Lost in translation

Noen ganger lønner det seg faktisk å være litt nerdete, er man på riktig sted med sin nerdekunnskap.

I dag tenkte jeg å dele en liten historie med dere, så la oss bare kaste oss ut i det, shall we?

For en stund tilbake var jeg i Tokyo, østens techno-city med alle dens spennende og alternative ungdomsinnbyggere. Jeg har i mange år hatt en forkjærlighet for japansk kultur, både den moderne popkulturen samt den tradisjonelle æreskulturen med samuraier og dedikasjon til ens levemåte. I en periode ønsker jeg å lære meg språket også da jeg elsker hvordan det høres ut, og noen enkle ord og fraser hadde festet seg før jeg tok turen ned.

Denne minimale kunnskapen for å kunne kommunisere var spesielt viktig for meg da jeg hadde og fortsatt har en liten fetisj for asiatiske jenter, da spesielt japanske.

Valget var da ganske lett da jeg og kameratene mine skulle ut på byen i storbyen; det endte opp med et utested kalt "Muse" som ble beskrevet i reiseboken som "best meatmarket". Hell yeah!

Etter å ha hengt en stund inne på utestedet, som forresten også innehold en god del andre vestlige turister som var optimistiske på japanere som likte ikke-japanske gutter, ser jeg en utrolig søt og sexy jente som står alene og som helt klart er åpen for å snakke med noen. Det var veldig tydelig at hun ikke var opptatt, og jenter som tydeligvis kjeder seg pleier å være åpne for mennesker som tar kontakt.

Som mange japanske jenter så hun ut som en vandrende animefigur med en topp som var en blanding av topp og korsett, et tettsittende halsbånd med mye "bling" på hvor spesielt et hjerte helt foran skilte seg ut, et halvkort og rutete skjørt, lange "skolepike"strømper og en del små kjeder som hang mellom plaggene som var tettsittende på den smale, smekre figuren(husker desverre ikke plaggene mer nøyaktig siden det er en stund siden, men de av dere som har sett bilder av japansk streetfashion vet hva man kan forvente seg der nede).

Engelsken hennes var desverre ubrukelig(jeg kunne faktisk mer japansk enn hun engelsk), men det gikk helt "greit" å snakke med min minimale japansk(og da mener jeg minimal, jeg kan spørre om veien, hilse, si navnet mitt, den typiske regla der) og den engelsken som begge forstod.

Tingen med språkbarrierer, som jeg har merket flere ganger, er at hvis man gjør alt annet riktig så vil spenningen av å ikke kunne nå frem til hverandre bare øke spenningen og da tiltrekningen hvis man vet hvordan man skal bruke øynene sine og ansiktsmimikken. Dette, pluss at jeg varierer med å være "litt for nærme" når jeg snakker(høy musikk gir en gyllen mulighet til å komme innenfor intimsonen til jenta) pluss litt lett berøring og stemingen var ON.

Jeg finner en ledig sofa bak oss, og peker på den i hinting om at vi skal sette oss. Jeg går for kysset etter å ha prøvd å prate litt til i sofaen, men hun er nølende og senker hodet submessivt med et lite smil, så jeg lener meg tilbake igjen og smiler. Hun var enten 1)ikke helt klar enda, 2) det var feil sted og/eller tid å gjøre det på eller 3) hun var bare sjenert.

Det fortsetter med at vi prøver å prate litt til, men det er bare den ubetydelige overflaten for oss to nå, alt handler om berøring, posisjonering og blikkene vi sender hverandre; det er subkommunikasjonen mellom oss som er rådende. La jeg hånden min lett på låret hennes, la hun hånden sin på låret mitt eller på hånden min. Blikkene var søkende og smilene koselige. Etter hvert ble hun mer komfortabel med å kysse litt.

Jeg finner ut at hun er igjen alene på klubben, dvs at venninna hun kom med hadde dratt. Hun ble altså igjen alene på klubben med det eksotiske beinrangelet av en skandinaver med dårlige kommunikasjonsmuligheter.. Hun var helt klart keen.

Vi koser og kliner litt til før jeg briljerer litt med japansken min igjen:

"Watashi no hoteru o ikimashö ka?" hvisker jeg inn i øret hennes. På godt norsk blir det, "skal vi dra til hotellet mitt?" Hun nikker entusiastisk og sier "hai!", altså ja, så vi tar drosje til hotellet mitt og gjør unna vår business der.

Alle årene med en fasinasjon for japanske animé og alle de timene med japansk språkkurs-podcasts før jeg dro betalte seg virkelig med et godt minne for mitt besøk i østen.

PS: De som sier at nerdeinteresser ikke kan dra damer vet ikke hvordan man drar damer generelt og vet da strengt tatt ikke hva de snakker om.

PSS: For de av dere som lurer... ja, japanske jenter stønner faktisk i virkeligheten akkurat som på pornofilmene(det stemmer, jeg har en sunn nok seksualitet til å se på porno!); de ynker seg som om du pulte dem veldig sakte med en tømmerstokk og at det var det beste på jord de kunne oppleve. Litt søtt egentlig med de feminine lydene, og jeg følte meg veldig maskulin selv.^^

Spørsmål: Har DU vært på sjekkern i utlandet noen gang? Fortell i kommentarfeltet!

- Lars