Magen blir mett før øyet

Sist sommer var jeg på jakt etter et nytt kollektiv i Oslo, noe som rart nok skapte en hel haug med morsomme historier. Jeg var blant annet innom jenta som det var umulig å få mer enn to ord utav om gangen og samtidig sannsynligvis var den flinkeste jenta jeg noen gang har møtt til å lage klein stemning, jeg var innom to hippier som satt plantet godt inn i hver sitt hjørne av sofaen, med hver sin røyk i handa, da jeg kom inn og pekte i enden av gangen og sa at det var det rommet som var ledig, uten en gang å reise seg, og jeg var innom den ekle gamle haltende dama som nevnte at hun hadde kastet ut de forrige beboerne i sommerferien fordi de ikke hadde vasket trappen mens de var på ferie. Det var derimot ikke klarere tegn å få da jeg besøkte leiligheten jeg nå bor i.

Jeg ble møtt av en hyggelig svenske som fort viste meg rundt før han selv forsvant ut døra fordi han skulle på jobb. Igjen i leiligheten var meg og ei jente fra USA som var her på ferie. Jeg satt meg ned i sofaen for å prate litt med henne. Stemningen var ganske avslappet og hun flyttet seg fra andre siden av sofaen og inntil meg for å vise meg noen bilder hun hadde tatt samme dag. Hun var her for å ha intervjuer for en amerikansk tv-stasjon, og skulle bare bli her i noen måneder.

Plutselig braker det i magen min, jeg hadde som vanlig glemt å spise, og i løpet av få sekunder kaster jeg meg bare ut i det. ”Hypp på å lage noe mat?”. En halv time, en handletur, og masse latter senere sitter 20 år gamle meg og en meget pent kledd frue på 30 rundt et lite bord med tente stearinlys og tacos på bordet. Jeg tar meg selv i å klype meg i armen for å sjekke at jeg faktisk ikke drømmer.
Vi nyter maten og blir sittende å prate over et glass rødvin. Hun lurer på om jeg kan lære henne noe norsk og løper inn på rommet sitt for å hente notatblokka si. Vi blir sittende helt inntil hverandre og spenningen øker for hver gang hun skal prøve å uttale et nytt ord og jeg må rette på henne. Pausene blir lengre, og øyekontakten likeså. Jeg dulter med vilje borti kinnet hennes med nesa mi i det jeg skulle snu meg for å prate. Jeg ser hun bøyer hodet bakover men jeg trekker meg litt unna. Minutter senere, idet spenningen er så høy at det er rett før vi kaster oss over hverandre, reiser jeg meg opp, rekker ut handa og drar henne med på rommet hennes.

Vi hadde noen sykt fete uker sammen etter dette. Vi hadde aldri mer sex, selv om det hendte vi sov sammen, og det er kanskje like greit. Men som hun sa det selv: ”Hadde vi ikke hatt sex da, hadde det blitt skikkelig rart å bo i samme hus med tanke på spenningen mellom oss.”

- Andy