersom dere har møttes på en datingside er det ofte gøy å snakke om det kleineste man har opplevd der... dersom man har møttes på byen kan man snakke om den kleineste måten man har blitt sjekka opp IRL. Å prate om ting kompiser eller venninner har opplevd er forøvrig like bra som selvopplevde historier. Dersom man møttes på nettet vil jenta ofte spørre om man har møtt mange andre jenter derfra før... dette spørsmålet pleier jeg f.eks. å parere og bruke det som inngang til det fruktbare samtaleemnet "raringer på datingsider:"

"Nja, har vel møtt noen, men er mye rare folk på de sidene ass... fikk f.eks. en veldig hyggelig melding fra Eli på 47 her om dagen:D"

Temaer hun liker
Dette er egentlig ganske enkelt; dersom vi i løpet av samtalen kommer over et tema det virker som om jenta er veldig interessert i/liker å snakke om så passer jeg på å la henne få gjøre nettopp det, f.eks. ved å stille spørsmål. Jeg nevner det her fordi mange overser slike ting; de er så fokuserte på hva de selv skal si og hva de selv skal gjøre at de glemmer å observere den andre!

Dra videre-temaer
Det finnes også noen temaer du kan bruke dersom du føler for å dra videre (fortrinnsvis hjem til deg). Barndommen har jeg alt nevnt; nostalgiske filmer eller TV-spill er nyttige i så måte. Aktuelle filmer eller TV-programmer er også bra bets. Måten å gjøre dette på er å lede samtalen innom et av disse temaene ved leilighet; så ser man hva slags respons man får. Hvis praten kommer innom film kan man f.eks. nevne at man nettopp har lasta ned en eller annen aktuell film... hvis hun blir engasjert kan man foreslå at vi stikker til meg og ser den. Hvis hun ikke har noe forhold til denne filmen går man bare videre med samtalen til man finner noe som engasjerer henne. Det sier seg også selv at man bør ha snakket sammen en liten stund (ihvertfall en halvtime) før man foreslår å gå videre... forslaget bør også komme spontant, dersom du først prater om en film, venter noen minutter, og så foreslår at dere stikker til deg og ser den kan det hele fort virke litt planlagt.




Håper noen av dere syntes dette innlegget var nyttig; mer om den praktiske gjennomføringen av date kan dere lese om i boken som handler om dette.

- Sondre

Neste stereotype er vampyren, han litt rocka, men som fremdeles kler seg bra. Det er spesielt relevant å skrive om dette nå mtp. hvor mye vampyrer sirkulerer i filmer og serier for tiden. Og det er ikke akkurat et ukjent fenomen at jenter ELSKER vampyrer.


Vampyren er naturligvis ikke en vampyr, men kunne like gjerne gått for å være det. Hvem som kan kjøre stilen er til en viss grad utseendebasert. Fellesnevneren er lys hud og de går som regel kledd i sort og/eller hvit. Det er noe nesten giftig med væremåten. De har en seksuell ansiktsmimikk som får deg til å tro at de er uberegnelige. Mange misforstår denne stilen som fullstendig rocka, og failer hardt når de skal kle seg slik. Stilen er sofistikert samtidig som den også er rocka. Ikke gjør feilen å gå full-svart med band t-skjorter osv. Under ser du eksempler på vampyren.










Jenter: Hva syns dere om stilen og den type gutter?

Gutter: Hva syns dere om stilen og kunne dere gått kledd slik selv?

- Kim

Noen ganger lønner det seg faktisk å være litt nerdete, er man på riktig sted med sin nerdekunnskap.

I dag tenkte jeg å dele en liten historie med dere, så la oss bare kaste oss ut i det, shall we?

For en stund tilbake var jeg i Tokyo, østens techno-city med alle dens spennende og alternative ungdomsinnbyggere. Jeg har i mange år hatt en forkjærlighet for japansk kultur, både den moderne popkulturen samt den tradisjonelle æreskulturen med samuraier og dedikasjon til ens levemåte. I en periode ønsker jeg å lære meg språket også da jeg elsker hvordan det høres ut, og noen enkle ord og fraser hadde festet seg før jeg tok turen ned.

Denne minimale kunnskapen for å kunne kommunisere var spesielt viktig for meg da jeg hadde og fortsatt har en liten fetisj for asiatiske jenter, da spesielt japanske.

Valget var da ganske lett da jeg og kameratene mine skulle ut på byen i storbyen; det endte opp med et utested kalt "Muse" som ble beskrevet i reiseboken som "best meatmarket". Hell yeah!

Etter å ha hengt en stund inne på utestedet, som forresten også innehold en god del andre vestlige turister som var optimistiske på japanere som likte ikke-japanske gutter, ser jeg en utrolig søt og sexy jente som står alene og som helt klart er åpen for å snakke med noen. Det var veldig tydelig at hun ikke var opptatt, og jenter som tydeligvis kjeder seg pleier å være åpne for mennesker som tar kontakt.

