3 tips for å bli flinkere med mennesker

For meg fungerte det i alle fall å starte i det små for så å, over lang tid, la ting bygge på seg mer og mer. Her kommer jeg med en liste med tre helt enkle tips som kan følges for å over tid for å bli flinkere med mennesker.

1. Vær positiv

Du kan alltid velge å være positiv. Selv om jeg også tar meg selv i å være negativ noen ganger gjelder det bare å gripe seg selv i nakken og prøve å være positiv. Folk elsker å være rundt positive folk, og jeg regner med dere har lest nok og vet nok om hva ordet positiv innebærer. Men, i motsetning til alle de fleste som skriver om positivitet og slikt, vil jeg komme med en liten advarsel. Det hender ganske ofte, kanskje for ofte, at jeg treffer folk som er dum-snille. Å være positiv betyr IKKE at du skal være ukritisk til ting folk spør deg om å gjøre, eller når noen prøver å få sin mening gjennom. Det går alltids an å argumentere uten at stemningen blir dårlig, på samme måte som det går an å takke hyggelig nei når folk vil ha deg til å gjøre noe. For meg betyr det å være positiv å alltid prøve å se på den gode siden av ting og det å finne andre muligheter når du tar deg selv å være negativ etter at det du så på som den ENE muligheten ikke fungerte.

2. Prøv å forstå hva folk EGENTLIG mener

Å kunne føle det personen du kommuniserer med føler i det han sier det han eller hun sier, eller ikke sier noe, kalles empati. Når vi vokser opp blir folk flinkere og flinkere på å sette sammen situasjon, ansiktsuttrykk, stemmebruk og kroppsspråk for å kunne forstå hvordan personen man er i nærheten av føler seg. Problemet er at for veldig mange (spesielt gutter) virker det som om denne ferdigheten har gått litt i stå, uten at jeg kan nevne grunner for dette. Selvfølgelig prater jeg ikke om psykopater som medfødt vil ha problemer med dette, og det er helt greit! For min del har ferdigheten bare blitt bedre og bedre etter hvert som jeg har sosialisert mer og mer, erfaringstrening med andre ord. Jeg leste i en bok her om dagen at en fin øvelse for å finne ut hvordan den andre personen føler seg er å kopiere ansiktsuttrykket og kroppsspråket til personen for så å selv føle på hvordan en selv føler seg. Jeg har testet det ut, og det funker. Problemet er at dette ikke er noe man kan gjøre foran andre folk uten at det vil være rart. Jeg har også spurt hva folk tenker på eller føler, uten noe nevneverdig suksess: ergo man kan ikke anta at det personen sier når du spør er sant. I all hovedsak tror jeg det hjelper en hel del å bare være mer observant på det. Så lenge du har det i bakhodet vil du garantert bli fortere flink på det, enn dersom du rett og slett var helt likegyldig. Men igjen, husk å være kritisk og vær åpen for at du kan ta feil om dine antagelse.

3. Lytt og vær empatisk

Det er rart hvordan folk (både jenter og gutter) når jeg prater med dem absolutt ikke er tilstede i samtalen. Før tolket jeg det alltid som om personen absolutt ikke var interessert i å prate med meg i det hele tatt, og er det noe mange virkelig avskyr er det tanken på at andre ikke liker en. Ofte holder det med et par nikk, stramme øyebrynene, åpne øynene, riste sakte på hodet eller å rette kroppsspråket mer mot personen du prater med for å gi dem inntrykket av at du lytter. De negative gestene trenger ikke nødvendigvis være negative totalt sett. Jeg liker i alle fall bedre at noen følger med, og er skeptiske, enn at en ikke virker tilstedeværende i samtalen i det hele tatt. Her vil jeg også komme med en advarsel: dersom du gir folk inntrykk av at du lytter, men egentlig ikke gjør det vil du rett og slett bare oppfattes som falsk. Empatidelen går mye sammen med punkt 2. Å speile humøret, som ofte er et produkt av kroppsspråket og stemmebruken, men være i bitte litt bedre humør er en fin regel. Alle regler kan dog brytes.

Dersom du bestemmer deg for å være positiv, samtidig som du kommer deg ut døra og får litt erfaring er du allerede godt på vei. Det viktigste er erfaring. Det viktigste er erfaring.

- Andy