Da har vi lagt ut en ny episode av podcasten vår: 0330 Sjekkeskolen! Denne gangen diskuterer vi om sjekking virkelig kan læres, og vi får et gjensyn med Alfa-Tom og Anders Anmelder.

Hvis du foretrekker å høre podcasten rett fra bloggen er det bare å trykke play på denne spilleren:

Det aller enkleste (ihvertfall for de som har iPhone/iPod/iPad) er kanskje å åpne iTunes-appen, søke på "sjekkeskolen" og bare laste ned derfra. Da legger programmet seg fint i musikkspilleren med cover og det hele... fancy!

Hvis du har iTunes installert på datamaskinen din går det også an å abonnere, slik at nye episoder automatisk blir lastet ned... det kan man gjøre ved å trykke på denne linken

Og sist men ikke minst... hvis du er Apple-ateist og foretrekker å laste ned programmet som en mp3, så kan du gjøre det herfra.

Gleder oss til å høre hva dere synes!

-Andreas

PS: Rate oss gjerne i Itunes hvis dere liker programmet!

Jeg beveger meg ut i et potensielt minefelt med artikkelen jeg skriver nå. VG skrev i går om hvordan ABB får kjærlighetsbrev fra kvinner fra hele verden. Det samme skjedde med Baneheia-drapsmennene Viggo Kristiansen og Jan Helge Andersen.

Ifølge VG forstår ikke psykologene hvorfor det er slik. Forsøk på forklaringsmodeller er alt ifra at kvinnene har et behov for å "redde" mennene til at kvinnene er masochister med barndomstraumer.

Med andre ord, man forsøker å forklare en makaber og uforståelig tiltrekning med psykologiske forklaringer. Problemet med en "psykologisk forklaringsmodell" er bare at det ALDRI skjer andre veien: Psykisk ustabile menn sender ikke brev til kvinnelige mordere. Selv om NOE av forklaringen nok ligger i sånne mekanismer, tror jeg den BIOLOGISKE faktoren i bunn er den STORE og EGENTLIGE årsaken til at noen kvinner faktisk faller for massemordere.

I en undersøkelse blant aper, fant man at de hannene som utøvde fysisk vold mot hunnene var de som parret seg mest. Nå skal man være forsiktig med å trekke konklusjoner fra dyreriket over til forhold hos mennesker, men jeg tror det peker på noe vi burde være oppmerksomme på og undersøke, selv om vi kanskje ikke liker det vi finner.

Så, hva tror JEG er den DYPERELIGGENDE årsaken til at noe så ekstremt som barnedrapsmenn faktisk kan få kjærlighetsbrev på cella?

Det første prinsippet jeg må argumentere for er at vi mennesker noen ganger føler tiltrekning til personer UAVHENGIG av om vi faktisk LIKER vedkommende som person eller ikke. For de fleste oppegående mennesker er det selvfølgelig en deal-breaker om personen vi er tiltrukket av er idiot, men det endrer ikke de FØLELSENE vi allerede har. Og med fare for å tråkke noen på tærne så VIRKER det ihvertfall som om noen jenter lettere styres av følelsene enn av fornuften i valg av partner. Vi kan på en måte si at den EMOSJONELLE delen av bevisstheten overstyrer den RASJONELLE.

Jeg mener altså at forklaringen ikke ligger i at kvinnene rasjonellt synes det er attraktivt at mennene er mordere, men heller at kvinnene er EMOSJONELT tiltrukket PÅ TROSS AV at de er massemordere.

Men hva kan være grunnen til at kvinner føler EMOSJONELL tiltrekning til psykopater? I eksempelet med aper som slår ligger det en potensiell farlig slutning: At aper som slår = attraktive aper. Og det er en slutning det er lett å komme til hvis man trekker raske konklusjoner om årsak-virkning. Men jeg TIPPER (uten å påberope meg at jeg VET) at årsaken heller ligger i det vi kaller SOSIAL VERDI. I en apeflokk finnes det et ganske strengt hierarki. Hvis vi overforenkler litt kan vi si at de hannapene som ligger høyt i hierarkiet er mer attraktive for hunnene enn apene lenger ned på rangstigen. Og der ligger også forklaringen: Hanner høyt oppe i hierarkiet er mindre redd for "sosiale represalier" fra de andre i flokken og slår derfor oftere. Det er altså ikke volden i seg selv som er attraktivt for hunnene, det er den sosiale posisjonen det signaliserer.

Kan det hende at hunnene hos menneskeapen har arvet noen av de samme biologiske mekanismene? Jeg tror ja og nei. Jeg skal først argumentere for hvorfor jeg sier ja, og så skal jeg argumentere for nei etterpå så jeg slipper hatmeldinger i kommentarfeltet:)

Vi mennesker har et kjærlighet/hat-forhold til autoriteter. Vi hater noen autoriteter og vi elsker andre. Personlig likte jeg ikke George Bush så godt, men jeg er fan av gruppa The Stone Roses. Hva er egentlig en autoritet? En person vi anser som "høyere oppe i det sosiale hierarkiet" enn oss selv? Delvis. Jeg tror en autoritet er en person vi føler har evne/makt til å gjøre livet vårt bedre eller dårligere.

Vi LIKER autorieter som kan ivareta våre interesser (i mitt tilfelle The Stone Roses) og vi MISLIKER autoriteter som ikke ivaretar våre interesser (Bush). Kvinner som mangler empati kan tiltrekkes massemordere fordi de ikke tolker autoriteten som negativ, men som positiv fordi de har makt over andre.

Vi mennesker er BIOLOGISK programmert til å bli ekstra oppmerksomme på mennesker vi føler utgjør en mulig trussel eller gevinst for oss. Og det kan virke som om kvinner ofte føler EMOSJONELL tiltrekning til menn som utgjør en potensiell FARE eller GEVINST for andre. Heldigvis er det ikke det ENESTE kvinner faller for, men det er en såpass sterk mekanisme at jeg mener det er med og forklarer en del merkelig adferd. Som for eksempel kvinner som føler fasinasjon for massemordere, konebankere, barnemishandlere osv. Jeg tror ikke kvinnene SELV føler at det de gjør er merkelig, jeg tror de RASJONALISERER handlingene sine med at "Jeg ønsker bare å brevveksle med han for å finne ut hvem han egentlig er", eller "Jeg ønsker bare å omvende han til Jesus" eller lignende. Men den DYPERELIGGENDE årsaken tror jeg ligger i at kvinner biologisk fasineres av menn med makt til å utgjøre en fare for andre.

MEN, og her kommer det heldigvis et kjempestort MEN: Noe av det som skiller oss mennesker fra aper er NETTOPP evnen til å overstyre instinktene våre. De fleste RASJONELLE kvinner faller ikke for psykopater. De ALLER fleste kvinner hadde slått opp med typen den dagen han begynner å denge henne eller barna sine. Det er altså heldigvis snakk om en liten, merkelig del av den kvinnelige befolkning som sender kjærlighetsbrev til massemordere. Ingen du har lyst til å date med det første.

-Andreas

Diskuter gjerne i kommentarfeltet.

Da jeg var yngre og spilte i band var det alltid to problemer som gikk igjen.

Det første var at ingen i kompisgjengen kunne synge. Alle kunne spille gitar, selv om enkelte av naturlige årsaker måtte nøye seg med bass eller trommer; men instrumenter var enkelt, det var jo bare å skaffe seg notene (eller tabulaturet, som det heter på gitar) og øve. Synging, derimot, var noe mystisk; noe man liksom hadde eller ikke hadde, noe man ikke kunne lære.

Det andre problemet var sceneshowet. ”Joa,” pleide folk som hadde sett oss å si. ”Dere spiller dritbra, men det er litt kjedelig å se på liksom...” Det var samme greia nok en gang. ”Utstråling på scenen...” enda en sånn kjip greie man ikke kunne laste ned notene til fra nettet!