Som mange japanske jenter så hun ut som en vandrende animefigur med en topp som var en blanding av topp og korsett, et tettsittende halsbånd med mye "bling" på hvor spesielt et hjerte helt foran skilte seg ut, et halvkort og rutete skjørt, lange "skolepike"strømper og en del små kjeder som hang mellom plaggene som var tettsittende på den smale, smekre figuren(husker desverre ikke plaggene mer nøyaktig siden det er en stund siden, men de av dere som har sett bilder av japansk streetfashion vet hva man kan forvente seg der nede).

Engelsken hennes var desverre ubrukelig(jeg kunne faktisk mer japansk enn hun engelsk), men det gikk helt "greit" å snakke med min minimale japansk(og da mener jeg minimal, jeg kan spørre om veien, hilse, si navnet mitt, den typiske regla der) og den engelsken som begge forstod.

Tingen med språkbarrierer, som jeg har merket flere ganger, er at hvis man gjør alt annet riktig så vil spenningen av å ikke kunne nå frem til hverandre bare øke spenningen og da tiltrekningen hvis man vet hvordan man skal bruke øynene sine og ansiktsmimikken. Dette, pluss at jeg varierer med å være "litt for nærme" når jeg snakker(høy musikk gir en gyllen mulighet til å komme innenfor intimsonen til jenta) pluss litt lett berøring og stemingen var ON.

Jeg finner en ledig sofa bak oss, og peker på den i hinting om at vi skal sette oss. Jeg går for kysset etter å ha prøvd å prate litt til i sofaen, men hun er nølende og senker hodet submessivt med et lite smil, så jeg lener meg tilbake igjen og smiler. Hun var enten 1)ikke helt klar enda, 2) det var feil sted og/eller tid å gjøre det på eller 3) hun var bare sjenert.

Det fortsetter med at vi prøver å prate litt til, men det er bare den ubetydelige overflaten for oss to nå, alt handler om berøring, posisjonering og blikkene vi sender hverandre; det er subkommunikasjonen mellom oss som er rådende. La jeg hånden min lett på låret hennes, la hun hånden sin på låret mitt eller på hånden min. Blikkene var søkende og smilene koselige. Etter hvert ble hun mer komfortabel med å kysse litt.

Jeg finner ut at hun er igjen alene på klubben, dvs at venninna hun kom med hadde dratt. Hun ble altså igjen alene på klubben med det eksotiske beinrangelet av en skandinaver med dårlige kommunikasjonsmuligheter.. Hun var helt klart keen.

Vi koser og kliner litt til før jeg briljerer litt med japansken min igjen:

"Watashi no hoteru o ikimashö ka?" hvisker jeg inn i øret hennes. På godt norsk blir det, "skal vi dra til hotellet mitt?" Hun nikker entusiastisk og sier "hai!", altså ja, så vi tar drosje til hotellet mitt og gjør unna vår business der.

Alle årene med en fasinasjon for japanske animé og alle de timene med japansk språkkurs-podcasts før jeg dro betalte seg virkelig med et godt minne for mitt besøk i østen.

PS: De som sier at nerdeinteresser ikke kan dra damer vet ikke hvordan man drar damer generelt og vet da strengt tatt ikke hva de snakker om.

PSS: For de av dere som lurer... ja, japanske jenter stønner faktisk i virkeligheten akkurat som på pornofilmene(det stemmer, jeg har en sunn nok seksualitet til å se på porno!); de ynker seg som om du pulte dem veldig sakte med en tømmerstokk og at det var det beste på jord de kunne oppleve. Litt søtt egentlig med de feminine lydene, og jeg følte meg veldig maskulin selv.^^

Spørsmål: Har DU vært på sjekkern i utlandet noen gang? Fortell i kommentarfeltet!

- Lars

Klysa. Elsket og hatet. Det er fyren noen jenter gaper etter, mens andre jenter stikker fingern i halsen for å illustrere hvor lite de liker han. Dette vil være det første innlegget av en serie hvor jeg skal ta for meg forskjellige stereotypiske "image" utifra kles og hårstil.


Klysa går ofte i dyre klær med godt snitt, gjerne i forførende farger og har en hårstil som understreker det hele. I et rom vil han alltid være best kledd, ofte overpyntet. Han er ikke redd for å vise personligheten sin og kommuniserer det iskaldt igjennom forførende ansiktsmimikk. Det fins mange som prøver å etterligne klysa, men særdeles få klarer å gjennomføre helhetsinntrykket som kreves for å få det til å fly. Under ser du bilder av typiske klyser.













Jenter: Hva syns dere om stilen, og kunne dere hooket opp med en gutt kledd slik?

