Hvorfor sitter du våken foran PC'en til langt på natt selv om du VET at du burde legge deg tidlig?

I et eksperiment utført hos Max Planck Institute for Human Cognitive and Brain Sciences fant forskerne ut at hjernen vår bestemmer seg for hvilket valg den den vil gjøre 6 sekunder FØR vi bevisst TROR at vi velger.

Den lite hyggelige konklusjonen var at det kan virke som alle valg vi tar er helautomatiske og totalt utenfor vår kontroll. Tanken "Hmm... skal jeg spise smultringen eller ikke? Den er jo usunn, men på en annen side smaker den jo godt" er, kan det se ut som, kun tomme tanker for at egoet skal føle at det har kontroll. Er man veldig pessimist kan man konkludere med at fri vilje er en illusjon. 

Personlig er jeg fri-vilje-optimist. Jeg tror den eksisterer. Men den eksisterer på en litt annen måte en vi kanskje tror. Jeg tror at fri vilje er evnen til å AVBRYTE og OVERSTYRE de automatiske valgene vi tar. Altså at de aller fleste valg vi tar er utenfor vår kontroll fordi de er ren vane, men at det som gjør oss frie er evnen til å bruke logikk og gjøre ting på tross av at vi har lyst til å gjøre noe annet.

Fri vilje er med andre ord den prosessen du gjør lenge FØR du får valget. Når du logisk tenker: "Neste gang X skjer, så skal jeg gjøre Y", eller den prosessen du gjør ETTER valget er tatt: "Faen, nå holder jeg på å gjøre noe dumt. Jeg avbryter og gjør noe smart i stedet".

Som jeg har skrevet før, tror jeg selvdisiplin er viktig, men litt oppskrytt. Med det mener jeg at det er vanskelig å kjempe imot underbevisste følelser når du er I SITUASJONEN. Det er lettere å legge opp OMGIVELSENE og ritualene rundt deg sånn at du ikke KAN gjøre dårlige valg.

Her er et gratis program du kan bruke til å automatisk skru av (eller sette i dvalemodus) PC'en din kl 23:00 dersom du sliter med dårlig døgnrytme fordi du leser artikler på 0330 til langt på natt. Tusen ganger lettere enn å bruke "viljestyrke":

http://www.slawdog.com/products/smartsd/index.aspx

Hvis du er interessert i fri vilje er det en interessant video her:

Noe av det som skiller oss mennesker mest fra dyr er evnen til å tenke framsiktig. Å ofre en kortsiktig gevinst mot en potensiell større fremtidig gevinst er kanskje definisjonen på intelligente valg. Hvis jeg istedet for å sjekke opp de virtuelle damene i Mass Effect 2 (som kanskje er morsomt her og nå) drar ut på byen og ØVER MEG på å sjekke opp de EKTE jentene i virkeligheten (som kanskje er vanskelig og kjipt her og nå), så øker jeg sjansen for at jeg ender opp med en super drømmejentekjæreste en gang i fremtiden. 

Samtidig som jeg trener "fri-vilje-muskelen" min.

-Andreas

Som jeg skrev i denne posten kommer vi til å stenge forumet vårt for nye medlemmer om tre dager.

Etter det blir det ikke mulig å registrere seg lenger, så dersom du har lyst til å være med i diskusjonene rundt sjekking men ikke har fått ut fingern og registrert deg enda så må du kjappe deg og gjøre det nå.

Adressen er:

www.godevibber.no/forum eller forum.godevibber.no

Det er lov for både gutter og jenter å registrere seg og det er selvfølgelig gratis.

Vi ses på innsiden!

-Andreas

Det er veldig sjeldent jeg får store "aha-moments" lengre. Jeg leste nemlig en kommentar som ble skrevet for noen innlegg siden om at vi burde dele historier som vi lærte mye av selv. Selvfølgelig finnes et par disse historiene, men de er ikke så sykt interessante da det er helt forskjellig hva folk forstår og hva de ikke forstår.

For min del har det heller vært en svær historie satt sammen av mange små. Nå vet jo ikke jeg hvor lenge du som leser dette har lest denne bloggen, men dersom du er en av dem som har fulgt med en liten stund vil du nok allerede ha startet å endre synet ditt litt på "det sosiale samspillet" (som jeg så fint velger å kalle det denne gang).

Det lærer nemlig jeg mye av. Se ting fra forskjellige vinkler og perspektiver. "Aha, så det er kanskje det hun mener når hun sier det og det". Enda bedre er det om du har noen å diskutere det med. Sånn sett er det nok lurt å dele bloggen med et par venner (reklame, reklame(!!)). Dersom du er en av dem som skal lære alt på egenhånd, vil nok veien bli mye tyngre, ikke umulig.

Mitt tips er derfor å holde øynene åpne. Se rundt deg, la deg selv bli overrasket og vær kritisk. Det du tror kan være rett ved første antagelse, er nok ikke alltid det.

Ha en fin festivalsommer!

I helgen tok jeg og Andreas en utepils på Tea Lounge på Løkka; dvs, Andreas drakk som vanlig grønn te, den pingla;) Diskusjonen begynte rundt de pedagogiske utfordringene man møter innenfor bransjen vår og endte med hvorvidt jenter burde ha langt hår eller ikke; i det hele tatt synes jeg temaene vi tok opp er såpass interessante at de er verdt å nedfelle i form av et aldri så lite blogginnlegg.

Utgangspunktet for diskusjonen var, av alle ting, TV-programmet "Sigrid søker kjæreste", som vi forøvrig ble spurt om å stille opp i. Vi takket høflig nei; vi har generelt liten tro på at vi får vist hva vi står for ved å opptre i underholdningsprogrammer uansett om de er morsomme og velproduserte slik dette viste seg å være, og vi er SVÆRT skeptiske til tanken på at kursdeltagerne våre skal bli stoppet på byen fordi folk kjenner igjen instruktøren de går med fra TV.

Men anyways; med seg i programmet hadde de imidlertid fått med seg en kar som skal få være anonym i dette innlegget. I en minneverdig scene holder han foredrag for Sigrid, og han skriver på tavlen:

Jenter bør ha langt hår!

Hvorpå Sigrid, som jo IKKE har langt hår, vender seg til kamera og kommer med en ironisk betraktning om at det må være DET hun har misforstått. Settingen og budskapet er typisk; her står det en idiot og forteller at folk burde være sånn og sånn, men alle vet jo at det beste er å være seg selv!

Det er dette som er den store pedagogiske utfordringen: for hvis vi ser på harde fakta og erfaring er det ingen tvil om at flertallet av gutter foretrekker jenter med langt eller halvlangt hår. For å si det på en annen måte som kanskje er lettere å relatere seg til for jenter; det finnes omtrent like mange gutter som synes kort hår på jenter er å foretrekke som det finnes jenter som liker gutter med langt hår i hestehale. Det er altså ikke sånn at INGEN gutter foretrekker kort hår på jenter, men de tilhører mindretallet.

For å oppsummere: De fleste gutter synes en jente stiger noen hakk på "tiltrekningsskalaen" dersom hun går fra å ha kort til å få langt hår.

Dette hadde vår venn som stilte opp i programmet altså skjønt. Måten han la det fram på er imidlertid problematisk; hvordan er det naturlig å reagere hvis noen forteller deg "gutter liker best jenter som er [noe du ikke er]"? Vil de fleste si, "Ah, ja men DA må jeg jo forandre meg!"? Eller vil et slikt utsagn trigge en rekke forsvarsmekanismer og følelsesmessige issues som kommer til å medføre massiv motstand mot den forandringen vedkommende forsøker å indusere? Det siste er selvsagt langt vanligere, og det er jo egentlig ikke så rart.

Det handler nemlig ikke bare om å legge fakta på bordet og sette to streker under, uansett hvor sikker man er på at forandringen man foreslår vil føre til bedre resultater.

Hos mange må man installere en "verktøykasse" av tanker som hjelper dem å akseptere en forandring uten at det går for hardt utover egoet deres før man kan sette igang å gjennomføre denne forandringen!

Hva slags "verktøykasse" er det vi snakker om? Vel, det blir omfattende å gå inn på, men jeg kan nevne noen eksempler. Utgangspunktet må og skal alltid være at det beste er å være seg selv. Neste skritt er å få vedkommende til å reflektere litt rundt hva "seg selv" egentlig er; er egentlig klesstilen din "deg selv?" Rollen du spiller i sosiale sammenhenger, er den "deg selv"? Og enda mer sentralt: det er viktig å sette seg ned og se på om man er fornøyd med livet slik det er i dag. Er man det er det jo INGEN grunn til å forandre seg, om man så bryter med ALLE "regler" om hvordan tiltrekkende personer skal være! Dersom man IKKE er fornøyd, derimot, bør man kanskje begynne å tenke; det nytter nemlig ikke å sitte der og oppleve at guttene man er interessert i aldri er interessert tilbake, være misfornøyd men samtidig nekte å forandre seg på noen som helst måte!