Løsningen på begge problemene slo meg en dag jeg stod backstage og så på bandet som spilte før oss. Det var en kjip kveld å spille på; publikum kunne telles på to hender og lokalet var temmelig stort, så ”glissent” er vel egentlig en underdrivelse. Men dårlig oppmøte til tross; gutta i det andre bandet GA JERNET. De hoppa rundt, banga på seg whiplash og fortsatte å skrike til publikum selv om ingen svarte. Men det rare var at det så ikke teit ut; jeg fikk ikke lyst til å le av dem fordi de stod og oppførte seg som rockestjerner foran et publikum som knapt eksisterte. Det var da det gikk opp for meg:

Hvis du spiller rollen din bra nok vil folk kjøpe det.

Det som ser dumt ut er når du ikke tør å ta den helt ut, når du bare satser 70%... når det skinner tydelig igjennom at du egentlig ikke tror på det du gjør. Å synge, det var samme greia... det å lære seg å synge, akkurat som det å lære seg å rocke på scenen, handlet om å studere de som kunne det fra før og om å TØRRE å ape etter dem. Ikke nølende... men å VIRKELIG prøve, tørre å gjøre seg til, tørre å eksperimentere.

Denne innsikten gjorde at jeg i løpet av noen måneder gikk fra stå som en saltstøtte og stirre innadvendt på gitaren min til å ligne på en som faktisk spilte i et rockeband. Bandkarrieren er forlengst over, men erfaringen fra den kvelden har jeg tatt med meg til mange andre områder av livet, til alle de forskjellige ”rollene” tilværelsen krever at jeg spiller. De fleste av oss lærer oss ett eller flere yrker i løpet av livet... og vi møter raskt en forventning fra omverdenen angående rollen vi går inn i når vi utøver yrket vårt, måten folk forventer at en flink utøver av dette yrket ter seg på. Lyst til å bli advokat? En viktig del av det å bli en flink advokat er å se på de som kan det fra før og tørre å ape etter dem når de holder sine innlegg i rettssalen. Skal du holde tale i bryllupet til kompisen din? Hvis du vil bli oppfattet som ”flink” er nøkkelen å TØRRE å gjøre seg litt til, tørre å være litt dramatisk, overdrive litt, spille litt.

Da vi bestemte oss for å spille inn en podcast måtte jeg nok en gang hente fram denne erfaringen; å lede et radioprogram handler om akkurat samme greia. Man må TØRRE å gjøre seg litt til, tørre å forsøke å høres ut slik som ”radiopratere” vanligvis gjør. Det er ikke så lett som det høres ut; du står der foran de andre gutta og vet at du snart skal begynne å snakke på en måte som du ikke pleier å snakke på... veien er kort til frykt for latterliggjøring og beskyldninger om å ”ikke være seg selv”. Da er det greit å kunne slappe av og repetere den gode, gamle setningen: hvis du spiller rollen bra nok vil folk kjøpe det. Det er ikke sikkert det blir bra på første forsøk, men det trenger det heller ikke... isåfall må vi se på hva det var som ikke funka og prøve en gang til.

Det var altså radio, musikk, jobb og taleholding... noen som tror den samme regelen har noe for seg å huske når man er på sjekkern? Vel, dere har isåfall helt rett. Som i alle andre menneskelige relasjoner har vi ”roller” å spille ovenfor hverandre også i situasjonen ”gutt møter jente”. Det betyr ikke at vi ikke er oss selv - den vi er inni oss forandrer seg ikke, vi mener de samme tingene og har det samme synet på rett og galt – men det er et ubestridelig FAKTUM at vi påtar oss én rolle når vi er ute med gutta og en annen rolle når vi besøker tante Magda på gamlehjemmet. Ikke la frykten for å drite deg ut eller frykten for at andre skal anklage deg for å ”ikke være deg selv” hindre deg i å spille de rollene du tross alt MÅ spille her i livet på en slik måte at du oppnår de målene du har. TØR å se på hvordan kjekkaser ser på jenta, hvordan de prater til henne, måten de er på... TØR å gjøre ditt beste for å ape etter, det er slik man lærer. Hvordan tror du ”kjekkasen” lærte seg å spille rollen sin slik han gjør i utgangspunktet? Han så på andre som kunne det, på onkler, fettere, brødre og kompiser. For ham er det kanskje naturlig, fordi han vokste opp rundt disse menneskene og fikk oppførselen inn med mors(fars? Ehrm)melka... men det betyr ikke at det er for sent for de som ikke var like heldige. I siste instans handler det om å tørre.

Det finnes faktisk en artig liten øvelse du kan gjøre for å se, rent konkret, hva det er jeg mener når jeg snakker om ”å tørre”. Den er best å utføre når man er et par stykker sammen, og den går som følger:

Skrik så høyt du kan.

Dere ser LETT hvem som tør og hvem som ikke gjør det... og dere finner antagelig ut at det ikke er like enkelt som det høres ut. Men forsøk å ta et par skritt tilbake... trekk et dypt pust... og husk at dersom du bare gir jernet vil andre kjøpe det.

For verre er det faktisk ikke.

- Sondre (kjøper det)

Kjekkasen John Stamos fra Under samme tak (Full house) demonstrerer i denne videoen hvordan man koser på riktig måte. Mange gode tips å ta med seg.



-Andreas

De aller aller kuleste leserne våre har nemlig registrert seg på forumet vårt FORLENGST. Og i og med at DU er den KULESTE leseren vår jeg vet om, tenkte jeg at jeg burde minne deg på at du må registrere deg som bruker på forumet vårt snart. Vi andre VENTER bare på DEG!

Som jeg skrev her...

http://www.0330.no/2011/08/vi-apner-sjekkeforumet-i-to-nye-uker.html

...så holder vi forumet vårt åpent for registrering frem til 31. august (litt under en uke til). Diskusjonen går stort sett ut på teorier og teknikker for hvordan man tiltrekker seg jenter.

Etter det lukker vi det igjen, sånn at vi kan diskutere HEMMELIGE ting dere som ikke har klart å få ut fingern og registrert dere aldri får vite om! Du skal faktisk ikke se bort ifra at vi ikke har en aldri så liten diskusjon om DEG og hva vi synes om deg AKKURAT NÅ. Så med andre ord har du ikke lyst til å ikke være der.

Vi har også en HAUG med jenter som diskuterer hvordan man sjekker opp gutter i et eget jenteforum der inne:

(Bildet over er et illustrasjonsfoto og er ikke en korrekt gjengivelse av jentene på forumet. Ritualet er heller ikke representativt for den hemmelige forumaktiviteten vi bedriver uten deg).

Så kort sagt: Registrer deg før det er for sent, eller bli syk av fortrytning i etterkant (fortrytning er et norsk ord, look it up).

-Andreas (Fortryter ingenting)

For meg fungerte det i alle fall å starte i det små for så å, over lang tid, la ting bygge på seg mer og mer. Her kommer jeg med en liste med tre helt enkle tips som kan følges for å over tid for å bli flinkere med mennesker.

1. Vær positiv

Du kan alltid velge å være positiv. Selv om jeg også tar meg selv i å være negativ noen ganger gjelder det bare å gripe seg selv i nakken og prøve å være positiv. Folk elsker å være rundt positive folk, og jeg regner med dere har lest nok og vet nok om hva ordet positiv innebærer. Men, i motsetning til alle de fleste som skriver om positivitet og slikt, vil jeg komme med en liten advarsel. Det hender ganske ofte, kanskje for ofte, at jeg treffer folk som er dum-snille. Å være positiv betyr IKKE at du skal være ukritisk til ting folk spør deg om å gjøre, eller når noen prøver å få sin mening gjennom. Det går alltids an å argumentere uten at stemningen blir dårlig, på samme måte som det går an å takke hyggelig nei når folk vil ha deg til å gjøre noe. For meg betyr det å være positiv å alltid prøve å se på den gode siden av ting og det å finne andre muligheter når du tar deg selv å være negativ etter at det du så på som den ENE muligheten ikke fungerte.