Gutter: Hva syns dere om stilen, og kunne dere gått kledd slik selv?

- Kim

-Kan vi dra til bake til arkadehallen en dag? spurte hun. Selvfølgelig, svarte jeg. Men jeg tror vi prøvde alt som var verdt å spille der?

Hun så opp på meg.

-Jeg har lyst til å runne House of the Dead 4.

Som jeg har skrevet om i et tidligere innlegg er jeg eks-data-nerd og en enda større eks-TV-spill-nerd. Jeg har Playstation3, men jeg er på ingen måte like fanatisk gamer som jeg var før. Men det hender at nerden i meg blir skikkelig happy. Og det er når gamle nerdefantasier går i oppfyllelse. Som for eksempel å ha en jente som DIGGER å spille TV-spill. For meg er det lite som er mer drømmejente-materiale enn det.

I blant har jeg nesten vært flau over å være gamer. Noen jenter sidestiller det å like å spille TV- og dataspill med å være ekstremt umoden. Men ikke denne jenta. Hun var om mulig MER fanatisk opptatt av spill enn meg. Hun maste om å dra på arkadehallen for å spille co-operative skytespill, og hun ELSKET å sitte inntil meg og se meg spille Mario Galaxy på Wii'en. Hennes.

Og nå sto vi her med hver vår lyseblå og lyserosa maskingevær i plastikk og plafret løs på siste boss i House of the Dead 4.

Jeg husker The Gathering på nittitallet. Vi var 3000 svette gutter i samme vikingeskip. Og omtrent 8 jente-lignende skapninger. Det har skjedd et generasjonsskifte. Kanskje er det på grunn av internett, kanskje er det på grunn av at spillene har forandret seg. Men det er altså blitt ganske vanlig med jenter som liker å spille. Gamer-chicks.

-Jeg tror ikke han er død enda, sier hun. Jeg tipper det er en ekstra runde.

Tankene går tilbake til dagene jeg brukte på å runne Sega Megadrive-spill i kjellern sammen med broren min idet siste boss i House of the Dead 4 deiser i bakken for siste gang.

-Andreas

Tenk så gøy hvis ALLE svarte på dette i kommentarfeltet?

1. Hvor bor du?
2. Hvor gammel er du?
3. Hvorfor leser du bloggen vår?

Det er bare å innrømme det; jeg er oppvokst i Gutteland. Jeg har ingen søstre eller kusiner; det var meg, brodern, fattern og en haug med kompiser, og igjennom hele oppveksten drev vi med gutte-ting. Vi bygde hytter, skjøt ting med hagle, salongrifle og luftgevær, sprengte ting i lufta med kinaputter, spilte fotball, lekesloss og så filmer med Arnold og Van Damme. Da jeg var ni leide fattern "Bloodsport" til bursdagsselskapet mitt... som SELVSAGT utelukkende bestod av gutter.

På mange måter var det jævla gøy å vokse opp i Gutteland. Men det var noen problemer der også... i Gutteland opererer man nemlig med et sett idealer og verdier som man bare antar også gjelder i nabostaten Jenteland! Som jeg har vært inne på i dette innlegget viser filmer og serier for gutter denne tendensen tydlig. La meg komme med et eksempel:

"You'd think that women would be naturally attracted to guys who did exciting, dangerous stuff like hangliding... but apperantly they'd rather have some bloke who just sits around drinking beer. It's baffeling to me!"

Sitatet er fra dokumentaren "Guys and Dolls", som jeg forøvrig anbefaler alle å se. Det er fra en kar som heter Everard... han bor alene med to-tre såkalte Realdolls (avanserte sexdukker for menn), er interessert i flyvning, jobber med data og skjønner ikke BÆRET av damer. For all del, Everard har helt sikkert noen dypere issues som man kunne ha skrevet mye om, men et av problemene hans er at han er så til grader stuck i Gutteland. Der er nemlig logikken slik; jenter burde like gutter med størst mulig muskler, finest mulig bil, de som er flinkest til å sloss eller driver med kule eller farlige aktiviteter.

Man kan leve hele livet sitt i Gutteland; kanskje begynner man i en jobb hvor det stort sett bare er andre menn... man forter seg å skifte til CSI hver gang man switcher innom Sex og Singelliv og strener rett forbi H&M bort til Spaceworld over gata.

I JENTELAND er det imidlertid andre idealer som rår. Der liker man gutter som er sosialt flinke og kler seg bra. De er ikke så opptatt av kropp som man er på den andre siden av grensa... og de aller fleste (også de peneste) synes bodybuildere og strongman-deltagere er ekle (litt sånn som du synes om de androgyne, syltynne fashionmodellene jentene i Jenteland tror du liker faktisk). Og hvorvidt du driver meg hangliding, basehopping eller kan ninja-triks er faktisk for små detaljer å regne... kanskje litt kult, men blekner i forhold til det som er viktig.

