Købøller, 17-mai, pene jenter og sjekking.

17-mai har vært en evig lang dag, og køen inn til utestedet Fisk&Vilt er unormalt aggressiv. Det kan hende det har noe med at mange har drukket alkohol hele dagen, at mange er turister fra andre steder i Norge med mere machokultur eller rett og slett at andelen gutter er omtrent 5 til 1. Gutta rundt oss er ihvertfall brautende, aggressive og med overarmer på størrelse med hodet mitt. Ikke den vanlige Fisk&Vilt-crowden i det hele tatt.

En solbrun, blond gutt i dress står rett bak meg og gauler "Æ ba-re fyyrer!" på Kristiansand-dialekt mens han forsøker å være så ufin han klarer mot oss andre i køen. Han knuffer, bøyer seg ned og kommer helt opp i ansiktet mitt med tunga ute, blir stående sånn og forsøker å stirre meg i senk.

Nå vet jo ikke du, kjære leser, hvordan jeg og Lars ser ut, men vi er spinkelt bygd begge to og ser ut som en krysning mellom Knut Arild Hareide og snille lam. Enkle ofre for en bølle med selvhevdelsesbehov med andre ord. Jeg smiler et halvt smil og ser han inn i øynene.

"E du glad i dag?" spør han. Pause. "Jeg er i fin form. Første gang i Oslo?" spør jeg tilbake. "Ja! Æ fyyyre!" roper han og bryter blikket. Fanklubben hans, bestående av en liten, tjukk venninne, fniser nervøst. Hun er tydelig imponert over at han tørr å være kjip mot andre. Jeg snur meg fremover igjen og fortsetter å snakke med Lars. Noen minutter senere begynner nevnte kristiansander å balansere en tom ølboks på hodet til Lars. "Hey!" sier jeg strengt. "Skal du være morsom så gjør ting som faktisk er morsomt, ikke bare dust." Han blir litt satt ut og mumler "Ja, sorry". Jeg gir venninna hans et blikk som kommuniserer noe sånt som "Hvorfor henger du med en sånn fyr?", hun møter blikket mitt og svarer med et ansiktsuttrykk som sier "Eh.. nei.. eh, sorry for at han er sånn".

Når vi kommer inn er det ekstremt fullt, og veldig mange gutter i forhold til jenter. Jeg får øye på en kjempepen jente som står med venninnene sine i baren. At hun smiler og ler er selvfølgelig et kjempepluss, og jeg kjenner at jeg er NØDT til å hilse på henne.

Et minutt inn i samtalen står vi helt inne i hverandre ved veggen mot baren. Mens jeg står sånn får jeg øye på fyren fra køen. Han ser bort på meg med aggresjon  i øynene. Det er som om jeg kan lese tankene hans: "Hvordan kan en så normal og spinkel fyr dra en sånn dame?" Han forsøker seg på en jente i baren. Hun gir han ti sekunder før han blir brutalt avvist. Blikkene våres møtes igjen. Jeg gir han et empatisk "Ah, så kjipt. Jaja.."-blikk. Han ser ikke lenger aggressiv ut, men resignerer i et dypt sukk i det han lener seg over baren.

-Andreas