Har du selvinnsikt?

Det vi skal diskutere i dette innlegget er VANSKELIG.... og det er VONDT. Selvinnsikt... det å se på seg selv med ærlige øyne og innrømme ovenfor seg selv det som ikke er så lett å innrømme er noe av det hardeste vi mennesker gjør. Samtidig er det veldig viktig... i siste instans er litt selvinnsikt det eneste som kan redde oss fra et liv hvor vi gjentar de samme ødeleggende mønstrene og fortsetter med de samme gamle strategiene som aldri har fungert og aldri kommer til å gjøre det.

Vi mennesker er (heldigvis!) utstyrt med psykologiske mekanismer som beskytter oss. Når noe blir veldig vondt eller veldig ubehagelig å forholde seg til er vi konstruert slik at vi danner oss meninger, forestillinger eller strategier som gjør det vanskelige lettere å bære... vi har innebygde forsvarsmekanismer som hjelper oss å takle ting som er vonde å forholde seg til. I utgangspunktet er dette kjempebra; velfungerende forsvarsmekanismer viktige for en sunn psyke, akkurat som immunforsvaret er viktig for en sunn kropp.

Men akkurat som immunforsvaret ved enkelte sykdommer kan begynne å oppføre seg på måter som er mer til skade enn til gavn kan de psykologiske mekanismene som egentlig er der for å beskytte oss begynne å ødelegge for oss isteden. Man deler gjerne opp forsvarmekanismene etter hvor "modne" eller høyt fungerende de er; lavt fungerende forsvarsmekanismer er ikke bare dårlige til å gjøre jobben sin (altså sørge for at det som er vanskelig ikke fører til altfor mye psykisk lidelse for oss), de lager også masse vansker i interaksjonen med andre mennesker. Det er i psykoanalytisk teori vanlig å dele forsvarsmekanismene inn i fire grupper, og vi skal se på et par eksmpler fra hver av dem.

Nivå 1 - Patologiske
Patologisk betyr som kjent "syk", og mennesker som bruker disse forsvarsmekanismene mye oppfattes ofte som irrasjonelle eller sprut spenna gærne. Et typisk eksempel er fornekting: Når en person nekter å innse det som for alle andre er en åpenbar sannhet eller sågar en ubestridelig faktaopplysning. Patologiske forsvarsmekanismer har en tendens til å kreve at brukeren forholder seg til en annen virkelighet enn det menneskene rundt gjør, og denslags fører selvsagt til problemer.

Nivå 2 - Umodne
Umodne forsvarsmekanismer er ikke like "syke" og forekommer derfor oftere i folk du kan treffe til daglig; det er ikke lenger snakk om ting som får en til å bli oppfattet som klin hakke gal, men allikevel fører bruken av disse forsvarsmekanismene gjerne til at man blir oppfattet som vanskelig eller usympatisk og lett kommer i konflikt med andre. Utagering er et eksempel; personen som utagerer handler på en underbevisst impuls eller etter et underbevisst ønske uten på noen måte å være klar over sin egen motivasjon (siden denne jo er underbevisst). Han kan f.eks. blir svært sint og handle impulsivt etter dette sinnet uten selv å forstå hvorfor... det sier seg selv at slikt kan være både ødeleggende og direkte farlig. Et annet eksempel er projeksjon; brukeren slipper å forholde seg til underbevisste tanker og følelser ved å tillegge andre disse følelsene.

Nivå 3 - Nevrotiske
Disse forsvarsmekanismene er ganske vanlige, og mange av oss bruker dem relativt regelmessig. De har imidlertid et poensiale for å føre til vansker; rasjonalisering, hvor brukeren f.eks. finner unnskyldninger for å slippe å gjøre noe som er ubehagelig er et eksempel. Mange gutter kan ramse opp tallrike årsaker til hvorfor de aldri gjør noe aktivt for å komme i kontakt med jenter selv om de har veldig lyst på kjæreste; ingen jenter er fine nok, lykketrusa ligger hjemme og det er fire dager til Yom Kippur. Strategien hjelper en med å, på kort sikt, unngå noe som oppleves som skremmende og ubehagelig; men på lang sikt er den ødeleggende for det målet man egentlig har. Intellektualisering er et annet eksempel på en nevrotisk forsvarsmekanisme; man hever seg i vaskelige situasjoner opp på et intellektuelt plan og unngår å kjenne på de vanskelige følelsene man ellers ville ha måttet håndtere. Det å redusere sjekking til et "fag" kan være et godt eksempel på intellektualisering; dersom man gjør dette på en slik måte at man fornekter og undertrykker vonde følelser i forhold til seg selv og det motsatte kjønn vil det på lengre sikt kunne ha negative konsekvenser.

