Tiltrekning er ikke nok!

I kommentarfeltet til en artikkel jeg skrev for en tid siden dukket det opp to veldig typiske jente-råd: "Ikke prat om eksen" (da blir jeg sjalu og usikker på om han er ferdig med henne) og "gi komplimenter" (det får meg til å føle meg spesiell).

Er dette gode råd? Ja og nei. Men det skal vi komme tilbake til senere;)

Jeg har nevnt begrepene tiltrekning og tilgjengelighet før, men de er faktisk så viktige at jeg synes de fortjener en egen post! I disse to ordene ligger nemlig mye av forklaringen på at vidt forskjellige ting fungerer på forskjellige jenter.

Tiltrekning: Det å være tiltrukket av og interessert i noen (romantisk eller vennskapelig)

Tilgjengelighet: Det å føle at noen liker en og respekterer en

Jenter blander ofte tilgjengelighet med tiltrekning; jeg har f.eks. ofte spurt jenter om når de først skjønte at de likte meg, for så å få svar som "Det var da du sa jeg hadde så kul musikksmak!" Det som skjer er imidlertid ikke at komplimenter skaper tiltrekning; komplimenter viser TILGJENGELIGHET, som igjen gjør at jenta "tør" å føle på den tiltrekningen som har ligget der hele tiden.

Generelt er regelen at jo høyere verdi andre tilegner deg i forhold til dem selv, jo mer tilgjengelighet må du vise for at vedkommende skal like deg.

Effekten av dette ser vi rundt oss hele tiden, ikke bare mhp. sjekking og kjærlighetsliv. Ovenfor mennesker vi anser for å ha høy verdi blir vi veldig på vakt med tanke på tilgjengeligheten de viser oss; lista for å synes vedkommende er en klysete idiot, lista for å begynne å tenke at han tror han er bedre enn deg, ligger lavere jo høyere verdi du føler vedkommende har. På den motsatte siden, dersom vedkommende er flink til å vise tilgjengelighet blir han/hun plutselig det mest fantastiske mennesket i hele verden.

"Fy faen, møtte kronprins Håkon på en konsert, og han var bare DEN hyggelige karen, tok en øl med meg og vi diskuterte musikk og sånn... herregud for en dritkul fyr!"

Tipper det ikke er første gang du hører noe alá dette.

Noen andre utsagn vi ofte hører er av typen "vi hadde jobba sammen lenge og jeg hadde aldri tenkt på henne på den måten, men så en dag smilte hun til meg og da skjønte jeg at jeg likte henne!"

Dette er også et typisk utslag av tilgjengelighet; ofte dreier det seg om at vedkommende, for å være litt folkelig, innerst inne har syntes den andre var tiltrekkende men følt at han ikke hadde sjans. Kanskje er "grunninnstillingen" hans ovenfor alle jenter at han føler han egentlig ikke har sjans. Så skjer det noe som gjør at han tror han kanskje har sjans allikevel, og hey presto, plutselig "legger han merke til henne".


La oss nå gå tilbake til jente-rådene jeg nevnte innledningsvis:

"Ikke prat om eksen" (da blir jeg sjalu og usikker på om han er ferdig med henne) og "gi komplimenter" (det får meg til å føle meg spesiell).

Disse rådene er nemlig ikke gitt fra en nøytral posisjon. Jentene som ga dem har, sannsynligvis uten å tenke over det, plassert seg selv i en situasjon hvor det de mangler for å kunne hengi seg til kjærleiken er TILGJENGELIGHET, ikke tiltrekning! For slik er det ofte for jenter; de møter "kjekkaser" som de skulle ønske likte dem tilbake, blir forelska i gutter med høy verdi som de skulle ønske viste dem tilgjengelighet. Det er den ultimate jente-fantasien, ikke sant? Når den fantastiske, uoppnåelige fyren står der med roser i hendene og bedyrer sin kjærlighet til henne, forteller henne hvor utrolig hun er på finurlige og detaljerte måter?

Heri ligger også problemet; for de fleste vanlige gutter er det nemlig TILTREKNING som er problemet. De trenger å bli flinkere til å skape tiltrekning, til å bli oppfattet som gutter med høy verdi!

På den annen side er det også viktig å være litt bevisst på tilgjengeligheten man viser. Gutter som ikke har pleid å være spesielt flinke med jenter, men som gjør forandringer og begynner å bli gode til å oppføre seg som tiltrekkende karer, er ofte altfor redde for å vise interesse og dermed tilgjengelighet. Årsaken, dypest sett, er nok komplisert... mange har fremdeles en kjerne av manglende tro på egen tiltrekningskraft, og det er skumlere å vise interesse og bli avvist enn å være cocky og bli avvist.

Med andre ord; snille niceguys med røde roser som ender opp med å alltid "være venner" har en tendens til å fokusere på tilgjengelighet mens de ignorerer tiltrekning, mens ferske/viderekommende sjekkere har en tendens til å fokusere for mye på tiltrekning og for lite på tilgjengelighet. Poenget med denne artikkelen er å minne om at det foregår et SAMSPILL mellom de to begrepene; begge må være på plass, og i riktige mengder, før søt musikk kan oppstå.

- Sondre (veldig tilgjengelig)