Som Einstein så treffende sa det; definisjonen av galskap er å gjøre den samme tingen om og om igjen og forvente forskjellige resultater. Det betyr i praksis at man ofte må ta et valg; enten senke krava eller gjøre noe for å forbedre seg selv.

Å få dette til uten å tvinge folk til å føle at de går på akkord med "seg selv" eller true deres egoet for mye, se DET er selve trikset!

- Sondre (kort hår og lite ego)

Tidligere denne måneden skrev jeg et innlegg om hvordan kontekst og kontekstuelle faktorer kan påvirke jenter til å avvise. Det var bare den første av to deler når det gjelder kontekst. Jeg liker nemlig å dele kontekst opp i to deler; den første er situasjonen der og da slik som jeg skrev om i den forrige posten. Den andre delen er jenta sin generelle livssituasjon. Det er nemlig en form for kontekst det også, men det er en form for kontekst du har null kontroll over og som du heller ikke kan vite noe om på forhånd: Det er ingenting du kan se og deretter vurdere ut i fra, men det er faktorer som fortsatt spiller en rolle for jenta og som da kan påvirke hvordan hun kan reagere når gutter kommer opp for å hilse på og flørte med henne.

Som sagt, det er jo ingenting man kan vite noe om på forhånd og er da vanskelig å gjøre noe med, hvertfall i starten, men det viktigste med akkurat dette punktet av blogg-serien er at man kun trenger å være klar over at det eksisterer en slik faktor: Ikke all avvisning ligger på deg.

Sondre har vært en av de få heldige som har fått vite bakgrunnen for en avvisning en gang, og jeg liker å bruke den historien som eksempel på hvordan faktorer en umulig kan vite noe om kan påvirke, selv om man ellers gjør "alt riktig":

Han fortalte meg at han opplevde en gang å få en skikkelig hard avvisning fra en jente selv om fremgangsmåten hans var "helt riktig", altså alt som var i hans kontroll var på plass. Men, noen måneder senere møtte han den samme jenta på en fest, først i tvil på om det var den samme jenta, og de klaffa sammen helt. Senere fant han ut at det faktisk var samme jenta, hun som tidligere hadde avvist han hardt, men som nå følte seg tiltrukket til han. Dette var noe de fant ut sammen, og da fikk han høre hvorfor det var slik fra jenta selv, hun husket nemlig kvelden veldig godt:

Den kvelden fikk hun vite at kjæresten hennes hadde vært utro, og sjefen hennes prøvde å sjekke henne opp i fylla. Hun hadde det helt enkelt ikke bra med seg selv den kvelden, noe jeg har full forståelse for da vi kun er mennesker og kan håndtere så så mye på en gang uten å la oss påvirke negativt av det. På grunn av dette var hun veldig krass mot samtlige gutter som så mye som hilste på henne den kvelden.

Dette var noe Sondre UMULIG kunne vite noe om da han gikk opp til henne, men som likevel gav han en hard avvisning de fleste gutter ville blitt satt ut av og tenkt "hva i all verden gjorde jeg som var så feil!?"

I tilfeller som dette er det så utrolig viktig å ha en holdning om at all negativitet kommer fra enten usikkerheter eller et dårlig humør som ikke har noe som helst med deg å gjøre i utgangspunktet.

Det er tydeligvis da flere faktorer som kan gi deg en kald skulder, faktorer som ikke ligger i din makt til å gjøre noe med.

F.eks, ikke alle jenter som har kjæreste avviser med "jeg har kjæreste", de kan bare være avvisende i oppførselen. Hadde de vært single kunne de vært interesserte, faktisk også mens de er i forhold kan de være interesserte da tiltrekningen vi føler til andre ikke er noe vi selv velger eller har kontroll over(kun beslutningene til å handle på tiltrekningen), men siden de er i et forhold har de ikke "lov" til å ta deg inn i varmen. Spesielt ikke hvis venner ser at hun lar en fremmed gutt som helt klart er på flørtern komme til.

Andre grunner kan være at katten hennes døde samme dagen og at hun da ikke er i humør til å bli sjekket opp. Eller at hun har hatt masse dårlige erfaringer med gutter og er automatisk kald mot gutter på byen. Eller at hun bare er i et dårlig humør. Eller at hun er skikkelig sliten. Eller kanskje hun har mensen og ikke føler seg så freesh til å flørte. Og så videre og så videre.

Lista er ikke uttømmende, og vil nok aldri bli det heller. Det viktigste er at man er klar over at ikke alt ligger på en selv.

- Lars

Da jeg var 14-15 leide jeg en bok om kroppsspråk på biblioteket i hjembyen min. Det var helt tilfeldig; dette var way before internet, og jeg pleide faktisk å se på det å leie bøker på biblioteket som noe av det mest underholdende jeg gjorde. My, how the times have changed... men ihvertfall: I denne boken fant jeg det første "sjekketrikset" jeg noensinne hørte om.

For all del; jeg hadde selvsagt hørt om freidige floskler eller platte morsomheter med høy Rorbua-faktor som man kunne lire av seg dersom man skulle være så heldig å komme i samtale med en jente, men de var jo ikke så lette å ta seriøst. Dette trikset, derimot, var annerledes; det syntes mer gjennomtenkt, og forfatteren begrunnet det ved å referere til psykologi og studier av mennesklig adferd. Trikset lød som følger:

Den første gangen du møter en jente du liker, så vær litt overlegen, litt uinteressert. Ikke for mye, men bare litt. Neste gang du treffer henne, så vær hyggelig; oppfør deg som om du liker henne.

Forfatteren forklarte virkningsmekanismen bak dette "trikset" med at vi mennesker har en tendens til å like personer som vi føler vi har "vunnet over". Jeg vet ikke om jeg er heeelt enig; man kunne hatt lange diskusjoner om HVORFOR dette trikset fungerer, men det er ikke poenget her. Poenget er hvordan jeg, som uerfaren, brukte det!

En dag satt jeg og kompisen min på taket utenfor et vindu på skolen der vi gikk. Det satt to jenter på en benk under oss; de syntes det var gøy at vi var på taket, og vi begynte å prate med dem. Det var nok til at jeg ble forelska i den ene; på den tiden ble jeg stort sett forelska i alle jenter som så nogenlunde bra ut og som gjorde ett eller annet jeg kunne tolke som interesse. Men hva skjedde så? Jo, de neste ukene (som raskt ble til måneder) fikk jeg det for meg at det ville være lurt å ikke hilse på henne, virke overlegen osv, for at hun skulle like meg bedre (jmf. overnevnte triks). Resultatet ble, som du helt sikkert kan gjette, at det aldri skjedde noe som helst mellom meg og henne.

Idiotisk, ikke sant? Vel; det er nettopp derfor jeg skriver dette innlegget. I dag vet jeg at dette "trikset" kan fungere... men jeg ser også at det var helt utrolig håpløst å tro at det var lurt å, etter å først ha fått kontakt og vært hyggelig, oppføre seg overlegent mot jenta. Det skaper jo den MOTSATTE effekten! Men det rare er at sånn er det ofte; jeg opplever til stadighet at folk leser innlegg på denne bloggen, prøver tipsene ut i praksis mens de misforstår noe grassalt, og så lurer på hva som gikk galt. Det gjelder ikke bare sjekking; i forrige uke trente jeg med en kompis som er helt grønn, og det viste seg raskt at det ikke holdt å forklare ham hvordan man skulle løfte mark eller knebøy. All verdens formaninger til tross; der stod han med alt for mye vekter og var krum som en banan i ryggen. Det synes i det hele tatt som om læring fungerer på denne måten:

1) Lær hvordan man skal gjøre noe
2) Prøv selv og gjør akkurat det du lærte at du ikke skulle gjøre
3) Bli forklart at nå gjorde du akkurat det du ikke skulle gjøre
4) Prøv en gang til

Poenget? Ikke gi opp når noe går galt.... sett deg ned, tenk nøye igjennom det hele og prøv igjen. Få noen som er flinkere enn deg til å hjelpe, det er det smarteste du kan gjøre. Det er en grunn til at vi har skoler med lærere og ikke bare bøker som elevene kan lese hjemme, ikke sant? Og sist, men ikke minst; det er ikke lett å lære sjekking på biblioteket;)

- Sondre

Det slår meg hver gang. Nå i helga var det ekstra tydelig. Vi har bare kule deltagere på kursene våre.

