Vidar var ufrivillig singel men frivillig full, og jeg var så heldig å havne ved siden av ham på vorspielet. Han hadde langt hår i hestehale, klumpete sko og kortermet fritidsskjorte over t-trøye med tegneseriefigurer på, og uansett hva jeg forsøkte å prate om dreide han samtalen tilbake på hvor dølle alle damene på jobb var siden ingen av dem ville date ham. Ved en anledning forsøkte jeg å ymte frempå at han kanskje burde skifte til dress; vi skulle tross alt på julebord.
"Der tar du nok feil!", sa Vidar, til alt overmål med en litt overbærende tone.
"Jeg har fått flere komplimenter fra jenter på denne stilen."
Det verste var at han hadde rett. Vidar fikk mange komplimenter på stilen sin fra de samme damene som ikke ville date ham. For har du noensinne tenkt over hva som egentlig ligger bak når vi gir komplimenter? Begynn å bli litt bevisst på det, så kommer du til å legge merke til noe rart.
Komplimenter sitter for eksempel løst når du ser at noen har gjort en innsats, at de virkelig har prøvd å se kule eller annerledes ut, selv om du egentlig synes resultatet ble dårlig. Kanskje sitter de faktisk løsere da; du bruker komplimenter for å bøte på skyldfølelsen du kjenner inni deg. Dersom noen har tatt på seg noe veldig oppsiktsvekkende eller spesielt blir det liksom kleint å ikke kommentere i det hele tatt, og hvis man først må kommentere, hva skal man si? Veien til å gi et kompliment er kort. Selv om man egentlig ikke mener det man sier.
Det er litt som når man har vært på date og føler at man egentlig ikke har lyst til å treffe jenta igjen; allikevel sier man gjerne "men det var hyggelig, vi må gjenta det en gang!" av ren refleks fordi man har dårlig samvittighet.
Det er ingen grunn til å overdrive; det er ingen grunn til å bli paranoid. Folk gir selvsagt også komplimenter fordi de synes noe er fint, uten baktanker eller dårlig samvittighet. Men verden er mer komplisert enn vi liker å tro, og det jenter gjør betyr mer enn det de sier.
- Sondre (vil også posere i speilet mens bestemor tar bilde:)
Hahahaha! :-D
SvarSlett(Jeg må bare le av meg selv her.)
Jeg gjorde faktisk dette i dag! Kjøpte meg en iskaffe i senteret hvor vi har kontor, og jenta bak disken hadde en blå dress (bukse + topp) på seg i samme stoff/mønster. Det var matchende, men ikke nødvendigvis..... pent?
Men jeg kunne se at hun hadde lagt inn en innsats (da det også matchet forkleet som hadde litt blått mønster), så jeg sa da jeg fikk iskaffen, "Takk for iskaffen. Og forresten, kul drakt du har på deg :-) "
Hun smilte og sa, "tusen takk!"
Men jeg ser når jeg leser dette at Sondre, du har så rett så rett :-)
Hehehehe (må bare fortsette å le av meg selv...:-).)
(Jenta var forresten ganske pen, hadde søtt smil og fin, slank kropp :-) )
Hehe, nice! Tipper hun kunne gått fra "ganske pen" til "driiiitdeilig" i dine øyne dersom hun hadde kjørt en stil som du assosierer med tiltrekning... men nå kommer hun til å tro at dette antrekket er det mest tiltrekkende hun har:D
SvarSlett