torsdag 21. april 2011

Trening gjør mester



På en måte er jeg ganske sikker på at veien til å bli en sosialt oppegående og likt person er mye kortere enn du tror, men sett litt annerledes er det nok også mye mer arbeid bak det enn du tror. Det kan gå fort, men det kan selvfølgelig også ta lang tid. Tingen er at det ikke finnes noen magisk pille. Hadde det gjort det, kunne han som fant opp denne pillen flyttet til Spania og levd arbeidsløs der for resten av livet.

For min egen del tok det to år før jeg begynte å få noenlunde resultater, og tre år før jeg innså at jeg, kvalitetene-, personlighetstrekkene- og eiendelene mine var nok. I løpet av disse tre årene tipper jeg at jeg i gjennomsnitt gikk ut minst tre ganger i uka. For all del, jeg var ikke supersosial og prata med haugevis med folk hver eneste gang jeg var ute. Men jeg gikk i alle fall ut, og det tror jeg er det viktigste.

Tingen er at man faktisk må bli vandt til å gå ut også. Man må bli komfortabel med å være rundt ukjente folk. For å vise med et eksempel kan du tenke på en jobb du akkurat hadde starta i, eller kanskje en ny klasse på skolen. Var du skikkelig komfortabel de første dagene der? Neppe, og mest sannsynlig gikk du heller ikke aktivt inn for å bli kjent med de andre personene heller. Du ble rett og slett bare komfortabel med både folkene og jobben over tid. Tilvending er vel det rette ordet.

Derfor mener jeg at det aller viktigste er at du går ut, mye. I stedet for å sette deg ned på sofaen, stikk på et kjøpesenter alene og utfordre deg selv til å prate med minst tre folk. Om det er ansatte, gutter, jenter, gamle, unge betyr egentlig ikke så mye. All trening er god trening, men noen former for trening er bedre enn andre.

Selvfølgelig er det bedre å gå ut på byen samtidig som du faktisk går bort og hilser på noen (og i de aller fleste tilfeller av større byer enn Steinkjær, har du absolutt ingenting å tape på det). Men å gå ut uten å hilse på noen er igjen bedre enn å ikke gå ut i det hele tatt.

Konklusjonen her må være at dersom du vil bli fink, bør du gå ut så mye som mulig. Desto mer du går ut, desto flinkere vil du bli. Og om jeg skal tippe, tipper jeg at dersom du skal gå fra å være en helt normal gjennomsnittsperson sosialt sett til å bli sosialt flink, bør du gå ut minst tre ganger i uka over kanskje to år. To år høres nok mye ut, men dersom du liker det og trives på veien vil det ikke være noe problem. Det kan sammenliknes med å bli flink i alle slags andre ballspill. Jeg, for eksempel, var aldri særlig flink i fotball, men jeg elsket å lære nye triks og å spille det så lenge jeg hadde tid.



 

PS: En god egenskap å ha, som jeg alltid har hatt, er å bli ekstra motivert når ting går dårlig. Finn ut hva som motiverer deg, selv om det beste er om det er læringen i seg selv som motiverer deg.

- Andy

8 kommentarer:

  1. Bra innlegg :)

    SvarSlett
  2. Eneste kjipe med å gå ut 3-4 ganger i uka, er at jeg føler at mye av "dagen derpå" går til spille, samtidig som at det faktisk er slitsomt å være 4-5timer på byen 3 dager på rad.

    Jeg vet ikke med dere, men jeg føler ut av min erfaring ved å gå ut mye at dag.1 er konge, dag.2 er ok, dag.3 er drit mtp. at en er trøtt og sliten etter de andre dagene en har gått ut.

    Hvordan konker dere dette? Føler dere at dere er i "Esset" hver kveld av de dagene dere går ut, samme uka?

    SvarSlett
  3. Adam Lyons og Richard Gambler gjorde noe som kalles immersion. De gikk ut 5-7 dager i uka i 5-7 timer. De ble gode på bare 6 måneder. Har du noen kommentar til dette? Kan alle bli gode i pickup på bare seks måneder hvis de virkelig "immerser" seg i det?

    SvarSlett
  4. @Romeo: Vi pleier ikke å drikke når vi drar ut, og vi er ikke så veldig "høyenergi" at vi blir slitne. Husk at humør og energinivå ikke er det samme. Man kan godt være i godt humør uten å nødvendigvis være i så høyt energinivå.

    Så svaret er ja, selv om vi drar ut mye så holder vi omtrent samme humør hver gang vi drar ut

    SvarSlett
  5. @Can't think of any: Det blir et definisjonsspørsmål om hva man mener med å være "god". Blir man god i bordtennis på et halvt år hvis man trener hver dag?

    Selv har jeg holdt på i ti år, og det var først etter 5-6 år at jeg begynte å føle meg virkelig god med jenter. Og jeg lærer vanligvis kjapt:)

    Jeg har møtt mange som regnes som "flinke" med jenter, men de andre instruktørene i Gode Vibber er milevis foran i utvikling enn alle andre jeg har møtt. En ting er resultater, en annen ting er KONSISTENTE resultater.

    SvarSlett
  6. Med god mener jeg en som har skikkelig overflod, en som kan forføre de fleste på kommando om han ville. Ifølge det jeg har lest, så gikk Lyons og Gambler fra totalt elendige med jenter til veldig gode på bare seks måneder med intensiv "trening". Men det er selvsagt mulig at det er løgn og bare en del av markedsføringen deres...

    SvarSlett
  7. Du Andy,siden du nevner Steinkjær i teksten,er du trønder?Jævlig sexy dialekt i såfall(spesielt på menn)!

    SvarSlett
  8. Her må jeg nok skuffe deg ved å si at grunnen til at Steinkjær poppet opp i hodet mitt akkurat der og da, er en helt annen grunn enn at jeg kommer derifra. Men du har riktig, det var ikke helt tilfeldig ;)

    SvarSlett