Man skulle tro at det var en spesiell type gutter som melder seg på noe så sært som "kurs i å sjekke jenter". Men deltagerne er så gjennomsnittlige som det går ann. Normale, hyggelige, interessante folk med gode verdier og holdninger. Noen er utadvente, noen litt mer rolige, men alle er kule folk når man blir kjent med de.

"Hvorfor er du så overrasket over det?" spør du kanskje? Vel, jeg har møtt ganske mange av "The Game"-generasjonen, og jeg kan ikke med hånda på hjertet påstå at alle jeg har møtt er hverken normale eller spesielt hyggelige. Det lukkede medlemsforumet vårt illustrerer det ganske tydelig: I alle årene vi har holdt på har vi ikke trengt å slette eller flytte en eneste post, folk er hyggelige mot hverandre, og ingen krangler. Alle andre "sjekke-forum" jeg har vært på har vært et eneste stort kaos av testosteron.

Egoet mitt liker jo å tro at det er sånn fordi guttene som kommer på kurs hos oss allerede vet en del om oss og hva vi står for, og at det på en måte tiltrekker de med omtrent samme verdier.

En annen forklaring er at ALLE folk stort sett er hyggelige og kule folk så fort man blir ordentlig kjent med de. De utrivelige har bare så mange lag med usikkerhet og forsvarsmekanismer at det er fort gjort å gi opp før man blir kjent med den egentlige personen langt inni der et sted.

Tror du det er sant at alle mennesker egentlig er hyggelige innerst inne? Eller finnes det folk som  er assholes tvers igjennom? Diskuter i kommentarfeltet!

-Andreas

Forvilla meg plutselig inn på kvinneguiden og kom over en vittig tråd. Slik jenta som svarer her beskriver fyren, er slik man vil bli oppfatta. Jeg ble skikkelig nysgjerrig på hvem denne gutten er jeg...

Klikk for større bilde

- Andy

Det var i starten av forrige sommer da jeg var ute etter en avslutningsfest for det skoleåret. Det starta med grilling i parken, mye god selskap fra klassekamerater og veldig god stemning. Vi tok festen inn og fortsatte hos meg før vi dro ut på byen i Oslo hvor historien egentlig starter. Det er generelt bare på avslutningsfester og Anders sitt nye prosjekt som er unntakene hvor jeg tillater meg selv å virkelig bli full, og den dagen var en av gangene.

Jeg husker ikke så mye fra den kvelden egentlig(dø-øh!), men det jeg husker var at på veien hjem traff jeg en søt jente utenfor utestedet som gav meg nummeret sitt og som ville at jeg skulle kontakte henne dagen etter, da jeg antageligvis ikke var så full lenger. Det viste seg at det var en nederlandsk turist som hadde vært i Norge noen dager hos noen norske venner, og som skulle dra igjen om ikke så lenge.

Ett par dager senere var hun ute med sin venninne fra Nederland som hun reiste med, og ville at jeg skulle møte henne. Siden det var to av dem og en av meg prøvde jeg å få med en kamerat, men han "orket" ikke å ta en tur på den tirsdagen pluss at han skulle på jobb dagen etter; de fleste jeg pleier å henge med var bortreist for sommeren akkurat da, så da møtte jeg dem alene.

Vi endte opp på Mono på Youngstorget i Oslo og tok oss en øl der og prata videre. Jeg fant ut at jenta mi var en sangerinne og skuespiller i Nederland, og noen måneder senere faktisk vant hun en nederlands filmpris, og jenter med talenter er noe jeg syntes er ekstra sexy.

Vi fortsatte å flørte, og venninna var også veldig keen på å møte en gutt den kvelden(noe som fikk kameraten min som avslo å bli med ut til å angre dagen etterpå). Jeg spurte henne om hun så noen interessanne gutter da vi stod i bakgården, og hun pekte ut en kar faktisk jeg også måtte innrømme var ganske kjekk. Saken var da ganske grei; jeg gikk bort til han, sa hei og introduserte meg selv og sa "jeg har en venninne her som har lyst til å møte deg.. Hun er nederlandsk da, så du må snakke engelsk med henne". Han kikka bort på henne, ble med meg de få meterne som krevdes og hilste på henne; nå var vi plutselig 2 par som hang sammen, og for min egen del visste jeg jo at det tross alt er lettere for jenter å bli med gutter hjem hvis også venninna har en å styre med.

Mange jenter har jo noen triks i ermene de også. Jeg og jenta mi hadde alt kysset litt lett og diskret, men hun ville få ting litt igang for oss alle, så hun oppfordet alle til klining ved å si til de andre at "vi er garantert mye flinkere til å kline enn dere", hvor jeg da skjønte tegninga ganske fort og kyssa henne; kort etter fulgte de andre som ikke skulle være noe dårligere. Et fint lite triks som skaper en morsom og leken overgang hvor konteksten tillater klining midt i en folkemengde uten at det trenger å bli cheesy, heller ikke ovenfor hverandre. Og som det ville vise seg senere, kjekkasen som jeg hadde henta inn for venninna var litt treg i svingene og trengte alle den dyttehjelpen han kunne få.

Det nærmet seg stengetid, og jeg avtalte strategisk med den andre karen om at vi skulle ta med hver vår jente på "nach" hjemme hos hver av oss; vi hadde jo hver vår sikker deal og det var veldig lagt opp til det av jentene også. Han bodde på løkka, jeg på St.Hanshaugen, så vi delte oss kjapt da vi kom ut av Mono.

Da vi kom hjem til meg var det rett på sak. Hjem for "nach" når det er bare to av oss er jo ikke nach, det er jo helt klart hjem for å ha sex. Jeg vet mange jenter irriterer seg over gutter som nøler, som ikke helt tørr eller som ikke tar hintene, og jeg vil ikke være en av dem. Man drar rett hjem for å gjøre det man er interesert i å gjøre med hverandre.

Etter sexen og putepraten lurte hun på hvordan det gikk med venninna si, så hun ringte henne for å undersøke. Til min enorme skuffelse fikk jeg høre at de enda satt på sofaen hjemme hos han OG DRAKK VIN! Og det til tross for at han bodde nærmere Mono enn meg og hadde da en kortere vei hjem.

Jeg fikk låne telefonen hennes og snakka med han;

Lars: Dere har ikke hatt sex enda?

Gutten: Ehn, nei. Vi sitter og tar nach nå.

Lars: Men har du lyst?

Gutten: Ja, jo, jeg har jo det..

Lars: Hun er keen altså, det er bare hoppe rett i det. Hun venter på deg.

Jenta mi vurderte å avtale å møte venninna si, men jeg overtalte henne til å gi dem litt mer tid og bli hengende hos meg litt lenger.

Til slutt så drog hun dog, men vi fortsatte å holde kontakten i ettertid. Og jeg måtte så klart spørre henne da hvordan det ordna seg for venninna henne, og til min enorme glede så ja, de hadde sex til slutt. Good for him, og håper han lærte litt om å ta initiativ og behov for eskalering den kvelden.

- Lars

Vi får ofte lange e-mailer og meldinger om situasjoner folk er i med ei bestemt jente eller gutt, og hvorfor ting ikke går deres vei. Selvfølgelig prøver vi alltid å svare så konkret og presist som mulig, og det er alltid like gøy å prøve å sette seg inn i andres situasjoner og gi dem tips for hvordan de skal løse det. Problemet er som regel ikke at de ikke gav henne hadekyss den ene gangen, eller at han glemte å sende henne kort på valentines; det ligger nemlig som oftest rett foran nesa på deg.

De fleste er ikke særlig flinke til å skjule hva de tenker, eller hvordan de føler seg selv i forhold til personen de møter. Det man sier og gjør vil altså som regel være et resultat av hva man tenker og hvordan man føler seg i forhold til personen man prater med.

Se for deg at du har en kulepenn liggende hjemme. Det er dog ikke en vanlig penn, selv om den ser lik ut som alle de andre. Du har nemlig vunnet den ved å delta på en stor novellekonkurranse, som du brukte mangfoldige timer og dager på å skrive ditt bidrag til. Hvordan vil da ditt forhold til denne pennen være? Selvfølgelig vil den ha mer verdi for deg enn de andre pennene. Du har jo tross alt investert en hel del timer på å vinne den. Investering, ikke bare som akkurat i de øyeblikkene du skrev, men også hver gang du tenkte på hva du hadde planer om å skrive eller hvorfor du hadde skrevet det du hadde.

På samme måte vil alle de som skriver inn milelange mailer til oss allerede ha investert såpass mye i denne jenta eller gutten at han/hun bare får mer og mer verdi for dem noe som igjen fører til at oppførselen kommer til å kommunisere nettopp dette. Bare det at folk tar seg tid til å skrive lange brev beviser jo hvor mye de verdsetter denne personen.