2. Prøv å forstå hva folk EGENTLIG mener

Å kunne føle det personen du kommuniserer med føler i det han sier det han eller hun sier, eller ikke sier noe, kalles empati. Når vi vokser opp blir folk flinkere og flinkere på å sette sammen situasjon, ansiktsuttrykk, stemmebruk og kroppsspråk for å kunne forstå hvordan personen man er i nærheten av føler seg. Problemet er at for veldig mange (spesielt gutter) virker det som om denne ferdigheten har gått litt i stå, uten at jeg kan nevne grunner for dette. Selvfølgelig prater jeg ikke om psykopater som medfødt vil ha problemer med dette, og det er helt greit! For min del har ferdigheten bare blitt bedre og bedre etter hvert som jeg har sosialisert mer og mer, erfaringstrening med andre ord. Jeg leste i en bok her om dagen at en fin øvelse for å finne ut hvordan den andre personen føler seg er å kopiere ansiktsuttrykket og kroppsspråket til personen for så å selv føle på hvordan en selv føler seg. Jeg har testet det ut, og det funker. Problemet er at dette ikke er noe man kan gjøre foran andre folk uten at det vil være rart. Jeg har også spurt hva folk tenker på eller føler, uten noe nevneverdig suksess: ergo man kan ikke anta at det personen sier når du spør er sant. I all hovedsak tror jeg det hjelper en hel del å bare være mer observant på det. Så lenge du har det i bakhodet vil du garantert bli fortere flink på det, enn dersom du rett og slett var helt likegyldig. Men igjen, husk å være kritisk og vær åpen for at du kan ta feil om dine antagelse.

3. Lytt og vær empatisk

Det er rart hvordan folk (både jenter og gutter) når jeg prater med dem absolutt ikke er tilstede i samtalen. Før tolket jeg det alltid som om personen absolutt ikke var interessert i å prate med meg i det hele tatt, og er det noe mange virkelig avskyr er det tanken på at andre ikke liker en. Ofte holder det med et par nikk, stramme øyebrynene, åpne øynene, riste sakte på hodet eller å rette kroppsspråket mer mot personen du prater med for å gi dem inntrykket av at du lytter. De negative gestene trenger ikke nødvendigvis være negative totalt sett. Jeg liker i alle fall bedre at noen følger med, og er skeptiske, enn at en ikke virker tilstedeværende i samtalen i det hele tatt. Her vil jeg også komme med en advarsel: dersom du gir folk inntrykk av at du lytter, men egentlig ikke gjør det vil du rett og slett bare oppfattes som falsk. Empatidelen går mye sammen med punkt 2. Å speile humøret, som ofte er et produkt av kroppsspråket og stemmebruken, men være i bitte litt bedre humør er en fin regel. Alle regler kan dog brytes.

Dersom du bestemmer deg for å være positiv, samtidig som du kommer deg ut døra og får litt erfaring er du allerede godt på vei. Det viktigste er erfaring. Det viktigste er erfaring.

- Andy

Da er vi endelig klare for premiere på podcasten vår!

Den heter 0330: Sjekkeskolen, og er et underholdningsprogram hvor sjekking er den røde tråden... med andre ord, noe som skal supplere bloggen og ikke erstatte den. Bloggen blir fremdeles stedet for de lange og detaljerte betraktningene, mens podcasten forsøker å balansere seriøse diskusjoner med tull, tant og fjas. Noensinne lurt på hvordan dialekten til Andy EGENTLIG høres ut? På hva Andreas driver med når han ikke skriver blogg eller konverserer unge damer? Eller på hva Anders synes om skjegg? Nå har du sjansen til å finne det ut.

Som så ofte ellers nu til dags finnes det mange måter du kan høre den på. Hvis du foretrekker å høre podcasten rett fra bloggen er det bare å trykke play på denne spilleren:



Det aller enkleste (ihvertfall for de som har iPhone/iPod/iPad) er kanskje å åpne iTunes-appen, søke på "sjekkeskolen" og bare laste ned derfra. Da legger programmet seg fint i musikkspilleren med cover og det hele... fancy!

Hvis du har iTunes installert på datamaskinen din går det også an å abonnere, slik at nye episoder automatisk blir lastet ned... det kan man gjøre ved å trykke på denne linken

Og sist men ikke minst... hvis du er Apple-ateist og rett og slett foretrekker å laste ned programmet som en mp3, så kan du gjøre det herfra.

Da skal jeg holde kjeft... i kjent stil har jeg klart å bruke en halv side med tekst på noe så enkelt som å fortelle dere hvor dere kan laste ned en enkel lydfil. Fred og kjærleik!

- Sondre (bablefant)

Se, DER har vi et relevant spørsmål!

La meg bare si det med en gang; jeg HATER ordet "sjekkeinstruktør". Smak litt på det... "Hei, jeg er sjekkeinstruktør!" Det formelig lyser GÆRNING og KLYSE på lang vei, gjør det ikke? For all del, i det såkalte "sjekkemiljøet", på forumene hvor folk som har lest The Game henger, er det forbundet med mye status... men i hodene til vanlige folk ringer det alarmsignaler. Det er kanskje urettferdig og det er kanskje basert på fordommer... men det er realiteten.

I den VIRKELIGE verden, der ute hvor vanlige mennesker bor, er det sosialt harakiri å introdusere seg selv som "sjekkeinstruktør".

Så når jeg bruker timesvis på å skrive på denne bloggen, på å spille inn podcast, på å snakke på seminarer og på å ha bootcamp er det ikke fordi jeg har så lyst til å være "han derre fyren som er sjekkeinstruktør"... det er fordi jeg tror så INDERLIG sterkt på det vi driver med. Fordi jeg VET hvordan det er å være gutt og kjenne hvor mye du har lyst til å treffe en jente... men ikke ANE hvordan du skal gjøre det. Hvor vondt det gjør å sitte der og se på at en eller annen dust sjekker henne opp... hvor mye det SUGER at hun treffer Paradise Hotel-aktige KJIPINGER som sårer henne igjen og igjen når du vet hvor fantastisk bra hun hadde fått det sammen med deg. Jeg har vært der... og derfor betyr det så mye for meg å være den fyren jeg selv skulle ønske at jeg hadde møtt, forklare andre de tingene jeg skulle ønske at noen forklarte meg den gangen.

Hvem er VI til å lære deg om sjekking?

Vel, vi er en sammensatt gjeng. Noen av oss har opplevd tingene jeg beskriver over... noen har snarere vært "dusten" som sjekka opp alle jentene, han vi andre irriterte oss over (selv om INGEN av oss PÅ NOEN MÅTE kunne tenke seg å være med i Paradise Hotel;). Allikevel har vi noen ting til felles:

o Vi tror at grunnprinsippene for tiltrekning egentlig er ganske enkle, at de har en naturlig forklaring forankret i menneskelig evolusjon, og at det således er mulig å peke på tydelige "mønstre" for hva som er tiltrekkende og hva som ikke er det

o Vi ser på sjekking som noe som kan læres og øves på

o Vi tror at "frykten for sjekking" kan reduseres ved å gradvis eksponere seg for de situasjonene/tingene man synes er skumle

o Vi forsøker å gå aktivt inn for å teste ting i praksis så systematisk vi klarer

o Vi er ganske bevisste på måten vi tenker på, på hvilke tanker og forestillinger som hjelper oss og på de som snarere ødelegger

o Vi studerer gutter som er flinke med jentene fremfor å la oss irritere av dem... vi forsøker å bli kjent med dem, ser på måten de er på og prøver å forstå hvorfor og hvordan det de gjør fungerer

o Vi PRATER MED ANDRE om sjekking; vi prater med gutter "med draget", gutter "uten draget", med jenter som er veldig omsvermede og med jenter som ikke er like omsvermede

o Vi leser det vi kommer over av materiale som omhandler sjekking... alt fra vitenskapelige studier til blogger på nettet og artikler i kvinner og klær. Vi er ikke enige i alt, men det å få litt innsikt i hvordan andre tenker om tiltrekning er verdifull læring i seg selv

Og sist, men ikke minst: vi er, med fare for å høres klysete ut, relativt effektive til å treffe jenter. Vi har opp igjennom årene til sammen bygget oss opp rimelig mye erfaring med det motsatte kjønn; men kanskje enda viktigere er det at flere av oss, som nevnt, har vært "på begge sider av gjerdet". Vi har levd og tenkt som en gutt med "jentemangel"... for så å leve og tenke som en gutt med total overflod. Gått fra et liv hvor man traff omtrent en jente i halvåret til et liv hvor det å treffe nye jenter er noe ganske dagligdags. Det er DA man VIRKELIG ser sammenhengene, alle feilene man gjorde uten å ha noen anelse om det... ser hvordan væremåte, sosiale strategier og forestillinger om jenter og sjekking både kan hjelpe en og motarbeide en.

