Vi hadde sittet sånn ganske lenge nå. I flere timer etter at de andre hadde gått. Det måtte jo bety noe?
Jeg så ned på leppene hennes. Dagdrømte om hvordan det måtte være å kysse henne. Kanskje jeg bare skal hoppe i det og fortelle at jeg er forelska i henne? Kanskje hun blir så sjarmert av at jeg er så ærlig og direkte? Nei, høyst sannsynligvis ikke. Høyst sannsynlig ville hun bli overrasket, sjokkert, og i verstefall fornærmet over at jeg kunne tro at hun kunne senke seg ned på mitt nivå. Jeg var heldig som i det hele tatt hadde henne som venn. Kanskje hun kunne bli forelska senere? Når hun ble litt eldre og oppdaget hvor kjipe alle andre gutter var?
Rebecca ga meg en klem. "Det er så fint å snakke med deg, Andreas." sa hun, "Jeg føler jeg kan snakke med deg om alt". Håret hennes luktet jordbær.
Senere den sommeren bestemte jeg meg for å gjøre det. Ringe SUSS-telefonen og spørre om det jeg hadde gått og lurt på det siste året: Hvordan skal man gå frem for å "bli sammen" med jenta man er forelska i? Jeg var redd for å ringe fra telefonen hjemme, i tilfelle Mamma kunne se det på telefonregningen. Jeg fant en telefonkiosk, bladde frem telefonnummeret til SUSS-telefonen i telefonkatalogen som hang i en lang kjetting."Hei, du har kommet til SUSS-telefonen. Jeg må først spørre deg noen rutinespørsmål. Er du gutt eller jente?"
"Gutt"
"Hvor gammel er du?"
"14"
"Takk. Hva lurer du på?"
"Eh.. Jeg lurer på hvordan man spør en jente?"
"Om hun vil ha sex med deg?"
"Eh..nei. Om hun vil bli sammen med meg"
"Ah.. Hmm.. Du kan jo kanskje leie henne litt først? Og se om hun vil det? Også kanskje foreslå at dere kan dra på kino sammen? Eller bli med hjem til deg og spise pizza?"
"Ok. Takk."
Jeg ble skuffet over svaret. Jeg lurte jo på hva jeg skulle SI. Hvilke ORD jeg skulle bruke. Jeg ble forvirret. Hadde dama fra SUSS-telefonen rett? Måtte jeg virkelig gå frem gradvis og teste interessen før jeg spurte? Og jeg kunne vel ikke bare ta hånda hennes og begynne å leie? Å leie noen er jo noe man gjør etter at man faktisk har blitt kjærester?
Det ble sommerferie. Når skolen begynte igjen hadde Rebecca flytta og begynt på en annen skole. Og jeg fant aldri ut hvordan hun hadde reagert dersom jeg hadde spurt om hun ville vi skulle bli sammen.
-Andreas
Har du noen gang vært fanget i "vennesonen"?
Mmm, gjennom hele ungdomsskolen. Forste dagen paa skolen ble jeg drit forelska i en jente i klassen og siden jeg maatte se henne hver dag var det vanskelig aa komme over henne. Det gikk ikke over for videregaaende.
SvarSlettDet vaerste var naar hun fikk seg type som var 10 aar eldre (hun 16 og han 26) og hun fortalte meg om hva hun gjorde med han (inkludert klining, sex, osv...). Det var ikke saa morro, spesielt siden jeg kom i kontakt med duden ogsaa og han likte aa bragge til meg om hva han gjorde med henne... Det ble mange kjipe kvelder alene hjemme mens jeg viste hun var aa besokte han.
I en periode etter at det ble slutt mellom dem saa hang jeg mye med henne, men jeg fikk aldri ut fingeren. Snakket med henne om det i ettertid og spurte om hun noen gang var interessert, hun sa hun var paa et tidspunkt saa hvis jeg hadde faatt ut fingeren i stede for aa vaere saa helvetes sjenert.
Men, men. Det er lenge siden naa, ironisk nok endte jeg opp med aa date en 18 aaring naar jeg selv var 26. Hun hadde ogsaa en dude som var sinnssykt forelska i henne som endelig fikk motet til aa sporre henne ut rett etter at jeg ble sammen med henne, kjipt for han men smaatt underholdene for meg siden jeg naa var paa andre siden.
Maa si jeg liker andre siden mye bedre :)
Jepp. Levde nettopp i vennesonen fra oktober til mars/april, før jenta endelig ble sammen med en annen. Etter en skikkelig downer kunne jeg endelig løsrive meg fra henne. I løpet av disse månedene var jeg helt på tuppa etter henne. Gikk og tenkte "Hvor er hun nå?", "Hva gjør hun nå?" osv. Helt på trynet :)
SvarSlettÅ være i vennesonen er veldig energikrevende, fordi du konstant tenker på din situasjon med jenta. Og hvordan du kan vise at du liker henne som mer enn en venn. Men jo lenger du venter, jo verre blir det.
Så neste gang jeg blir forelsket skal jeg prøve å vise henne tidlig hva jeg føler. Da spares det både tid og krefter.
Har vært i venneland én gang, og det var nok.
SvarSlettJeg var dødsforelska i besteveninna mi, og i mitt hode var det ingen andre for meg, hun var the one.
Gikk ca et haltvt år fra jeg innså at jeg var dødsforelska til jeg mannet meg opp og fortalte det til henne.
Jeg husker veldig godt hvor nervøs jeg var, at jeg måtte styrte to pils jeg hadde gjemt og sykle opp til henne for å gå en tur.
Til min store overraskelse freaket hun ikke ut. Hun tok det veldig bra, hun var utrolig lei seg for at hun kanskje hadde sendt feil signaler, og hun sa at hun aldri ville miste meg som venn.
Den dag i dag er vi fremdeles gode venner, men det tok laang tid å komme over henne. Det er egentlig ikke en opplevelse jeg unner noen, men på en annen side, kanskje det å være ulykkelig forelsket er viktig erfaring som alle før eller siden må gjennom?
Jepp, en gang. Skjer det igjen skal jeg kutte kontakten tvert, det er til det beste for meg, isteden for å gå rundt i et år og være ulykkelig forelsket. Ha kjipe helger og flotte mandager, fordi det er da du ser henne igjen.
SvarSlettAldri igjen. Neste forelskelse, alt eller ingenting!
En ting å være i vennefellen..En annen mer sårbar situasjon er å være en man vil være bestevenn med, og samtidig ha sex med. Jeg har aldri forstått helt den greien. Hvis man er bestevenner og har sex, er det jo nesten som å være i forhold? Sex, tid opplevelser vil han gjerne dele. Men å bli kjærester, vil han absolutt ikke....
SvarSlettDele sine aller innerste tanker om alt som omhandler livet, kose seg i sengen med meg, ja. Men ikke mer og ikke lenger.
Jeg er dritt forelsket i en jenta! Men problemet er hun går ikke på samme skole som meg og moren hennes er kontakt læreren min. Hva ska jeg gjør får at hun skal legge merkte til meg og vet at jeg liker henne kjempe godt! send svare til:
SvarSlettarthur.sudaria@hotmail.com