Dette kan selvfølgelig brukes begge veier. Det at vi tilegner det vi bruker mye energi på mer og mer verdi er dessverre ikke noe vi kan kontrollere. Altså kan man få folk til å tilegne deg mer verdi ved å få dem til å bruke energi på deg.

Poenget er ikke å bruke dette på mest kyniske måte, men det viktige er å være bevisst på prinsippene som er i spill. Og husk; det er ikke galt å verdsette folk skyhøyt så lenge de fortjener det, og du også gir deg selv lov til å føle at du selv har mange fantastiske verdier, for det har du nok.

- Andy

Hvis jeg skulle tippe vil jeg tro at du har opplevd å bli dumpa... for de fleste av oss har jo egentlig det. Noen reagerer konstruktivt; de tenker OK, dette var kjipt, nå kommer jeg til å ha det råttent i noen uker, men etterhvert kommer det til å gå over. De tar en øl med en god kompis og snakker om situasjonen eller spiser bøttevis med Ben & Jerry's mens de badmouther eksen sammen med venninnene sine, og etterhvert ordner ting seg.

Andre, derimot, sliter mer. De vikler seg inn i en spiral av håpløshet og kjipe tanker og kan ende med at det som egentlig skulle ha vært en normal sorgreaksjon utvikler seg til noe mer ondartet.

Stig er 34 år gammel. Han traff Ida da han var 19; hun var den første kjæresten hans og de har vært sammen helt til hun gjorde det slutt for en måned siden. Hun ga ham rimelig klar beskjed, men til tross for dette klarer ikke Stig å gi slipp på forholdet. Han tenker konstant på henne, på hva han har gjort som fikk henne til å slå opp, på hva han kan gjøre for å få henne tilbake. Han møter henne fremdeles regelmessig... selv om han blir verre hver gang han ser henne klarer han ikke la vær, og han tolker alt hun sier og alt hun gjør i håp om å finne tegn som kan si noe om sjansen for at det igjen skal bli de to. Han mister lysten på mat og klarer ikke sove, orker ikke gå ut, slutter å glede seg over de tingene han pleide å like å gjøre. Han ser ikke vitsen med å leve dersom han ikke kan få Ida, og han får til og med tanker om at dersom ikke han kan få henne, så skal ingen andre få henne heller. Så en dag ser han det på Facebook; Ida is in a relationship.

Stig sin historie er ganske typisk; utfallene er mange og varierende i alvorlighetsgrad; drap, selvmord, rusproblemer og vanskeligheter på skole eller i arbeidsliv er noen av dem. La det være sagt med en gang; det er tvilsomt om det finnes noe jeg kan si eller skrive som kunne ha fått Stig til å se annerledes på sin situasjon. Jeg har hørt det en million ganger:

"Det er annerledes for meg!"
"Jeg VET at det er min skyld!"
"Jeg elsker henne, og uten henne er det ikke noen vits i at jeg lever!"
"Ikke KOM her og fortell meg at dette vil bli bedre, det er JEG som vet hvor vondt jeg har det!"

Jeg sier ikke at Stig ikke kan hjelpes, for det kan han; men det kommer til å ta tid og møysommelig arbeid. Ingen kan knipse med en finger og "fikse ham" på sekundet! I dette innlegget skal vi derfor fokusere på å beskrive noen av faktorene som gjør at enkelte er utsatt for å reagere med "ondartet kjærlighetssorg"; hensikten med dette er å FOREBYGGE, ikke å behandle.

1) Personlighet
Til grunn for de fleste av våre reaksjoner ligger personligheten. Vi skal nøye oss med å konstatere at det finnes mange personlighetstrekk og reaksjonsmønstre som kan medføre at man får vansker etter å ha blitt dumpa; det å identifisere og gjøre noe med slike "issues" krever langvarig arbeid og mye motivasjon, og hvis jeg kunne oppnå denslags pr. blogg hadde jeg nok hatt en nobelpris på peishylla og litt mer penger i banken. Dersom hovedproblemet ligger på personlighetsplan er terapi og motivasjon for å forandre seg veien videre.

2) Forestillinger om kjærlighet og forhold
For mange er det slik at forestillingene de har om hvordan kjærlighetslivet fungerer gjør dem utsatte for å pådra seg "ondartet" kjærlighetssorg. Troen på "the one" og skjebnen er f.eks. et tveegget sverd i så måte; den gjør det kanskje lettere å holde sammen og lettere å ikke føle tvil ang. hvorvidt den man endte opp med faktisk var den riktige personen, men dersom ting ryker blir man plutselig veldig sårbar. En mer robust innstilling vil f.eks. være å tro at det finnes mange mennesker der ute man er kompatible med, og at man når man blir sammen med en av disse begynner å bygge noe fint, vokser sammen... hvis dette går føyken er det trist og man mister det man har jobbet med å bygge opp, men samtidig vet man at det finnes mange andre man kan starte et nytt byggverk sammen med.

3) "Martyr-syndromet"
Det kan argumenteres for at dette egentlig er noe som hører inn under punkt 1), men jeg skal allikevel nevne det spesielt fordi det er så vanlig. Stig har det jævlig... men er det kanskje sånn at han, på et eller annet nivå, egentlig synes det er litt deilig å synes synd på seg selv? Kanskje har han en (gjerne underbevisst) forestilling om at dersom han bare viser Ida hvor vondt han har det, hvor mye han lider uten henne, så vil hun forstå hvor mye han elsker henne... film og musikk forteller oss jo til stadighet at det er sånn kjærlighet fungerer, right? Dessuten lærer vi det jo da vi er små; hvis du har det vondt, så sørg for å vise det. Denne strategien fungerer nemlig fint for å få trøst av mamma... men den fungerer VELDIG dårlig for å gjøre en kvinne tiltrukket av en mann.

4) Tendens til å fokusere på det negative
Ankelte mennesker har en tendens til å tenke negativt; på mange måter kan dette bli en slags uvane, og denne uvanen kan skape mye problemer. Vær bevisst på tankene dine; tving deg selv til å undersøke negative tanker og forsøke å se dem fra andre vinkler. Eksen hadde vel noen negative sider også, ikke sant? Er det ikke sånn at nå har du fått muligheten til å finne en som har akkurat de egenskapene du alltid savnet hos henne?

5) Manglende følelsesmessig innsikt
Dårlig evne til å skille kjærlighet fra andre følelser kan også gjøre ting vanskelig; for hva er det egentlig som er så trist for Stig? Er det at han har det så jævlig etter bruddet BARE et utrykk for udødelig kjærlighet til Ida slik Stig tror? Eller skyldes deler av smerten frykten for å være alene, tapet av det å være i et forhold, redsel for at ingen andre vil ha ham, sjalusi på evt. nye kjærester, praktiske/økonomiske/sosiale konsekvenser av bruddet eller skyldfølelse ovenfor barn eller foreldre? Dersom kjærlighetssorgen kureres på magisk vis når man treffer en søt jente på byen er det sannsynligvis noe annet enn det at man fremdeles elsker eksen sin som ligger bak.

6) Lite erfaring og liten evne til å trefe nye partnere
Jeg vil våge å påstå at jo mer erfaring man har med det motsatte kjønn, jo mindre utsatt er man for å få "ondartet kjærlighetssorg". Dersom man har vært i flere forhold og opplevd at det var kjipt når ting røk, men at det ordnet seg og at man så traff noen man likte enda bedre, er man bedre rustet til å tåle et nytt brudd. På den motsatte siden; dersom man har lite erfaring, og dessuten ikke har så lett for å treffe nye partnere, blir ting ofte vanskeligere. Uten at jeg kan påberope meg noen statistiske referanser er min erfaring at gutter/menn er overrepresentert i gruppen av personer med "ondartet kjærlighetssorg"; det er nærliggende å sette dette i sammenheng med at det, i snitt, er lettere for jenter å treffe en potensiell partner. Jeg vil derfor påstå at det for mange vil virke beskyttende mhp. "ondartet kjærlighetssorg" å gjøre tiltak for å bli flinkere til å komme i kontakt med, og få ting til å skje med, det motsatte kjønn. Hvis du vet at det finnes hundrevis av jenter der ute som er hypp på deg er sannsynligheten NOGET mindre for at du går fullstendig i kjelleren etter å ha blitt dumpa! Du trenger ikke melde deg på kurs, men gjør en innsats for å få bedre klesstil, begynn å ta kontakt med jenter på byen, begynn å henge med gutter som "har draget" og svelg stoltheten din mhp. å lære av dem...og gjør noen inngrep mhp. trening/livsstil. Når det er sagt finnes det selvsagt eksempler på gutter med "draget" kan få "ondartet kjærlighetssorg"... men da er nok årsaken oftere å finne i personlighetsmessige problemer, jmf. punkt 1).