Så that's it; vi er en gjeng helt vanlige fyrer. Ingen av oss er verdensmestre i noe som helst... det eneste spesielle vi har er stahet og dedikasjon. Ikke har vi oppskriften på lykke heller... for er det en ting man lærer etter å ha vært igjennom en slik reise, så er det at selv om man blir ulykkelig av "jentemangel" så blir man ikke nødvendigvis lykkelig av det motsatte helle.

Men hey... det skader ihvertfall ikke;)

- 0330

- Andy

Vi har vært i podcast-studioet vårt i dag; podcasten lanseres på tirsdag, og det gleder vi oss selvsagt til!:D

Under innspillingen kom vi imidlertid av en eller annen grunn inn på temaet jenter som liker dataspill, og vi var vel egentlig enige om at vi syntes det var ganske hot. Men på trikken hjem slo det meg at vi egentlig ikke sa det vi virkelig mente!

Når vi sier at vi synes jenter som liker dataspill er hotte, så gjør vi nemlig en grunnleggende antagelse om at jenta, basert på hvordan hun ser ut, hvordan hun er som person og hvordan hun oppfører seg, i utgangspunktet er tiltrekkende. Isåfall får hun ekstrapoeng for å digge dataspill... men dersom hun IKKE er tiltrekkende i seg selv spiller det INGEN rolle om hun liker dataspill eller ikke! Jenter gjør akkurat det samme; "gutter i uniform er hotte!", sier de... men det de EGENLIG mener er at tiltrekkende gutter i uniform blir enda mer tilrekkende!

Hvordan er dette relevant for sjekking? Fordi det faktisk finnes ganske mange mennesker der ute, kanskje spesielt gutter, hvis "sjekkestrategi" er å forsøke å skaffe seg slike "ekstrapoeng-faktorer" mens de neglisjerer det som VIRKELIG betyr noe, nemlig måten man er på og hvordan man gjør det beste ut av det utseendet man har fått fra naturens side. Før innspilling i dag var jeg på bootcamp og snakket om nettsjekking for helgens deltagere, og på datingsidene er fenomenet spesielt tydelig; det er ikke GRENSER for hvor hardt gutta forsøker å spille på jobben, hobbyene og tingene de eier.

Back to the basics, folkens... jobb med det som betyr noe, ikke med detaljene!

- Sondre (har kjæreste som hater dataspill)

Nå har vi jo allerede skrevet en del innlegg om date og dating allerede, men det kan vel aldri bli for mye om det temaet der, kan det vel? Det var det jeg tenkte ja, så da kan man jo like gjerne slenge ut ett par tips til!

Som kjent pleier vi å anbefale at første treff burde være over en kaffekopp(det er også lov med te forresten). Det er en trygg start som betyr lite investering, og det vil være lett å komme seg bort for begge parter om kjemien ikke er helt der den burde. Dette vil øke sjangsene betraktelig for at jenta sier ja til å treffes denne første gangen.

Dette er forresten et tips som ikke bare gjelder når man inviterer til treff, men også når man tilrettelegger konteksten(får jenta isolert alene med deg) slik at man kan gå for kysset; gjør det lett for henne å si ja. Gjør at hun føler seg trygg til å kunne handle på interessen hun føler.

Jeg starter så å si alltid med å ta en kaffe med jentene selv, men de gangene jeg vet vi begge har god tid og kjemien er bra vil jeg gjerne gjøre noe litt ekstra for at vi begge skal få det finest mulig sammen og kunne huske dagen lenge etterpå.

"Trikset" jeg liker å bruke da er noe så enkelt som å variere stedene vi er på i løpet av daten.

Bare se for dere følgende: Man kan møtes på en kafé man har avtalt på forhånd, prate sammen i to timer,også drar man hvert til sitt da man er ferdig. Koselig nok det, men det eneste MINNET man har om daten var den kafeen.

Mennesker har en ganske sterk tendens til å både tenke og huske i bilder. Hva om dere i steden for å gjøre som første eksemplet heller avtaler å møtes på et møtepunkt(f.eks ved tavla på Oslo S, ved tigeren ved trafikanten eller ved Nasjonalteateret), går derifra til en kafé og tar drikken deres der. Allerede der har dere vært på tre steder sammen. Etter å ha drukket opp og kanskje småpratet litt mer over de tomme koppene kan dere gå videre. Noen ganger foreslår jeg at vi kan gå og ta en øl et annet sted, eller hvis været er fint kanskje gå på taket til operabygget eller bortover Aker brygge. Eller man kan ta gåturen først også finne ett nytt sted for å ta en pils etter det.

Alt ut i fra stemningen, og hvor god tid du vet dere begge har, er det masse man kan finne på videre. Man kan dra på kino, hjem til en av dere for å se på film eller lage mat sammen, sette dere ned på en restaurant for å spise sammen, spille minigolf eller bowling for de som liker det, ta et slag biljard, ta en øl eller et glass vin, osv osv. Det er dog ikke noe spesielt poeng i å dra første treff ut lengst mulig i TID. Det som er det viktigste er ILLUSJONEN av tid, og det er derfor man gjerne vil bytte litt på hva man gjør sammen og hvor man er. Det du vil at jenta skal tenke når hun tenker tilbake på treffet deres er "først så var vi der, også gjorde vi det, også noe annet, også var vi et annet sted hvor vi gjorde noe moro, også gikk vi fordi noe hvor vi så noe annet spennende..", eller noe annet lignende. Og denne effekten av lang tid sammen kan man oppnå på en date som varer ett par timer bare. Det er en date jenta ikke bare husker bedre, men som øker fellesskapsfølelsen mellom dere; dere har jo tross alt gjort så MYE sammen. Og alt dette kommer i TILLEGG til all praten og kjemien dere har opplevd mellom dere.

Oppskriften er da ganske enkel: start enkelt med noe som føles trygt(Kaffe/te/kakao-date), deretter kan man, hvis man har tid og stemningen er god, finne på flere ting sammen som er noe annet enn det man først gjorde.

En annen heldig effekt av dette er at når man møtes på ett åpent sted, går sammen til der man skulle ta kaffen + gjør en eller to andre ting etterpå sammen mister man hele den kleine og formelle "date" stemningen; det føles mye mer som at man henger sammen, og det er den avslappede vibben der man vil ha.

Og husk: Jenta VIL at det skal gå bra. Hun treffer deg FORDI hun allerede er interessert og vil bli bedre kjent med deg. Slapp av, nyt tiden sammen og ha det gøy og koselig!

- Lars (glad i å dra på date)

Vi driver en såpass spesiell blogg innholdsmessig at det naturligvis vil være en del personer som vi aldri hadde tenkt ville slumpe borti den, som slumper borti den. Om man går gjennom søkeordene som fører til at folk trykker på linken og kommer hit kan man nemlig se at det ikke alltid er de vi tror vi tiltrekker oss, som kommer hit. Her har jeg laget en liste over topp ti vanligste søkeord for å komme seg inn på bloggen. Alle søkeord som med selvfølgelighet fører hit (som "03:30" eller "Gutt søker jente(r)") har jeg hoppet over og første søkeord på lista er det som er mest brukt, og så videre.