Nivå 4 - Modne
De modne forsvarsmekanismene er resultatet av flere år med erfaring og tilpassning. De er ofte basert på mer umodne strategier, men gjennom årene har brukeren tilpasset og tweaket dem så de blir effektive mestringsstrategier ovenfor vanskelige følelser samtidig som de har lite negative konsekvenser for livet og forholdet til andre mennesker. Forventning er et eksempel; man planlegger på en konstruktiv og realistisk måte hvordan man skal håndtere ubehageligheter før de oppstår. Undertrykking er et annet eksempel; man skyver vonde følelser bakover i bevisstheten slik at man kan konsentrere seg om å håndtere den situasjonen man befinner seg i, men fortrenger dem ikke helt slik at man også kan gå tilbake og bearbeide dem på et senere tidspunkt, gjerne ved å prate med noen som står en nær og som man og stoler på.



Og så kommer vil endelig til dette med selvinnsikt. Forsvarsmekanismer er nemlig, per definisjon, ubevisste; vi aner ikke selv at vi bruker dem. De er dessuten ofte ego-syntone; de er blitt en del av det vi anser som våre verdier, vår forståelse av verden, det vi anser som fornuftig. De er rett og slett blitt en del av oss.

Derfor er det så vanskelig å få andre til å innse at de bruker ødeleggende forsvarsmekanismer, selv om disse åpenbart er tilstede og åpenbart fungerer uhensiktsmessig; for det første vil "avsløringen" av forsvarsmekanismen føre til at personen det dreier seg om må forholde seg til alt det vonde forsvarsmekanismen hjalp ham med å holde på avstand, og for det andre føles et angrep på forsvarsmekanismen som et angrep på en selv.

En gutt som sliter med jenter kan f.eks. danne seg et verdensbilde hvor gutter som "sjekker" er sjelløse klyser mens jentene som lar seg "sjekke opp" er skitne horer; vi som ser ham på avstand forstår utmerket godt hvorfor han tenker som han gjør, men allikevel vil vi stort sett aldri kunne "overtale" ham til bedre selvinnsikt. Det å få sine forsvarsmekanismer påpekt av andre medfører gjerne blank benektelse og motargumentering, ofte følelsesladet sådan. Som jeg pleier å si; sinne og ukvemsord er det beste tegnet på at man har truffet et sårt punkt i vedkommendes håndbagasje.

Bak forsvarsverket til den overnevnte gutten kan det f.eks. ligge underbevisste tanker av typen "Jeg er ikke kjekk nok og jenter liker meg ikke." Han ser at andre gutter hooker opp med jenter hele tiden, og han ser at han selv kan gå i lang tid uten å gjøre det samme; da er veien til slike tanker kort.

For å komme forsvaret til livs er det smart å begynne i denne enden; få ham til å stille spørsmål med HVORFOR det er slik at han så sjelden får noe på gang med jenter. Kanskje leser han e-bøkene om flørting og selvsikkerhet, og kjenner igjen feil han selv har gjort... så begynner han å forstå at han har hatt en lite optimal måte å tilnærme seg det motsatte kjønn på, at han aldri har tatt initiativ, at han har kledd seg på en måte som kanskje ikke helt er assosiert med "kjekk og kul". Og plutselig blir han åpen for andre forklaringer på manglende suksess med damene enn at han er stygg og ubrukelig... og SÅ, etter å ha undergravd de underliggende forestillingene, kan man komme forsvaret til livs. Det blir mulig for ham å forstå hvordan tanken om at "alle som sjekker er klyser og jenter som lar seg sjekke opp er horer" er veldig uhensiktsmessig og fører til ødeleggende adferd; forklaringen på hvorfor det har gått så tregt med damene er ikke lenger "fordi jeg er stygg og ubrukelig", den er blitt "fordi jeg har misforstått hvordan disse tingene fungerer", en mye mindre ubehagelig tanke som åpner for at problemet kan gjøres noe med og som således ikke trenger å skjules bak et kraftig forsvar.

Jeez, dette ble mye psykobabbel... neste gang lover jeg å skrive noe lettfordøyelig og artig;) Fred og kjærleik, folkens... glad i dere!

- Sondre