7) Dårlig "breakup-hygiene"
Dersom du er blitt dumpa er det generelt lurt å IKKE ha kontakt med eksen. Si det på en straight måte: Jeg er ikke sint på deg, men akkurat nå trenger jeg at vi ikke har noe kontakt. Slett henne fra Face og fra telefonlista; hver gang du kommer over navnet hennes vil det gjøre deg verre.

8) Uhensiktsmessig adferd fra eksen
Det er også en del man kan gjøre som "eks" for å forhindre at den man dumper rammes av "ondartet kjærlighetssorg." Det å være klar å tydelig på at det er slutt og null sjanse for at ting endrer seg er ofte en av dem; mange får dårlig samvittighet og tar enkleste utvei ved å antyde at det kanskje er en mulighet, selv om de innert inne vet at løpet er kjørt. Det å legge praktiske ting best mulig til rette for at den man dumper skal slippe å se en eller ha kontakt med en kan også hjelpe. Kanskje skal han få lov til å henge med de felles vennene deres mens du henger med andre... og selv om foreldrene hans synes det er SÅ trist at dere ikke er sammen mer og gjerne vil fortsette å ha kontakt med deg så er det ikke sikkert at dette er spesielt bra for ham.


Dette var noen tanker om "ondartet kjærlighetssorg" og hvordan man kan hindre å pådra seg dette. Opplevd dette selv eller sett venner/ekser som har hatt det slik? Bruk kommentarfeltet!

- Sondre (gleder seg til helg:)

En tanke slo meg etter å ha lest enda et fantastisk innlegg av Sondre tidligere i dag, en tanke som fikk meg til å minnes et viktig vendepunkt for meg selv angående mitt forhold til jenter, og da jeg skriver like gjerne noen ord om det i et eget innlegg.

Enda et eksempel på hvordan høy verdi og mangel på tilgjengelighet påvirker oss på sjekkemarkedet, en faktor som satt LANGT inne hos meg selv i en lang periode, er hvordan man kan tolke heite jenter som "sure" eller "bitches" allerede før man har hilst på dem.

Det var tilfeller i min fortid da jeg la merke til en jente som helt klar var skikkelig pen, men jeg så på henne som uoppnåelig for meg selv og tenkte da "hun er sikkert en bitch, hun ser så sur og overlegen ut, jeg liker ikke sånne jenter uansett!" Dette var helt klart en forsvarsmekanisme som gav meg en unnskyldning til å ikke gå opp til henne og som beskyttet det såre egoet mitt. Men, hvis en av de jentene jeg hadde fraskrevet meg som en sur og bitchy barbiedukke plutselig så på meg og smilte kunne jeg bli forelsket i henne så å si på stedet; da hadde jeg plutselig en liten sjangs på den pene jenta alikevel!

Det var veldig viktig for meg å innse akkurat det da jeg aldri møter jenter lenger som jeg ser på som sure eller bitchy. Såklart, alle kan ha en dårlig dag, men det er viktig å huske på at man har en tendens til å kun se det man leter etter. Går man rundt og tror at alle heite jenter som ikke kaster seg over deg med en gang du kommer inn i rommet er drittkjærringer, vil du mest sannsynlig oppføre deg på en måte slik at de får grunn til å reagere på en sur måte også.

Jeg klarer ikke å se for meg at noen jenter våkner opp en dag og tenker "i dag skal jeg gjøre verden til et dårligere sted, og jeg vil få gutter til å føle seg underlegne og utiltrekkende rundt meg".

Gutter, en veldig fin kjøreregel er å tolke all negativitet som usikkerheter; jentene kan være usikre på deg, eller de kan være usikre på situasjonen eller omstendighetene, altså konteksten. For å snu dette må du få jenta til å føle seg TRYGG og KOMFORTABEL, og dette får du kun til hvis du selv føler deg trygg og ikke lar deg sette ut av hennes første kalde respons. Det er riktignok enklere sagt enn gjort å føle seg trygg og komfortabel, men det er derfor trening, øvelse og utvidelse av ens komfortsone er viktig; det tar TID å utvikle seg og utvide hvilke situasjoner en kan håndtere og føle seg komfortabel i.

Et slikt skift i holdninger gjorde underverker for meg for hvordan jeg både da og nå forholder meg til jenter, og jeg følte meg 10x tryggere på å hilse på jenter jeg før var redd for å hilse på pga fordommer og egne usikkerheter.

Et lite tips til jenter her, for å repetere et gammelt "mantra" av meg selv, er at det (generelt) er guttens jobb til å eskalere, mens det er jentas jobb å være tilgjengelig. Mange gutter nøler med å ta kontakt med jenter de er interesserte i da de også er redde for avvisning/tape ansikt, og da kan et blikk og et varmt smil gjøre underverker.

- Lars

I kommentarfeltet til en artikkel jeg skrev for en tid siden dukket det opp to veldig typiske jente-råd: "Ikke prat om eksen" (da blir jeg sjalu og usikker på om han er ferdig med henne) og "gi komplimenter" (det får meg til å føle meg spesiell).

Er dette gode råd? Ja og nei. Men det skal vi komme tilbake til senere;)

Jeg har nevnt begrepene tiltrekning og tilgjengelighet før, men de er faktisk så viktige at jeg synes de fortjener en egen post! I disse to ordene ligger nemlig mye av forklaringen på at vidt forskjellige ting fungerer på forskjellige jenter.

Tiltrekning: Det å være tiltrukket av og interessert i noen (romantisk eller vennskapelig)

Tilgjengelighet: Det å føle at noen liker en og respekterer en

Jenter blander ofte tilgjengelighet med tiltrekning; jeg har f.eks. ofte spurt jenter om når de først skjønte at de likte meg, for så å få svar som "Det var da du sa jeg hadde så kul musikksmak!" Det som skjer er imidlertid ikke at komplimenter skaper tiltrekning; komplimenter viser TILGJENGELIGHET, som igjen gjør at jenta "tør" å føle på den tiltrekningen som har ligget der hele tiden.

Generelt er regelen at jo høyere verdi andre tilegner deg i forhold til dem selv, jo mer tilgjengelighet må du vise for at vedkommende skal like deg.

Effekten av dette ser vi rundt oss hele tiden, ikke bare mhp. sjekking og kjærlighetsliv. Ovenfor mennesker vi anser for å ha høy verdi blir vi veldig på vakt med tanke på tilgjengeligheten de viser oss; lista for å synes vedkommende er en klysete idiot, lista for å begynne å tenke at han tror han er bedre enn deg, ligger lavere jo høyere verdi du føler vedkommende har. På den motsatte siden, dersom vedkommende er flink til å vise tilgjengelighet blir han/hun plutselig det mest fantastiske mennesket i hele verden.

"Fy faen, møtte kronprins Håkon på en konsert, og han var bare DEN hyggelige karen, tok en øl med meg og vi diskuterte musikk og sånn... herregud for en dritkul fyr!"

Tipper det ikke er første gang du hører noe alá dette.

Noen andre utsagn vi ofte hører er av typen "vi hadde jobba sammen lenge og jeg hadde aldri tenkt på henne på den måten, men så en dag smilte hun til meg og da skjønte jeg at jeg likte henne!"

Dette er også et typisk utslag av tilgjengelighet; ofte dreier det seg om at vedkommende, for å være litt folkelig, innerst inne har syntes den andre var tiltrekkende men følt at han ikke hadde sjans. Kanskje er "grunninnstillingen" hans ovenfor alle jenter at han føler han egentlig ikke har sjans. Så skjer det noe som gjør at han tror han kanskje har sjans allikevel, og hey presto, plutselig "legger han merke til henne".


La oss nå gå tilbake til jente-rådene jeg nevnte innledningsvis:

"Ikke prat om eksen" (da blir jeg sjalu og usikker på om han er ferdig med henne) og "gi komplimenter" (det får meg til å føle meg spesiell).

Disse rådene er nemlig ikke gitt fra en nøytral posisjon. Jentene som ga dem har, sannsynligvis uten å tenke over det, plassert seg selv i en situasjon hvor det de mangler for å kunne hengi seg til kjærleiken er TILGJENGELIGHET, ikke tiltrekning! For slik er det ofte for jenter; de møter "kjekkaser" som de skulle ønske likte dem tilbake, blir forelska i gutter med høy verdi som de skulle ønske viste dem tilgjengelighet. Det er den ultimate jente-fantasien, ikke sant? Når den fantastiske, uoppnåelige fyren står der med roser i hendene og bedyrer sin kjærlighet til henne, forteller henne hvor utrolig hun er på finurlige og detaljerte måter?

Heri ligger også problemet; for de fleste vanlige gutter er det nemlig TILTREKNING som er problemet. De trenger å bli flinkere til å skape tiltrekning, til å bli oppfattet som gutter med høy verdi!