1. Nødt eller sannhet spørsmål
2. Jenter kåte gutter
3. Sengevenn
4. Menn som ikke svarer på sms
5. Gutter hva slags stil liker dere på jenter
6. Sjekking når man ikke er kjekk
7. Jenter over eget nivå
8. Kur mot fylleangst
9. Nødt eller sannhet
10. To jenter samtidig


Dette er noen av de aller mest brukte søkeordene for å komme seg inn her på siden. Av og til begynner jeg å lure på hvem dere lesere er. I alle fall når jeg begynner å ta for meg disse, mindre brukte, men brukte søkeordene:

1. fotfetisj
2. partysvenske sveis
3. hvordan skal man kle på seg
4. små pike sex med jenter
5. drit kule sveiser for 14-15 år gamle gutter
6. full jente mono rød i ansiktet
7. kommer jeg til å vinne i lotto
8. ligger det noe mer enn vennskap å takke ja til å dra på kino med en gutt
9. jeg er en jente som elsker å ha sex med min pappa
10. ananas mot kjønnsvorter

Selv om vi gjerne skulle gitt alle de tipsene dere søker etter, har vi dessverre ikke muligheten til dette.

- Andy (ler fortsatt av Hooverhanden til Andreas)

Hvem har de lengste forholdene; de som twittrer hver dag, eller de som twittrere mindre eller ingenting?

Hvilke ord ville du tippet var gjengangere i profiltekstene til de som liker røff sex, og til de som liker myk sex?

Er de noen sammenhengen mellom kvinners selvtillit og deres sexdriv?

Hvem påstår mest at de ikke onanerer; kristne eller buddhister? Eller kanskje ateister?

Hvis du har lurt på noen av disse spørsmålene, gjør det nå, eller i det minste er bittelitt nysgjerrig og har noen minutter å kaste bort kan du kikke på denne samlingen av grafer fra OkCupid. Hvor pålitelig og spot-on disse grafene er kan man lure litt på, men uansett er det ganske artig å kikke på!

- Lars(lærte noe nytt om seg selv som vegetarianer)

Jeg har ikke tall på hvor mange ganger jeg har hørt det. Jenta ved siden av meg sukker, rister på hodet og sier: Hvor KOMMER all denne metroseksualiteten fra?!

Fyren som strener forbi, derimot, aner ingenting... jeg er faktisk rimelig overbevist om at han tror jenter synes han ser hot ut.



Begrepet "metroseksualitet" dukket opp i 1994, i en artikkel i London-avisen The Independent:

"Metrosexual man, the single young man with a high disposable income, living or working in the city (because that’s where all the best shops are), is perhaps the most promising consumer market of the decade. In the Eighties he was only to be found inside fashion magazines such as GQ, in television advertisements for Levi's jeans or in gay bars. In the Nineties, he’s everywhere and he’s going shopping."
- Mark Simpson, The Independent (1994)

I løpet av det siste tiåret har begrepet fått innpass i vårt kollektive vokabular, hvor det nå har antatt betydningen "urban fyr som bruker mye tid og penger på utseendet". For de aller fleste etterlater det seg også en bismak av femininitet, og i det store og hele blir nok begrepet av mange oppfattet som ganske negativt ladet.

Mine herrer; vi står ovenfor et dilemma.

På den ene siden er det åpenbart at man, dersom man er interessert i å gjøre det beste mulig med det motsatte kjønn, trenger å optimalisere det utseendet man har fått fra naturens side.

På den andre siden er det å være veldig opptatt av utseendet sitt en egenskap som oppfattes som temmelig feminin, også av jenter. Og jenter blir generelt like tiltrukket av feminine menn som gutter blir av maskuline kvinner.

Stikkordet for oss gutta, dersom vi ikke vil gå i "metro-fella", er SLIK DET ALLTID HAR VÆRT FOR MENN "å naile det uten å virke som om vi prøver".

Er James Bond feminin eller metroseksuell? Han bruker tydeligvis en del ressurser på hvordan han ser ut? Joda, men han virker ikke på noen måte som om han prøver spesielt hardt. Han snakker ikke om shopping eller mote... og han vet at han må sikte nærmere det klassiske enn det ekstremt motebevisste!

For all del, det er bra å følge med på mote... men man må ikke gå så langt at det ser ut som om man virkelig PRØVER! Bruk gjerne fuktighetskrem eller kvisekrem, ta litt sol, tren på helsestudio... men HOLD DET FOR DEG SELV! Og ikke gå for langt... "brun" er bra, "åpenbart solariumsbrun" (eller, GUD FORBY, brunkremoransje) er for mye. "Velstelte og korte negler" er bra, "åpenbar manikyr" er for mye.

Mange gutter sliter med å finne denne balansen... noen sitter der med den håpløse stilen sin og ler av homsete metrogutter, andre svinser rundt med buksene bretta opp på leggen og silkeskjerf mens de rister på hodet over harry bønder.

Det som er litt underlig er at de første "metro posterboyene" - type David Beckham - faktisk SKJØNNER denne balansen. Et eller annet sted har det sklidd ut; straighte gutter har blitt fortapt i artikler om mote for menn skrevet for folk som ser på mote som et kreativt språk, en kunst... IKKE som et verktøy til å maksimere tiltrekning!

***
Avslutningsvis skal jeg komme med en påstand som ved første øyekast kan tolkes som om jeg tar en helomvending og motsier meg selv.

Jeg er rimelig sikker på at mange av dere kommer til å være uenige med meg, både gutter og jenter... like sikker som jeg er på at dere kommer til å forstå akkurat hva jeg mener og bli enige igjen så fort jeg kommer med et konkret eksempel. Klare? OK, here, goes:

"Det å flørte med det feminine kan ALLIKEVEL gjøre en mann mer tiltrekkende!"

Kjenner dere uenigheten bruse?

OK, her kommer eksempelet:

Captain Jack Sparrow.

Det er nemlig et artig smutthull i regelen om at maskulinitet er tiltrekkende. Det å flørte med det feminine på en slik måte at man utstråler en "gi faen"-holdning... som om man gjør det for å provoserere akkurat i riktig grad... kan være veldig maskulint og tiltrekkende. Neglelakk på punkrockere, rosa skjorte på ellers selvsikre og maskuline gutter... alt er eksempler på hvordan det i enkelte situasjoner for enkelte menn KAN funke å flørte med det feminine. Det er imidlertid en effekt som kan være vanskelig å pull off og som rett og slett ikke ligger for alle, så vær forsiktig.

- Sondre (vil helst være James Bond)

En av mine absolutte favorittserier som har gått på denne jords fjernsyn må jeg innrømme er Californication. Vi snakker her om Hank Moody; en uhelbredelig alkoholiker, en skjørtejeger som ikke trenger å jakte, en skadet sjel som driter i om han ender med juling så lenge han får sagt det han vil, en enslig festløve på jakt etter hans neste flukt fra virkeligheten.

Hanky-Panky er den utemmelige badboyen på vei nedover i livet og er absolutt en person du IKKE vil være. MEN, denne fiktive karakteren(som antageligvis er ganske lik personen som spiller han) er ganske så sjef på mange områder som en kvinnesjarmør.

Selv klarer jeg meg godt uten alt det dramaet og den selvdestruerende, barnslige oppførselen hans. Det er helt klart at karakteren er mer preget av en generell gi faen-holdning som en ødelagt og deprimert, selvskadende kunstner fremfor å være selvsikker(bare se hvor grumsomt sjalu han blir bare Karen nevner et navn som ikke er et jentenavn), men det er fortsatt mye positivt å kunne modellere fra den mannen som en selv kan benytte seg av.

De av dere som ikke har sett serien, se den. Om det ikke er for sjekkingen sin del vil det hvertfall være underholdning å hente der også.

Elementer som er kjekt å legge merke til er:

Stemmebruk.

Hvordan snakker han? Høy stemme, lav stemme, behersket stemme? Snakker han fort som om han er stressa, eller virker han avslappet?

Ansiktsmimikk.

Hvordan bruker han ansiktet sitt? Pleier han gi kvinnene store smil og ivrig, enig nikking, eller ser han på dem som om at han ikke er helt overbevist over at de er noe for han enda?

Hva med kroppsspråket hans?

Virker han avslappet og trygg, eller ville dere si at hans agent Charlie Runkle(som forresten er dritfet på sin egen merkelige måte) er mer avslappet og "cool"?

Hvordan forholder han seg til kvinner generelt? Er han redd for dem, eller virker han glad og interessert i dem?

Er Hank Moody en person som oppfører seg ut i fra omgivelsene sine, eller er det han som definerer omgivelsene rundt seg?

