Ok. Dette er en historie om hvordan livet mitt regelrett ble snudd på hodet. Sett deg tilbake og la meg fortelle deg historien om hvordan jeg ble sjekkeinstruktør for Gode Vibber, og hvordan jeg møtte de andre gutta.
Det er ikke mange som vet det, men jeg er egentlig født og oppvokst i vest-philidelphia i USA. Vanligvis brukte jeg mesteparten av dagene til å henge på de offentlige lekeplassene, og spille basketball utenfor skolen.
Men en dag kom det en gjeng med gutter mot meg. Jeg kunne se på ansiktsutrykkende deres at de ikke hadde særlig gode hensikter. De var rett og slett ute etter bråk, og kort fortalt lagde de masse problemer i nabolaget mitt.
Jeg ble etterhvert dratt inn i en slåsskamp, og etter det ble moren min så skremt at hun sa (dog på amerikansk): "Du flytter til tanten og onkelen din i Bel Air". Og hun mente det.
Jeg ba på mine knær i flere dager om å få slippe, men hun pakket kofferten min for meg. Når dagen jeg skulle reise kom kysset hun meg bestemt i panna og ga meg billetten min. Jeg tok på meg walkman'en min og tenkte "Jaja, jeg får gjøre det beste ut av det".
Jeg plystra på en taxi, og når den kom nærme så jeg at det sto "Fresh" på nummerskiltet og at det var terninger i speilet. Om ikke noe annet så kunne jeg ihvertfall konkludere med at denne taxien var spesiell. Men jeg tenkte "Glem det, vi reiser til Bel Air".
Vi kjørte inn mot huset omtrent sju eller åtte på kvelden, og jeg ropte til sjåføren "Yo homes, smell ya later". I looked at my kingdom I was finally there. To sit on my throne as the Prince of Bel Air.
-Andreas (akkurat i dag Fresh Prince of Bel Air)
Hahahaha!
SvarSlettNeppe noen som går på denne, om det er ment at noen skal det i det hele tatt :P
SvarSletthaha :p tok et par setninger før jeg tog'an! Fresh Prince of Bel Air var fast etter skolen-tv i mange år, og lille Hedda på 12 hadde rappen inne!
SvarSlettHahahahaha...
SvarSlettBeste innlegget! :D
I alle dager, Andreas… nå ble jeg faktisk litt satt ut her! Jeg vokste nemlig også opp i Philadelphia, nærmere bestemt i Kensington… jeg har ikke fortalt det til så mange, men den perioden formet virkelig livet mitt!
SvarSlettDet var et tøft nabolag, så jeg begynte med boksing… mest på lokal basis, selvfølgelig, og det var aldri noe jeg kunne leve av. Jeg måtte faktisk jobbe på et fryselager på dagtid, og det var trange kår… men jeg gjorde det beste ut av det, og noen ganger trente jeg til og med ved å bokse på de frosne ku-skrottene som hang i taket!
Men så en dag skjedde det noe… jeg fikk muligheten til å møte selveste tungvektsmesteren! Det hele var naturligvis lagt til rette for at jeg skulle tape, og det var ikke mange som ga meg en tjangs, men med god hjelp fra en 97 år gammel boksetrener med talefeil, den søte men nerdete kjæresten min og den irriterende fylliken av en storebror som alltid hang rundt henne klarte jeg jammen å slå ham! Lett var det ikke… jeg ble slått hardt i ansiktet åtte hundre millioner ganger uten å få inn et eneste slag tilbake i løpet av de første rundene, men utover kampen endret noe seg. Det var noe med blikket mitt, noe jeg ikke kan forklare… det var som om det ikke tilhørte meg, men et slags kattedyr. En røyskatt, kanskje, eller en tasmansk pungdjevel… jeg husker ikke helt, men jeg er rimelig sikker på at noen laget en sang om det. Åkke som… kampen endte med at jeg og den tidligere mesteren slo knockout på hverandre samtidig. Og gjett hvem det var som klarte å reise seg først? Det var meg, mot alle odds!
Denne delen av livet mitt har jeg liksom glemt… etter at jeg flyttet til Norge og ble kjent med gutta i Gode Vibber har den liksom kommet litt i skyggen. Jeg tror nok historien hadde flere deler enn de jeg kommer på akkurat nå… jeg husker vagt noe om en bola russer og BA fra A-team, men det kan ha vært en drøm.
Uansett, folkens; don't stop reaching for the sky, dreams CAN come true!
- Sondre (rising up, back on the streets)
April snarrrrrrrr
SvarSlettEr 1 april idag, så er automatisk skeptisk til alt.
SvarSlettFor all del, noe her kan jo være sant:)
@Sondre: Catcha ikke umiddelbart referansene dine, men det kan komme av at jeg er en av de ukule gutta som aldri fikk se på 18-årsfilmer når jeg vokste opp:S
SvarSlett@BlueEyes: Det er sant vært evige ord. Kan banne på at det er sant. På en annen side: Hvorfor banne? osv.
Kødder du? Har du ikke sett ROCKY?!!! Jeezuz mann, Ikke lett å vokse opp i Bel Air ass!:D
SvarSlettJeg fikk bare lov å se på trygg familieunderholdning som "Under samme tak", "Steg for steg" og diverse andre serier;)
SvarSlett:D
SvarSlettHehehe, brikkene faller på plass.
SvarSlettUansett, GENIAL 1. aprilpost som jeg lo meg fillete av. Først glemte jeg datoen og så bare at den var skrevet i firetida på natta, og må innrømme at jeg umiddelbart tenkte jeez, visste ikke at Andreas røkte tjall:D