På den annen side er det også viktig å være litt bevisst på tilgjengeligheten man viser. Gutter som ikke har pleid å være spesielt flinke med jenter, men som gjør forandringer og begynner å bli gode til å oppføre seg som tiltrekkende karer, er ofte altfor redde for å vise interesse og dermed tilgjengelighet. Årsaken, dypest sett, er nok komplisert... mange har fremdeles en kjerne av manglende tro på egen tiltrekningskraft, og det er skumlere å vise interesse og bli avvist enn å være cocky og bli avvist.

Med andre ord; snille niceguys med røde roser som ender opp med å alltid "være venner" har en tendens til å fokusere på tilgjengelighet mens de ignorerer tiltrekning, mens ferske/viderekommende sjekkere har en tendens til å fokusere for mye på tiltrekning og for lite på tilgjengelighet. Poenget med denne artikkelen er å minne om at det foregår et SAMSPILL mellom de to begrepene; begge må være på plass, og i riktige mengder, før søt musikk kan oppstå.

- Sondre (veldig tilgjengelig)

Det hele startet under 17. mai-frokosten til oss gutta. Vi begynte å diskutere om valg av type alkohol påvirker hvordan full man blir. Fordi vi nesten utelukkende stikker ut edru, viste det seg at vi aldri har vært ordentlig på fylla sammen før alle gutta.

For å få med flest mulig, valgte jeg å gjøre det jeg er best til: Være luring. 

"Hei Andy... hva skal du på lørdag?"

"Ingenting"

"Lyst til å drikke litt?"

"Ja, gjerne det"

"Kult, vi tenkte å teste tequilafylla :)  

"Andreas...er du med på tequila på lørdag?"

"Eehh.. dårlige erfaringer med det asså... vi skal ikke bare dra ut edru da?"

"Er for forskningens skyld. Bloggpost!"

Ordet bloggpost er magisk, da er gutta med nesten uansett. 

For å være sikker på at alle ble fulle, tok jeg på meg ansvaret med å legge ut for alkohol for festen sånn at jeg kunne handle inn bittelitt for mye. Guttetur til sverige, vorspiel med alle 0330-gutta og tequila i alle varianter ble en realitet.

Konklusjon:

Stemning: 

Store mengder alkohol, sombreros, baila-musikk og dine bestevenner... Stemningen ble selvfølgelig topp. 

Påvirkning: 

Rusen fra tequila er ganske spesiell. Man blir både veldig følsom, uovervinnelig og aggressiv på en gang.

Vi i Gode Vibber er veldig imot bråk. Dette er både fordi de fleste av oss ikke eier en eneste muskel, men også fordi vi ikke ser poenget med å slåss. 

I ettertid er det skremmende å se tilbake på hvor tøffas man føler seg av tequila. 

Sjekkefaktor: 

SKYHØY! 

Edrusjekking er fortsatt foretrukket, men tequilafull er nå på en god andreplass.

Følelsen av uovervinnelighet gjør at man handler på impuls. 

Bakrus:

Ingen av oss som kun drakk tequila merket noe som helst dagen der på, mens de (Andy og Andreas) som fant ut at det var lurt å drikke øl på byen våknet opp til et helvete. 

Oppsummering:

Kvelden var veldig vellykket med høy stemning hele kvelden. 

Sjekkemessig gjorde alle gutta det bra :) 

Terningkast:

Om påstanden "forskjellig full av forskjellig typer alkohol" stemmer må vi nesten teste flere typer fylla før vi vet.

-Anders (kommer tilbake med mer info hvis jeg klarer å lure de andre gutta utpå)

Er det en ting vi verdsetter høyt i vennegjengen vår så er det nettopp vennene våres. De vi har kjente lenge, som vi har reist med, som vi har snakket i timesvis med, som vi har en fortid med. Jeg er glad i dem alle sammen.

Er det en ting alle gutter BURDE gjøre er det å sette sine venner foran nye (men egentlig også relativt kjente) jenter. SPESIELT med tanke på når man drar ut på byen for å være på sjekkern sammen. Der er det en høyere frekvens av muligheter hvor man risikerer å komme i prat med samme jente uten å nødvendigvis være klar over at en av de andre egentlig var først ute, eller at man er veldig interessert i samme jente.

Noe av det stusseligste jeg vet om er gutter som ditcher kamerater for en jente han akkurat møtte, og et like trist syn er å se to karer åpenlyst krangle om en jente, hvertfall når de gjør det mens jenta ser på! Først og fremst syntes jeg det fordi det er teit å utsette vennskapet slikt, men også siden det forteller så mye om deg SOM PERSON.

Det er ganske viktig for enhver guttegjeng å være inneforstått med noen felles regler når det kommer til jenter og det å sjekke opp samme jente. Om man ikke har dem konkret verbalisert så i det minste en intuitiv sans for det, eventuelt ta det på sparket i de tilfellene man føler at noen går over grensa og er respektløs.

Det viktigste er ikke akkurat HVA disse reglene er, men heller at alle er enige om dem og at de er gjeldende for alle, og at det representerer et godt og sunt syn på ens forhold til sine venner som er nødvendig i en vennegjeng skal den tåle enda noen vintre sammen.

Jeg er tilhenger av en bedre-føre-var-innstilling da jeg heller vil gå glipp av potensielt tilgjengelige jenter enn å risikere å tråkke en kamerat på foten, og jeg er veldig glad for å se at det er gjensidig blant mine nærmeste; en venns følelser og det å respektere han kommer først. Derfor har vi en greie hos oss at hvis en kar kommer i kontakt med en jente og han finner ut at en av de andre har hilst på henne først er autoresponsen vår "åja, da holder jeg meg unna", UANSETT om de faktisk har noe på gang eller ikke. Den første kan godt ha brent åpningen til helvete, det har ingenting å si; den som åpner velger, punktum. Det er nok av jenter å ta av ellers, det er ikke et spørsmål om hun er "up for grabs" engang.

MEN, han som var først kan godt si, hvis han virkelig mener det også, "det er null stress, jeg er ikke interessert alikevel/det gikk ikke helt, men det gjør ikke meg noe om du kjører på". FØRST DA er det greit for andre å ta initiativ. "Men han har jo ikke sjangs uansett" er ikke et argument engang.

Det har også vært tilfeller hvor en kamerat hilser først men det går ikke, og jeg er sykt keen på jenta selv så jeg spør "er det greit for deg om jeg hilse på henne?" Vi forventer såpass ærlighet fra hverandre at man sier ja eller nei ut i fra hva en selv føler, og ingen svar er feil. Jeg har både fått nei og sagt nei selv, og fått både ja og sagt ja selv. Av diverse grunner som blir fort for omfattende å gå inn på(ekskjæreste, gammel forelskelse, drømmejente, er i dårlig humør, full osv osv) kan man ha et forhold til en jente som gjør at du ikke vil se en kamerat prøve seg på henne rett foran deg(eller mens du ikke ser heller!), eller man kan være en som føler at det er ganske kjipt gjort mot en venn å gå etter en dame han prøver seg på selv, og det burde absolutt respekteres. Vi er kun mennesker tross alt, og godt er det.

For å snakke om noe litt annet og mer praktisk relevant og anvendbart kan vi snakke litt om hva man kommuniserer om seg selv til jenter gjennom hvordan man behandler vennene sine foran dem. Greieste måten å illustrere dette på er å se kontrasten mellom en gutt som føler overflod med jenter i livet sitt og da ikke føler at denne ene jenta er så viktig for han akkurat der og da, og en gutt som snakker med en jente og som tenker "yes, i kveld er kvelden! Pulings! ENDELIG!"

Situasjonen er "gutt står og prater med jente, og en venn av gutten kommer bort og hilser på han".

Han som hilser på vennen sin, utveksler noen ord og introduserer han til jenta for å være inkluderende og respekterende for sin venn gir et MYE bedre og da et mye mer TILTREKKENDE inntrykk av seg selv enn han som sier hei veldig kjapt, overser kameraten som kom bort og limer blikket sitt på jenta igjen. Det er ganske tydelig for jenta i det sistenevnte tilfellet at gutten ikke er vant til å få oppmerksomhet fra jenter generelt og at det da er veldig viktig for han å snakke med henne, han vil ikke risikere å se bort engang i tilfelle hun forsvinner. Slike gutter er lite attraktive.

Ikke vær han som ser på en random jente han traff samme kvelden som noe viktigere enn en person som du faktisk kjenner.

- Lars

Akkurat nå sitter jeg fyllesjuk for andre dag på rad og hører på Elvis(!) på Spotify og forbanner at jeg må sitte inne og skrive blogginnlegg istedet for å ligge ute i sola.