En annen karakter i serien som man kan lære MYE av å observere er en kar vi får se i sesong 4. Ben heter han, en som begynner å date Karen. Se og lær på hvor selvsikkert han oppfører seg og hvordan han håndterer den barnslige oppførselen til Hank, hvordan han hever seg over all bullshiten han får slengt mot seg.

Jenter: Hadde dere datet eller bare hooket opp med en kar som Hank Moody?

Gutter: Kunne dere sett for dere selv som en badboy-flørt som han, eller er han FOR drøy?

- Lars

Min favorittid er i gang: Fadderuka!

Ekstreme mengder med heite jenter, kjempeklare for å treffe nye folk. Eneste problemet er fadderne!
Av en eller annen grunn får mange mannelige faddere det for seg at det er deres oppgave å "passe på" de kvinnelige fadderbarna. Derfor skjedde dette igår:

Jeg ser en søt jente som sitter alene og ser litt lost ut, så jeg bestemmer meg for å bli bedre kjent. Etter at vi har snakket sammen i rundt 5 minutter kommer en kar med fadder-t-skjorte bort, tydelig stressa.

-Hei, Marie. Der var du jo.
-Å, hei Kristian.

Det er tydelig at de kjenner hverandre fra før. Jeg har ikke lyst til å havne utenfor samtalen, så jeg strekker ut hånda og hilser på han og er hyggelig.

Fadder-Kristian prøver deretter å fryse meg ut ved å kjøre samtalen inn på fagene hun skal ha og generell skoleprat. Vanligvis ville ikke en kar som Kristian ha noe særlig å stille opp med, men hans nyanskaffede fadderstatus endrer settingen. Som mannelig fadder får man nemlig på kjøpet ekstremt høy verdi ovenfor fadderbarna. Hvis du noen gang har vært fadder så vet du hva jeg snakker om.

Derfor var det eneste jeg kunne gjøre å spille skittent.

Jeg ser lurt på Marie og spør:

-Så.... Er det sånn på gruppa deres også at de mannlige fadderne prøver hardt å sjekke opp fadderbarna?

Fadderen blir helt satt ut, mens Marie starter å le. Jeg kan fortsette samtalen med Marie som nå begynner å ignorere Kristian. Han forsøker å hente seg inn igjen, men har ikke sjangs. Han er ute.

Jeg har endret situasjonen  fra å være "fadder som snakker med fadderbarn" til "fadder som prøver å sjekke opp fadderbarn".

Og når han ikke kommer med et comeback, vinner jeg.

-Anders

PS: Hva kunne han ha svart? Hva ville vært det perfekte comebacket til spørsmålet? Hadde jeg vært han ville jeg kanskje smilt lurt og forsøkt meg på "Nei, i år er det fadderbarna som sjekker opp fadderne". Kan du komme på andre ting man kunne sagt? Bruk kommentarfeltet!:)

I dette innlegget linket jeg til en artikkel fra minmote.no, og spurte leserne våre hva de syntes om stilene til både guttene og jentene som var avbildet. Artikkelen hadde nemlig fokus på at motivasjonen til de som utalte seg var å kle seg for å bli oppfattet som tiltrukkende av det motsatte kjønn, og da syntes jeg det var interessant å høre hvorvidt dere syntes de hadde lykkes eller ikke;)

Oppsummering av svarene deres:

Den eneste av jentene som fikk plusspoeng av gutta var brunetta øverst til høyre. Gutta var påfallende enige om dette.

Ingen av guttene fikk egentlig spesielt med plusspoeng fra jentene. Den eneste som fikk et "kanskje" var han helt til venstre, men det var tydeligvis litt under tvil

For alle del; det er selvsagt slik at folk vil ha forskjellige meninger, og at man aldri vil finne en regel som forutsier hva alle mennesker vil synes er tiltrekkende. Men når vi kikker rundt oss så er det faktisk ganske tydelig at det er enkelte "typer" som i snitt oppfattes som mer tiltrekkende enn andre, enkelte stiler som er assosiert med "hot" og enkelte som er assosiert med "not" hos en relativt stor del av det motsatte kjønn. Det synes jeg dere illustrerer ganske godt med kommentarene deres, for dere er faktisk ganske enige hvis vi bare tar hensyn til det jenter skriver om guttene og det gutter skriver om jentene.

Før jeg skriver hva JEG mener er det noen interessante kommentarer som jeg vil ta opp spesielt:

Anonym (som selv er jente såvidt jeg forstår) skriver: Jeg maa si jeg er uenig med resten av gjengen som har kommentert paa denne posten (det er kanskje fordi jeg er en liten hipster selv :P). Jeg synes jentene hadde kjempe sot stil bortsett fra hun siste jente(med hatten) som var litt plain.

Denne kommentaren hører vi ofte i forskjellige former, både fra gutter og jenter. La meg skjematisere den for dere, slik at den bakenforliggende logikken blir helt klar:

1) Jente får feedback fra en/flere personer fra flere gutter som alle er enige om at den og den stilen eller den og den hårsveisen ikke er spesielt tiltrekkende for gutter

2) Jente svarer: det er jeg ikke enig i

Det er FULLSTENDIG lov å være uenig i hvorvidt en stil er kul eller ikke, og alle har sin fulle rett til å velge sin egen stil helt uavhengig av hva jeg eller andre måtte mene. Men det er ikke det vi snakker om her; vi snakker om hvorvidt stilen er assosiert med TILTREKNING hos det motsatte kjønn! Det er ganske håpløst å være uenig når representanter for det motsatte kjønn forteller en at noe rett og slett ikke er tiltrekkende:

"Jeg er uenig i at du ikke synes det er tiltrekkende"?!

Det er ikke en option. Man må faktisk velge; vil jeg fortsette med denne stilen fordi jeg og venninnene mine synes den er kul og moteriktig og fordi jeg identifiserer meg med den... eller vil jeg ha en stil som maksimerer tiltrekning?

Hva slags stiler synes gutter er hot? Bottom line: dere trenger ikke høre på meg eller på de andre gutta som kommenterer her. Sett dere isteden ned og se på noen typiske guttefilmer (Transformers, American Pie, Superbad osv.) Legg så merke til hva slags stil "den hotte jenta" har, og hva slags stiler hun ALDRI har. Så enkelt er det.

Gutter gjør akkurat det samme, bare så det er sagt; og ja, jeg har vært der selv, det er derfor jeg er så streng og kjip på dette punktet! Gutter farges av filmene de ser, musikken de identifiserer seg med og av hva som er kult i kompisgjengen, spesielt på den tiden da de selv gikk på ungdomsskole/videregående... og når jenter prøver å droppe forsiktige hint om endringer som ville ha vært til det bedre avfeier de dem med at "de ikke er enige!"

Egentlig tror jeg motstanden mot å ta til seg råd av denne typen handler om at man har tatt et valg, investert i en "stil", identifisert seg med en "type"... og da er det vanskelig å innrømme for seg selv at det kanskje finnes bedre valg mhp. det å fremstå mest mulig attraktiv. Man har kanskje også fått komplimenter som man bruker som bevis på at det valget man har tatt fungerer. Men ærlig talt;

Dersom det man vil er å fremstå mest mulig tiltrekkende for det motsatte kjønn så er det MANGE mennesker som har MYE å hente på å innse at de er litt inhabile. Ta to skritt tilbake og hør på hva andre har å si med et åpent sinn... SPESIELT dersom flere uavhengige representanter for det motsatte kjønn sier det samme!

Neste kommentar jeg vil nevne er denne, fra "jente": Nei, ingen av guttene var kledd på en måte som jeg finner tiltrekkende. Ingen stor fan av hipstermoten, det ser ofte litt sånn halv-femi ut- ikke alle som kler det. Jeg liker at gutter og menn ser ut som MENN, og da hjelper det ikke å ha på seg knallrøde skinny jeans og bakoversleik. Beklager altså. Uansett om det er en 25- eller 30-åring som kler seg trendy, ser de alltid ut som de er max 21 år = lite tiltrekkende med mindre du er under 21 år selv. Hva skjedde med slitte jeans, en mørk t-skjorte og en svart skinnjakke (ikke om sommeren), og 3-dagersskjegg og et lurt smil? Sjeldent jeg ser denne stilen på byen. Hvor kom all denne metroseksualiteten fra? Og nei, jeg er ikke gammel, forsatt i 20-årene selv.