Er det RART at jenter fremstår som umulige å forstå? I sosialantropologiens navn anbefaler jeg alle gutter å ta en liten studietur til Jenteland. Det er kanskje ikke like gøy der... men det er veldig lærerikt.

- Sondre

Åpne tre vinduer/tabs i nettleseren din.

I den ene åpner du denne:
http://www.rainymood.com/

I den andre åpner du denne:
http://endlessvideo.com/watch?v=HMnrl0tmd3k

Og i den siste åpner du denne videoen:
http://endlessvideo.com/watch?v=fsD1zoI7NYo


-Andreas (har ikke lenger fylleangst)

For ett par uker siden kom jeg over begrepet "the village atheist", og så kjapt en artig parallell fra det med en god del aspirerende "Pickup Artister".

Begrepet "village atheist" blir definert i urbandictionary som følgende:

1. (Litterally) a solitary vocal atheist in a community made up of devoted and religious belivers.

2. (More generally) a person who is aggressive and unwavering in their opinions, in the face of any possible opposition.

Overført til "the village PUA" tenker jeg at det blir passende med noe ala følgende:

1. (Litterally) a solitary active man in picking up women in a male community or a social group made up of socially conformed and ignorantly needy chumps.

2. (More generally) a person who has "seen the light" and, practically over night, knows everything about attraction and the social limitations of the standard, Hollywood-ifized society that dominates "everyone" else.

Tilgi meg at jeg setter det litt vel på spissen, både lekedefinisjonen min samt punktene som kommer under (jeg tar meg noen friheter, tusen takk), men dette er tross alt en blogg, ikke en kampanje for å vinne stortingsvalget.

Uansett, noen punkter som helt klart går igjen hos enkelte nyfrelste sjekkeartister av inspirasjon (og sjeldent av erfaring) samt en god del "erfarne" som sitter langt inne i margen på dem, som illustrert til det ytterste vil beskrive en "village PUA" er:

1. Teori er the shit. Bare jeg leser nok så løser ALT seg, og jeg vil nedlegge jenter som jeg nedleggeren frokosten. Først da kan jeg begynne å gå ut for å praktisere, når hele løypa er kartlagt (jeg har for så vidt skrevet litt om noe lignende før i dette innlegget).

2. JEG har skjønt det. Alle brikkene falt på plass, og de som ikke har lest det samme som meg er ignorante og blendet av samfunnet(selv om det er NOE sannhet i dette så er fundamentalisme sjeldent bra på noen som helst områder, også innenfor sjekketeori. Alt til moderasjon, og det gjelder å kunne se på de RIKTIGE tingene, noe som Sondre er inne på i dette innlegget).

3. Alt er konkurranse. Gutt-jente dynamikken er et spørsmål om å være "høyest verdi" og om å ha "makten". Alle andre gutter du møter skal man utkonkurrere ved å være mer "alfa" enn dem for å kunne beslaglegge ditt rettmessige harem (jeg var inne på dette temaet alt i mitt første innlegg faktisk).

4. Jenter er mekanistiske følelsesvesner(?). Trykker du på alle de riktige knappene så går alt din vei. ALT står i din makt, jenter blir passivt sjekket opp siden de "kun" er følelsesstyrte og lar seg lede blindt av alfamannen - lederen av menn og kvinner.

5. +1! Denne begynner å bli en legende, dog den er like levende i dag som meg selv og går nesten som et mantra for enkelte. For noen er sjekking mer en idrett som gir statestikk og highscore enn å søke jenter fordi man faktisk liker jenter; idrett er konkurranse mot andre og er verdiløst for en enkeltperson uten å kunne sammenligne seg med andre utøvere.

Hvorfor driver du egentlig aktivt med sjekking? Er det for din egen del siden du liker jenter, eller er det fordi du liker streetcredz?

PS: Missforstå meg rett, dette er ikke standaren, men det er overraskende, om ikke sjokkerende, mye likheter ute å går(og jeg er flau over å si at jeg har hatt noen av disse punktene i diverse nivåer i min egen fortid). Heldigvis har miljøet generelt gått mot en mer normal holdning slik at sjekketeori er mer tilgjengelig og nyttig for Ola Nordmann, ikke bare de drøyeste som ikke skjønner hvor rart det er (og som til og med oppfordrer til) å være stikk motsatt av alle andre og som mener at sjekketeori løser ALT, derfor må man legge hele sin personlighet, tid og arbeid i å bli en "PUA".

Mine siste ord for i dag er at hvis du kjenner du deg igjen i noen av punktene så ta deg noen minutter til å tenkte litt på det og sette ting i perspektiv. Den hellige gral handler antageligvis om noe større enn magisk sjekketeori - verden er nok mer omfattende enn som så.

- Lars(ateist og glad i jenter, men ikke fundamentalist)