Jeg er egentlig aldri fyllesjuk, men når jeg først blir det så blir jeg det gjerne to dager på rad sånn som nå. Jeg var nemlig ute med de andre 0330-gutta på lørdag, og Anders hadde fått det for seg at vi bare skulle drikke Tequila hele kvelden for å forske på om myten om at tequila-fylla er annerledes er sann eller ikke.

Jeg har jo tidligere skrevet om at vi foretrekker å være ganske edru når vi sjekker jenter. Så når vi går på en smell sånn som på lørdag så er det først og fremst på grunn av det sosiale, ikke for å sjekke.

Men det var egentlig ikke det blogginnlegget skulle handle om. Jeg har lyst til å snakke litt om progresjon. Jeg har fått spørsmål fra studenter tidligere om vi instruktørene fremdeles får progresjon og stadig blir bedre til å sjekke eller om progresjonen går saktere når man har nådd et visst nivå?

Svaret på om vi fremdeles har progresjon er ja. Sjekking er ikke et felt det går ann å bli fullstendig utlært på. Vi lærer nye ting hele tiden. Men det er kanskje viktig å vite at resultater og progresjon er to forskjellige ting. Det går lenger og lenger tid mellom hver gang vi lærer noe "nytt", men når man har en del på plass gir bittesmå endringer større og større utslag. Å sjekke blir rett og slett lettere og lettere.

Når man er helt fersk og kanskje ikke har vært så mye ute før eller snakket med så mange jenter, så er det store rom for forbedringer, og det kan til og med ta litt tid før man får noe særlig med resultater. Og motsatt: Hvis man har det meste på plass (kroppsspråk, stemmebruk, innstilling til jenter osv) så kan det gi helt vanvittig utslag å bare lære noen FÅ endringer.

Sjekking er en litt sånn "winner takes it all"-greie, hvor noen få gutter kan velge blant en veldig stor andel jenter. Ofte er det de siste prosentene med erfaring som gjør det store utslaget.

Hvis man føler at man er der hvor man har "mye å gå på" så kan det kanskje virke umotiverende, men husk at vi alle har vært der. Det gjelder å bare fortsette å få erfaring, fortsette å gå fremover, selv om det er kjipt, vondt og man mest av alt har lyst til å stoppe opp.

Husk at: Så lenge du drar ut så VIL du få erfaring. Eneste måten å "tape" på er å la være å dra ut og heller sitte inne og spille WoW eller Minecraft (her sitter jeg litt i glasshus siden jeg har blitt avhenig av Minecraft i det siste, men uansett...). Poenget er at hvis du bare fortsetter å gå fremover så kommer du til slutt frem dit du vil. Uansett hvilket "stadie" du er på nå så har jeg vært der, og jeg forsøker å si med denne artikkelen at veien blir lettere og morsommere litt lenger opp i løypa.

God tur!:)

-Andreas

Som en tredje post i serien av avvisning-faktorer tenkte jeg å ta opp kontekst, da altså dårlig eller ugunstig kontekst som grunn.

Kontekst dreier seg om situasjonen dere er i. Har du noen gang tatt et skritt tilbake, tenkt på en situasjon og tenkt "hadde jenta i det hele tatt 'lov' til å bli sjekket opp i situasjonen vi var i? Ville noen dømme henne eller reagere negativt hvis hun viste interesse?"

Hvis ikke kan det være lurt å prøve det noen ganger fremover da jenter absolutt ikke kan vise interesse i envher tid og blir da rett og slett nødt til å avvise deg i enkelte tilfeller.

Kremeksemplet på dette er å gå opp til en jente som sitter i en dyp samtale med venninna som hun ikke har sett på 5 år og traff henne først for noen minutter siden. Jenta kan rett og slett ikke sette til side venninnen sin, som hun kan ha kjent lenge og har en historie med til fordel for en random fyr på byen. Uansett om hun syntes du er kjekk eller ikke, uansett om du gjør alt annet "riktig" eller ikke så kan hun ikke det.

Generelt situasjoner hvor en jente må avvise eller sette til side en venninne til fordel for deg øker sjangsene for at hun blir nødt til å avvise deg istedenfor; det er derfor det ofte er lurt å snakke med BEGGE jentene hvis du går opp til 2 jenter som står alene. De gutta som har prøvd dette noen ganger har garantert opplevd at jenter som blir stående alene vil heller ødelegge for venninnen enn at hun selv skal stå og kjede seg(selv om dette ikke skjer hver gang nødvendigvis). Denne er kanskje ganske kjent; "kom, vi går og danser!"

Andre kontekstuelle faktorer kan være at vennene/eksen/typen/venninnene ser at du prøver å kysse henne og hun da føler et press for å la være(kanskje hun og vennegjengen syntes det er cheesy å kline på byen, eller at det er tøsete å gjøre. Eksen og typen er ganske selvforklarende eksempler regner jeg med).

Dette innlegget av Andy forteller også ganske godt om kontekst.

Et gammelt og kjent triks her er å få med seg jenta til et sted hvor dere er alene, såkalt isolering; for eksempel kan dere gå utenfor "for å ta litt luft" eller for å røyke, også tar du heller telefonnummeret eller går for kysset der hvor hun vil ha minst mulige faktorer som kan hindre henne i å ville vise interesse eller handle på interessen sin. Sett henne i en situasjon og setting hvor hun garantert kan føle seg trygg til å eskalere med deg. Hold det intimt og mellom dere to.

- Lars

Jeg jogger ikke en meter uten å høre på Radioresepsjonen på podcast, og i den anledning kom jeg i går over en litt eldre sending hvor skuespiller Ane Dahl Torp var gjest. La det være sagt med en gang; jeg mener fremdeles at norsk film nådde toppen med Olsenbanden på 70-tallet og har således ikke noe forhold til frk. Torp på hverken lerrett eller scene... men herregud for en kul dame hun viste seg å være!

Det fikk meg til å tenke; hva er det egentlig som gjør at enkelte mennesker oppfattes som "kule"? I frk. Torp's tilfelle, dreier det seg kun om at hun er kjendis og således har høy sosial verdi, eller dreier det seg om måten hun oppfører seg på?

Sannheten ligger som regel et eller annet sted midt imellom disse to ekstremitetene; vi mennesker er nå engang skapt slik at vi har lettere for å oppfatte en person som "kul" dersom vi ser at andre behandler vedkommende som om vedkommende har høy verdi. Det er ingen tilfeldighet at boyband og rappere lager musikkvideoer med et tyvetalls jenter som skriker etter dem!

Hvordan man oppfører seg er imidlertid, slik jeg ser det, enda viktigere. Det å være flink med mennesker, flink til å bli kjent med andre, flink til å bli oppfattet som en kul og ålreit person er nettopp de egenskapene som gjorde at mange "kjendiser" kom seg opp og frem i utgangspunktet. Hvor mange er det ikke i dette landet som kan synge og spille mer enn bra nok til å arbeide som artister? De som "klarer det" har ofte kommet dit de er pga. talent for sin kunst kombinert med people skills og nettverksbygging, ikke ved å sitte på rommet sitt, spille inn demoer og sende dem rundt med posten.

I dette innlegget skal jeg beskrive det jeg mener er typiske trekk ved "kule" personer.

1) De er HYGGELIGE
Kule folk er hyggelige, selv om ikke alle som er hyggelige nødvendigvis er kule. Bottom line; dersom folk generelt ikke liker deg kommer du sjelden langt her i livet! Kule folk tør å være den første til å smile og den første til å åpne en samtale, og når de prater med andre har de fokuset sitt på selve samtalen og på ønsket om å bli kjent med den andre. Dersom man isteden har fokus på hvordan man selv fremstår oppfattes man oftere som rar eller "ukul"; ønsket om å imponere, være morsom eller fremstå kul fører gjerne til at man velger å si ting man tror skal hjelpe en å oppnå disse målene, men som isteden har helt motsatt effekt. Dette skjer spesielt dersom man har lagt seg rigide planer for hva man skal si og hvordan man skal oppføre seg for å bli likt, planer som man gjennomfører uten fleksibilitet mhp. situasjonen man er i. Bli bevisst på din egen innstilling og vær ærlig med deg selv; flytt fokus utover, på samtalen som foregår, på den andre personen. Tør å slappe av, lene deg tilbake og registrere det som foregår rundt deg, ikke surr deg inn i dine egne tanker og bruk all hjernekapasitet på frykten for ikke å bli likt.

2) De har gode "mentaliseringsevner"
Mentalisering er et psykologisk begrep som er i vinden for tiden. Det betegner evnen til å forstå hva som foregår i sitt eget hode samt enda viktigere, hva som foregår i andres hoder og hvordan dette får dem til å oppføre seg slik de gjør! Kule mennesker registrerer andres handlinger, utsagn, kroppsspråk, toneleie og ansiktsmimikk, integrerer dette med informasjon om situasjonen vedkommende befinner seg samt erfaring fra både tidligere opplevelser og eget følelsesliv... de bruker alle disse dataene til å danne seg formeninger om hva vedkommende tenker og føler.

