Guttene som er kjekke, men som ikke helt vet det selv

Jeg ser at det er et par som har skrevet om "guttene som er kjekke, men som ikke helt vet det selv" i kommentarfeltet, og jeg DIGGER beskrivelsen. I stedet for å skrive om hvordan man blir kjekk (det kan du derimot lese om her), som det allerede er skrevet utallige innlegg om, tenkte jeg å prøve å finne forskjellen på den kjekke gutten som (ser ut som han) vet han er kjekk, og han som ikke vet det.

Arne har akkurat startet å lese på 0330.no. Han kom faktisk over bloggen i dag og kom raskt over dette innlegget. Han leser om hvordan man skal være en sjenert kjekkas og stikker umiddelbart ut for å teste det ut på noen tilfeldig valgte på byen. Det fungerer derimot ikke som beskrevet på bloggen.

Tingen er at dersom du skal kunne bli en "kjekkas som ikke vet det selv" MÅ du først være en kjekkas. Her går skillet mellom en kjekk "sjenert" gutt, og bare en sjenert gutt.

Jeg vil trekke fram to grunner for hvorfor jenter liker bedre disse guttene:
 

1. Å like en kjekk gutt som ikke er eplekjekk i forhold til "kjekkheten" sin er mye mer akseptabelt å like; både ovenfor seg selv (hvor mye man lar seg selv like han), og ovenfor venner (hvor mye det er akseptert for venner å si at denne personen er en alright fyr).
 

2. Kort og konkret så er det ingen som liker å bli avvist, og de aller fleste vil ubevisst unngå det så mye som mulig. En gutt som vet han er kjekk kan fort enten bli sett på som en teit douche, eller en fyr som er "out of her league". Å være litt sjenert kan altså påvirke i hvilken grad hun tør å satse på deg. Å gå for ting man vet at man uansett ikke har sjanse på er det veldig få som gjør.
 

Blir dette brukt i praksis? Oh yes. Sjekk ut hollywoodstjerner og stereotypiske kjekkaser generelt. Hva er det som gjør at det er så sykt mange som liker dem? Jo, de er "legger seg ned" på fansens nivå, det virker som om de ikke er klar over hvor kjekke de er. Dette fører til at gapet mellom dem og fansen ikke lenger er så stort som det først virket som om det var. De er plutselig oppnåelige. Og hva skjer da? Jo, de blir enda mer populære.

Det er flere måter å gjøre dette. Jeg tenkte å vise med to eksempler, og forklare hvilken effekt det ville hatt på den "sjenerte" kjekke gutten, og den sjenerte gutten.

Man sitter rundt et bord og personen lener seg over bordet for å høre hva jenta har å si.
"Sjenert" kjekk gutt vil bli enda bedre likt da han minsker gapet mellom han og jenta.
Sjenert gutt vil virke rar fordi han for tydelig viser at han er interessert.
 
Personen gir jenta et kompliment.
"Sjenert" kjekk gutt vil bli enda bedre likt da jenta begynner å forstå at han liker henne, men hun vet også at det er andre jenter som liker han, så det gjelder å smi mens jernet er varmt.
For sjenert gutt vil dette virke som et forsøk på å få jenta til å like han.

Og slik fortsetter det.

Men som med alt annet gjelder det å finne en gyllen middelvei her. Er den "sjenerte" kjekke gutten alt for PÅ, vil han ikke lenger virke kjekk. Og dersom han er alt for "sjenert" vil han ikke virke oppnåelig.

Mitt tips er å prøve å ikke gå i samme fella som Arne. Dumme, rare Arne altså...

- Andy (for sjenert til å skryte av seg selv i parantes)