Dette er SPOT ON. Er det NOE som går igjen, så er det at gutter vil ha FEMININE, JENTETE jenter... og jenter vil ha MASKULINE, MANDIGE (evt. guttete;) gutter. Nok en gang; ta en titt på filmer for jenter og serier for jenter. Hvor mange av "kjekkasene" der kler seg som gutta i denne artikkelen? Og der har du svaret ditt. De har alle sammen gått i fella hvor de forsøker å være moteriktige for motens skyld, utrykke kreativitet og vise at de "har skjønt greia"... og det er greit det, hvis det er det man vil oppnå. Men hvis målet er å være TILTREKKENDE, så han man skutt langt forbi mål.

Videre skriver "jente": Kler gutta i GV seg som guttene i artikkelen? Har noen av dere noen gang hatt suksess med jenter over 25 år? Hvis det er denne klesstilen dere går for, og filmscenen med James Dean er "formelen" for "sjarm", så blir jeg litt skeptisk her.... Ikke ment som kritikk, bare lurer. Synes stort sett at dere virker veldig fornuftige og sympatiske. Stort sett :) James Dean kunne i det minste kle seg....

Ai ai ai, ferska, der ER faktisk oss i denne artikkelen! Hehehe, seriøst; tipper det jeg skrev over har gitt deg svaret ditt allerede. Det vi anbefaler er at gutter skal se på andre gutter som har draget, diskutere hvilke gutter som er hot or not med venninner og prøve å se sammenhenger, se på filmer og serier for jenter og hvordan "kjekkasen" fremstilles der... og lære av det, fremfor å la seg irritere av det. Stjele triksene til "kjekkasene" og utkonkurrere dem med deres egne metoder! Det finnes ingen "formel" for sjarm... det handler mer om å ta frem de sidene av seg selv som er sjarmerende og dyrke dem, og for å gjøre dette er det nyttig å se konkrete eksempler så man kan kjenne igjen hva det egentlig er snakk om. James Dean er interessant eksempel fordi han var kul for ÅTTE TUSEN ÅR SIDEN, men allikevel er det ting med oppførselen hans og klesstilen hans som er like relevant den dag i dag... men nei, han er ikke noen formel for noe som helst, han er et av mange eksempler man kan lære noe fra. Andre eksempelpersoner vi kan referere til er så forskjellige som kronprins Håkon, Jens August i hotel Cæsar og Johnny Depp;)

Ellers digga jeg sitatet til Ananas: "Always take one thing off before you leave the house"

Hva mener JEG? Jeg skal være brutalt ærlig, så slutt å lese her dersom du ikke tåler gutter som har meninger om hvordan jenter ser ut. Jeg er helt enig i at brunetta øverst til høyre kommer best ut av det hva stil angår. Hun er den eneste som har på seg klær jeg assosierer med hotte jenter... selv om hun hadde steget enda noen hakk dersom hun hadde hatt lenger hår og gitt det en omgang med rettetanga! Sveisen hun har nå er gjennomført usexy i min bok (nok en gang; se på guttefilmer og fortell meg hvor mange av "de hotte jentene" som har kort, krøllete hår).

Venninna hennes er faktisk et eksempel på hvordan kort hår på jenter kan funke i noen spesielle tilfeller... men ellers er jeg lite fan av antrekket generelt og måten det fremhever kroppen hennes på spesielt. Hun ser kjempesøt og veldig kul ut (mest pga. håret + ansiktsutrykket), men havner med en gang i "kul venninne"-kategorien pga. det overnevnte. Bootcut/slengish bukser og høye hæler hadde nok funka MYE bedre for henne enn skjørt/shorts og lave sko...

De to neste jentene... tipper de hadde gått opp minst tre hakk på skalaen med en stil som sier "hot" istedenfor "forsøker å se interessant ut". Spesielt hun til venstre ser rar ut, hun til høyre kan jeg ihvertfall akseptere som en som prøver å gjøre en fashion-statement.

Ang. de to neste - for mitt vedkommende får jeg negative assosiasjoner så fort jeg ser en hatt og/eller et par spesielle hipster-briller (spesielt kombinasjonen). "Spesielle briller" gir meg personlig assosiasjonen "døll men prøver å være interessant", men jeg vet at både Anders og Andreas liker jenter med briller. Jenta nederst til høyre har et antrekk som funker mhp. å få kroppen hennes til å se bra ut, men ellers ser hun ut som om hun har på seg sånne briller med nese på, for å være helt ærlig. Venninna hennes er vel den av jentene jeg kanskje tror EGENTLIG er penest, hun har ihvertfall veldig pent hår... men hun gjør jaggu sitt beste for å ødelegge inntrykket! Likblek hud, og ansiktsutrykket liksom bare understreker antagelsen om "døll men prøver å være interessant" (hvilket sikkert ikke stemmer i det hele tatt, det er bare assosiasjonene jeg får.)

Når det gjelder gutta i artikkelen skal jeg faktisk skrive et eget innlegg om metroseksualitet;)

- Sondre (kjip, kynisk og brutalt ærlig)

Greit! Masekopper. Planen var egentlig å ikke slippe flere inn på forumet vårt, men jeg kjøper argumentet med at det var dårlig gjort av oss å åpne forumet midt på sommern hvor ikke alle kunne få det med seg.

Vi åpner derfor forumet for registrering i to uker fra og med i dag. Etter det lukker vi det igjen.

Det postes masse innlegg hver eneste dag, stemninga er topp, vi har en egen del for jenter som vil diskutere hvordan man sjekker opp gutter, vi har null krangling, null intriger, og ihvertfall foreløpig bare en gjeng med skikkelig ålreite folk. 

Så: Hvis du er ålreit du også, og er interessert i å diskutere "sjekking og dating og sånn" med oss, så er du hjertelig velkommen til å registrere deg på forumet her: www.godevibber.no/forum eller her: forum.godevibber.no

Reglene på forumet er enkle: 

1. Vær snill og grei

2. Ingen reklame

Ses på innsiden!

-Andreas

Som ungkar klarer jeg ikke å brette klær, det blir bare aldri bra.

Heldigvis er det noen som har laget denne kjekke saken, en klesbretter.

Resultatet blir perfekt hver gang.

Det ser så utrolig mye bedre ut på rommet med en stabel med brettede t-shirts enn en tskjorte-haug.

For litt siden hadde jeg på besøk en jente som jobbet på h&m, hun ga meg kompliment på brettingen min, at å brette så fint klarte hun ikke selv!

Koster rundt 100 kr på ebay inkludert porto.

Kjøp flere så har du den perfekte gaven til ungkaren som har alt.

-Anders

Andre forelesning på sjekkeuniversitetet skal handle om noe som vi etterhvert begynner å få en del erfaring med, nemlig fire faktorer som synes å ha en sammenheng med hvor stor og hvor raskt fremgang en gutt som går inn for å bli bedre til å sjekke synes å oppnå.

Jo flere av disse faktorene du har "inne", jo bedre er grunnlaget for fremgang. Og motsatt: det er ikke alle som kan forvente å få kjemperesultater, og det synes jeg det er viktig å være ærlig om.

o Brukbar selvfølelse
Denne seiler opp som en av de aller viktigste faktorene som predikterer suksess innen sjekking; en grunnleggende tro på at du er en bra fyr, en grunnleggende tro på at den jenta som ender opp med deg egentlig er ganske heldig.

For all del; selvfølelsen går opp og ned etter dagsformen og hva man opplever, men hos de fleste mennesker er det snakk om relativt små svingninger rundt et ganske stabilt gjennomsnittsnivå. Å tvile på om den søte jenta der borte i baren ville ha vært interessert er én ting; det er ikke det vi snakker om her, for slike tanker har alle normale mennesker fra tid til annen. Det vi snakker om er egentlig mer om du synes hun BURDE ha vært interessert! Om du føler at du har noe å tilby, om du blir frustrert dersom hun ikke er interessert fordi du vet hun ville fått det bra med deg... eller om du føler at, joa, du skjønner egentlig godt at hun ikke er interessert, for du er egentlig ikke noe å samle på. Jo sterkere du tror på det siste utsagnet, jo dårligere er den grunnleggende selvfølelsen din.

