Sjekketrikset

Da jeg var 14-15 leide jeg en bok om kroppsspråk på biblioteket i hjembyen min. Det var helt tilfeldig; dette var way before internet, og jeg pleide faktisk å se på det å leie bøker på biblioteket som noe av det mest underholdende jeg gjorde. My, how the times have changed... men ihvertfall: I denne boken fant jeg det første "sjekketrikset" jeg noensinne hørte om.

For all del; jeg hadde selvsagt hørt om freidige floskler eller platte morsomheter med høy Rorbua-faktor som man kunne lire av seg dersom man skulle være så heldig å komme i samtale med en jente, men de var jo ikke så lette å ta seriøst. Dette trikset, derimot, var annerledes; det syntes mer gjennomtenkt, og forfatteren begrunnet det ved å referere til psykologi og studier av mennesklig adferd. Trikset lød som følger:

Den første gangen du møter en jente du liker, så vær litt overlegen, litt uinteressert. Ikke for mye, men bare litt. Neste gang du treffer henne, så vær hyggelig; oppfør deg som om du liker henne.

Forfatteren forklarte virkningsmekanismen bak dette "trikset" med at vi mennesker har en tendens til å like personer som vi føler vi har "vunnet over". Jeg vet ikke om jeg er heeelt enig; man kunne hatt lange diskusjoner om HVORFOR dette trikset fungerer, men det er ikke poenget her. Poenget er hvordan jeg, som uerfaren, brukte det!

En dag satt jeg og kompisen min på taket utenfor et vindu på skolen der vi gikk. Det satt to jenter på en benk under oss; de syntes det var gøy at vi var på taket, og vi begynte å prate med dem. Det var nok til at jeg ble forelska i den ene; på den tiden ble jeg stort sett forelska i alle jenter som så nogenlunde bra ut og som gjorde ett eller annet jeg kunne tolke som interesse. Men hva skjedde så? Jo, de neste ukene (som raskt ble til måneder) fikk jeg det for meg at det ville være lurt å ikke hilse på henne, virke overlegen osv, for at hun skulle like meg bedre (jmf. overnevnte triks). Resultatet ble, som du helt sikkert kan gjette, at det aldri skjedde noe som helst mellom meg og henne.

Idiotisk, ikke sant? Vel; det er nettopp derfor jeg skriver dette innlegget. I dag vet jeg at dette "trikset" kan fungere... men jeg ser også at det var helt utrolig håpløst å tro at det var lurt å, etter å først ha fått kontakt og vært hyggelig, oppføre seg overlegent mot jenta. Det skaper jo den MOTSATTE effekten! Men det rare er at sånn er det ofte; jeg opplever til stadighet at folk leser innlegg på denne bloggen, prøver tipsene ut i praksis mens de misforstår noe grassalt, og så lurer på hva som gikk galt. Det gjelder ikke bare sjekking; i forrige uke trente jeg med en kompis som er helt grønn, og det viste seg raskt at det ikke holdt å forklare ham hvordan man skulle løfte mark eller knebøy. All verdens formaninger til tross; der stod han med alt for mye vekter og var krum som en banan i ryggen. Det synes i det hele tatt som om læring fungerer på denne måten:

1) Lær hvordan man skal gjøre noe
2) Prøv selv og gjør akkurat det du lærte at du ikke skulle gjøre
3) Bli forklart at nå gjorde du akkurat det du ikke skulle gjøre
4) Prøv en gang til

Poenget? Ikke gi opp når noe går galt.... sett deg ned, tenk nøye igjennom det hele og prøv igjen. Få noen som er flinkere enn deg til å hjelpe, det er det smarteste du kan gjøre. Det er en grunn til at vi har skoler med lærere og ikke bare bøker som elevene kan lese hjemme, ikke sant? Og sist, men ikke minst; det er ikke lett å lære sjekking på biblioteket;)

- Sondre