Mentaliseringsevnen er noe man utvikler tidlig i livet, men den fortsetter å bli bedre ettersom man lever lenger og skaffer seg mer og mer erfaring. Derfor er det mulig, som voksen, å trene opp denne evnen... det er sågar behandlingsformer for psykiske lidelser som baserer seg på dette. Prat med andre om hvordan de tenker og føler seg, bli mer nysgjerrig på hvordan andre tenker og hvorfor de gjør som de gjør samtidig som du jobber med selvinnsikt og forståelse av hva som skjer i eget hode... det siste er kanskje det aller vanskeligste.

3) De forstår balanse og timing
Kule mennesker er hyggelige, men ikke alle hyggelige mennesker er kule, skrev jeg i første avsnitt. En viktig del av det å være "kul" er nemlig å ikke prøve for hardt, å finne riktig balanse mellom ytterpunkter... å kunne gi komplimenter uten å virke smiskete, å være utadvendt uten å bli klengete, å balansere interesse for andre med tilsynelatende mangel på sådan.

Arne er på fest, og kommer inn i stuen. Den eneste han kjenner står i en ring med to andre og prater. Arne går bort, stiller seg på en ledig plass i ringen og smiler avslappet mens han står og ser på ansiktene til de som prater. På et passende tidspunkt i samtalen kommer han inn med en relevant kommentar: "Ah, det er sykt fett i Florida ass. Hvor skal dere bo?"

Kule folk respekterer flyten i en samtale. Arne i eksempelet over vet at de andre ikke kjenner ham, og at de derfor vil ha lav terskel for å finne ham påtrengende hvis han kommer inn i samtalen på en lite smooth måte... derfor er han avslappet, sier noe som er relevant, positivt og interessert uten å virke smiskete. Dersom han hadde kommet inn med: "Jeg har vært i Florida, bodde på DET dritfine hotellet og leide Ferrari, dritkult ass!" hadde han lett blitt møtt med øyerulling og "eh, hvem er du egentlig?" Siden samtalen var så godt igang valgte han å bare gli inn i den fremfor å avbryte flyten for å hilse på alle; avgjørelser som dette tar Arne på sparket basert på tidligere erfaringer og forståelse av hvordan han selv ville ha følt det dersom han var en av de andre i sirkelen og en ukjent fyr kom bort og avbrøt samtalen de var så engasjert i for å introdusere seg.Det å balansere interessen man viser andre er noe kule folk ofte oppnår i egenskap av at de snakker med mange andre mennsker. Dersom Arne f.eks. sitter i en sofa med flere mennesker rundt seg kan han begynne en samtale med den som sitter på den ene siden av ham og så inkludere den som sitter på den andre siden i samtalen. Nok en gang er ikke dette noe han planlegger eller presser igjennom dersom det ikke virker naturlig, men noe han gjør når han ser at sjansen byr seg; når Arne først prater med den ene og er hyggelig og interessert, for så å snu seg litt bort og prate med den andre på samme måte, oppnår han at begge to ønsker, nesten konkurrerer litt om, oppmerksomheten hans.

Det høres litt kynisk ut, men min observasjon er at mange "kule" mennesker gjør dette, ubevisst eller ikke... men det gjøres alltid på en veldig subtil måte. Når de "kule" tilsynelatende ignorerer andre er det fordi de er opptatt eller engasjert i noe annet. Generelt er regelen at jo mer sosialt ukalibrert en person oppfører seg, jo mer akseptert er det for deg å ignorere vedkommende... så hvis du er i en samtale og noen andre, f.eks. en konkurrerende gutt, forsøker å bryte inn på en måte som ikke er smooth eller hyggelig, så tørr å late som om du ikke hører vedkommende. Oppfør deg litt som de voksne gjør når fireåringen forsøker å avbryte dem. Lite er mer effektivt enn å bli ignorert på denne måten for å få en person til å virke "ukul"... men premissen skal alltid være at du ignorerer fordi du er oppriktig engasjert i det du holder på med, ikke fordi du ønsker å være dust.

På en bootcamp en gang opplevde en av deltakerne våre at en kar kom bort og avbrøt samtalen deltakeren hadde med en jente. Karen introduserte seg, hilste på vår deltaker som sa navnet sitt... hvorpå karen repliserte "Vet du hva? Du minner meg veldig om en fyr jeg ikke likte!" Deltageren ble perpleks, men i virkeligheten finnes det ikke noe enklere enn å ødelegge for denne fyren... gi jenta "shit, hva SKJER med han her a?" blikket og si spørrende "Ooookay?" til ditt hyggelige, nye bekjentskap. Legg presset tilbake på ham og tving ham til å stå til rette for den sosialt upasssende oppførselen han har vist... nå må han forklare seg, du tvinger ham til å fortsette i det sosialt ukalibrerte sporet han kom inn på og han kommer bare til å fortsette å ødelegge for seg selv.

4) De er lite "reaktive"
En person som er "reaktiv" beveger seg gjerne mye, smiler nesten konstant og ler gjerne mye selv om det som blir sagt egentlig ikke er så morsomt. Det betyr ikke at man ikke skal smile eller le; det er bare bra å vise følelser, men det vi snakker om her handler egentlig om signalisering av verdi i flokken, om det å ikke tåle sosial "spenning". Dersom man gjør noe man er redd for ble teit - f.eks. mister noe i gulvet - er man "reaktiv" dersom man skvetter til og frenetisk begynner å sope opp restene og "ureaktiv" dersom man rolig trekker på skuldrene, bøyer seg ned og plukker opp det man mistet. I sosiale sammenhenger er andre tegn på "reaktivitet" å stadig skotte bort på andre som for å sjekke reaksjonen deres, å hele tiden se til andre og la seg lede ang. hvor man skal sette seg eller hvor man skal gå. Det å være reaktiv er generelt mye mer akseptabelt for jenter; jenter kan bli fnisete og reaktive når de flørter, gutter skal liksom være rolige og "kule".

5) De kler seg bra
Klær og stil er sosiale koder, og jenter er generelt mye mer obs. på disse kodene enn gutter. Enkelt sagt; ved å vise at man forstår disse kodene signaliserer man at man har "skjønt det", at man følger med og legger merke til sosiale nyanser.

Det var noen tanker om hva det er, rent konret, som får enkelte til å virke "kule"... jeg kunne sikkert ha skrevet mange sider til om temaet, men det får vente til en annen gang. Inntil da, fred og kjærleik:)

- Sondre

Som de aller fleste vet eller har fått med seg etter å ha lest denne bloggen en stund er det ofte forskjell på det man prøver å kommunisere og det man faktisk kommuniserer. I dag tenkte jeg å gå litt nærmere inn på det som miljøet kalles åpning, og hva man kommuniserer med forskjellige typer av det. Åpning er det man gjør og sier aller først i det man kontakter en jente (eller gutt) man ikke kjenner.

Arne dulter en finger borti henne og sier: "Unnskyld, men kompisen min og jeg har et veddemål og jeg vant om jeg gikk bort og pratet med deg, så da måtte jeg nesten bare gjøre det da. Hei!". Aha, så du turte egentlig ikke gå bort til henne, men siden det var et veddemål så gjorde du det nesten(!).

Arne kjøper to øl i baren, gir den ene til henne og den andre beholder han selv. "Hei, nå kan vi prate". Det folk vanligvis tror de kommuniserer med dette er kjempehyggelig! Jaha, så du prøver å si at du er snill, har økonomien i orden og er gentleman. Jeg synes det minner mer om at du prøver å kjøpe deg tid til å få pratet med henne, føler du må ha en grunn for å komme i kontakt og bruker penger på ei jente du ikke engang vet om er verdt å bruke penger på (noe som er smårart i seg selv).

Arne ser ei søt jente som står alene med to øl i handa, så han løper bort til henne: "Åh... har du kjøpt øl til meg? Så snilt!". Denne fungerer nok ganske bra. Selv om det uten tvil er et påskudd for å komme i kontakt med henne, viser det faktisk at han har mye annet på plass. Så lenge han ikke er for seriøs, og etter hvert viser at han åpenbart kødder kan denne åpneren fungere ganske ofte (merk ganske ofte).

Hva er så likheten mellom alle disse typer åpnerne? Alle sammen har et påskudd/en unnskyldning for å komme i kontakt med personen de har lyst å prate med.


Har du eksempler på måter å ta kontakt på som ikke innebærer en unnskyldning eller et påskudd for å prate med personen?

Settingen er byen og målet er en person verken du, eller noen du kjenner, kjenner.

- Andy