Norsk kjøttstykke til salgs for en svindyr penge

En av mine skikkelig feelgood-dager kom for ikke lenge siden. Ei venninne av meg, som forøvrig er svensk, hadde invitert meg på "dags att åka hem"-fest. Grunnet eksamenslesning skrev jeg på facebookveggen hennes at jeg kom innom for å gi henne en klem og ønske henne lykke til videre i livet. Det var ikke helt det som skjedde.

Det regnet. Altfor mye. Jeg ble stående ved inngangsdøren med en hånd plantet i skjegget. Jeg har fått ny telefon, så på det tidspunktet hadde jeg ikke nummeret hennes, og jeg hadde ikke anelse om hvilken ringeklokke jeg skulle ringe på. Jeg stod der å gravde opp og ned på facebook i et nytteløst forsøk på å finne nummeret hennes. Plutselig kommer det ei jente som tydeligvis skal inn samme dør som meg.

Jeg sa hei og lurte på hvor hun skulle. Hun sa hun skulle på "nån utflytningsfest" til to navn jeg aldri før hadde hørt. Men jeg bestemte meg for å bli med i håp om at noen der visste hvor min kjære venninne bodde. I det vi går oppover står venninna mi plutselig måpende i trappen og lurer på om vi to kom sammen, om vi kjente hverandre og sånt. Jeg beroliget henne med at jeg tok en sjanse og fulgte etter en svensk som forhåpentligvis skulle samme plass.

Uansett, venninna mi sa at festen var oppe, men at jeg skulle bli med henne inn i leiligheten under for å lage litt popcorn. Så da ble jeg jo med på det da. Hun sa noe om at jeg kanskje ikke kom til å ha det så sykt gøy der oppe. Jeg forstod aldri helt grunnen, men jeg bare nikket og sa at jeg mest sannsynlig kom til å klare meg.
 
Vi lager popcorn og fjaser før vi beveger oss trappa mot festen. Jeg sniker meg inn døra og møter x antall jenter. Jeg aner faktisk ikke hvor mange det var, men at det var femten eller mer er jeg bortimot sikker på. Med verdens største smil (inni meg) tok jeg hilserunden og slo meg ned på sofaen. Det må vel være den første gangen jeg virkelig har følt meg som et kjøttstykke. Jeg gikk ikke hjem for å lese videre mot eksamen den kvelden for å si det sånn.

- Andy