Senere i denne artikkelserien skal vi komme tilbake til hvordan man kan identifisere og arbeide med negative tanker og på denne måten jobbe med selvfølelsen sin... men dersom man virkelig har problemer på dette området burde man vurdere å søke hjelp hos noen med kompetanse på psykisk helse.

o Brukbare sosiale antenner
Begrepet "sosiale antenner" er noe de fleste av oss umiddelbart skjønner hva er, men når man går dypere inn i saken viser det seg at det ikke er snakk om noen enkelstående "skill" som enten er der eller ikke. "Sosiale antenner" er summen av en rekke faktorer - bla.a. evnen til å forstå sosiale koder, evnen til selvinnsikt, evnen til å sette seg inn i hva andre føler og tenker og evnen til å lese signalene andre sender ut, både verbalt og nonverbalt.

Mennesker med autismespekter-lidelser (autisme, Aspergers syndrom osv.) har i varierende grad nevrobiologiske forutsetninger for å slite med disse tingene; de er rett og slett født sånn. Andre mennesker har pga. forhold i oppveksten og den personligheten de har utviklet vanskelig for å se ting fra andres perspektiv eller vanskelig for å ta en ærlig kikk på seg selv, sine mønstre og strategier. Dersom man har en slik bakgrunn for å slite med sosiale antenner trenger man annen hjelp enn det et sjekkekurs kan tilby.

Andre kan ha mer godartede årsaker til at de gir inntrykk av å slite litt med antennene; et sterkt ønske om å imponere, være morsom eller bli likt kan f.eks. føre til at man i sin iver etter å oppnå dette sier eller gjør ting som virker rare eller påfallende, ting som bryter sosiale koder. Den viktigste praktiske testen på om problemer med "sosiale antenner" er godartede eller ikke er egentlig det som skjer når hovedpersonen blir gjort oppmerksom på hva han gjør, hvordan dette virker på andre og hvorfor det har en negativ effekt! Dersom han sier "ah, OK, sånn har jeg aldri tenkt på saken!", tar lærdom av episoden og jobber for å unngå å gjøre samme feil igjen er det et godt tegn... dersom han er komplett rigid og nekter å se at måten han oppfører seg på har negative effekter, eller dersom han smiler og nikker men går rett ut og gjør akkurat det samme en gang til er det ikke like positivt. For all del, det kan jo hende han bare trenger litt tid for å bryte et mønster han har holdt på med i mange år... men noen ganger hender det at enkelte rett og slett ikke forstår, og det er et dårlig tegn mhp. mulighetene for å bli flinkere til å sjekke.

o Funksjonsgrad og måloppnåelse i livet forøvrig
All erfaring forteller oss at de som får til noe på livets andre områder også får bedre resultater når de går inn for å fobedre resultatene sine med det motsatte kjønn. Sagt på en annen måte: klarer du ikke å fikse å ha en jobb eller å fullføre en vanlig utdannelse er det tvilsomt om du kommer noen vei mhp. på å forbedre deg på sjekkefronten heller. Denslags er som regel et symptom på at det er noen seriøse greier å ta tak i på det psykososiale planet... så start der, få livet i orden før du begynner å tenke på sjekking. Det å lære å sjekke kommer ikke til å fikse dypere problemer, du kan ikke lappe på det store hullet i sjela di med jenter.

o Et normalt utseende
Utseendet betyr ikke alt for sjekking; dersom jeg skulle velge en av kategoriene vi snakker om her å score dårlig i så ville jeg helt klart ha valgt denne! Men allikevel; det å være innenfor gruppen av "normalt utseende", som tross alt er ganske stor, er i snitt en positiv predikator mtp. resultatene man får med sjekking.

Den typisk kandidat for sjekkeuniversitetet er altså en helt gjennomsnittlig utseende fyr som fungerer gjennomsnittlig godt i samfunnet, som har brukbare sosiale antenner og som innerst inne føler at han er en relativt bra kar... men som til tross for dette kan gå i uker og måneder uten å treffe en jente. Nåløyet er altså rimelig stort... men det er der, og det synes jeg det er viktig å opplyse om. Vi kan ikke lære ALLE å dra damer... men passer du den overnevnte beskrivelsen er sjansene dine gode.

Faller du utenfor på noen av punktene betyr ikke det at alt håp er ute... det er snarere symptomer på at du har ting du trenger å fikse før du begynner å tenke på sjekking!

- 0330

-Hadde han noen kjekke kompiser da?

Jeg dyttet Mimmi ertende i siden. Hun la seg ned på ryggen og himlet med øynene.

-Nei! De var en gjeng med Jack&Jones-gutter hele gjengen.

-Haha. "Jack&Jones-gutter"? Er det et eget uttrykk?

-Ja. Du skjønner vel hva jeg mener? Gutter som kjøper klærne sine på Jack&Jones. Kjedelige gutter!

Personlig har jeg et kjærlighet/hat forhold til Jack&Jones. Jeg skal forklare hvorfor. Greia er nemlig at 90% av klærne på J&J er kjedelige og/eller harry. Samtidig er noen av de beste kjøpene mine (sånn økonomisk vs hvor bra klærne ser ut) gjort på nettopp Jack&Jones. Trikset er nemlig å vite hva du skal se etter. Så og si alt av "Premium" -linja til J&J er dødskult, med perfekt passform og den magiske kombinasjonen av tidløst, klassiskt og kult. Den er nemlig produsert av det danske merket Selected, samtidig som prisene faktisk er bittelitt bedre enn på butikkene til Selected (pluss at J&J er mer tilgjengelig rundt om kring i landet).

Disse bildene er av klær fra Jack&Jones, og viser ting JEG personlig synes er dødskult:

I korte trekk: Styr unna uformelige jeans med mønstre og detaljer, styr unna t-skjorter med stram hals og trykk fra obskure ferieøyer du aldri har besøkt og universiteter du aldri har gått på og kortermede skjorter med "kult" mønster og "designer-mønster" på ryggen.

Du har ikke lyst til å være en "Jack&Jones"-gutt. Jenter har tydeligvis til og med et eget ord for det, og det er ikke positivt ment. Det betyr ikke at du trenger å kjøpe DYRE klær, det betyr bare at du ikke bør kjøpe klær som ser HARRY ut.

-Andreas (H&M-gutt som iblant finner dødskule ting på J&J)

PS: Jeg vet at klær er et følsomt tema, og at forskjellige jenter liker forskjellige ting, men det er altså ikke snakk om å kle seg etter en bestemt "stil" eller nødvendigvis å endre den stilen man har. Det er snakk om å gå med klær som passer kroppen, klær som ikke ser helt jævlig ut, og klær som de FLESTE jenter synes ser bra ut. Klær er ikke alfa og omega for om jenta liker deg, men det har en god del å si for førsteinntrykket.

Arne sitter på trikken. Jenta som sitter på setet over han, ser på han og smiler. Hun har med seg en bag, og har tydeligvis vært ute å reist. Arne sitter å lurer på om hun liker han, men tør ikke helt å ta til motet og prate med henne. Derimot ser han at på bagasjen hennes henger det en navnelapp med navnet hennes. Han memorerer navnet og tenker at han får legge henne til på facebook senere. Det er også det første han gjør når han kommer hjem.

Jeg vet at det for mange er helt utenkelig å gjøre som dette, men jeg vet også at det blir gjort hele tiden. Til tross for at det nå når jeg nå skriver det på papir virker helt snodig ut. Og ja, jeg skal innrømme at denne historien med Arne kanskje er satt litt på kanten og presset til det ytterste.

Uansett, hva kommuniserer dette egentlig om Arne?
1. Arne tør ikke ta kontakt når personen faktisk er i nærheten, men over internett er det ikke like skummelt.
2. Arne har mest sannsynlig ikke flust av valgmuligheter.
3. Gjør Arne dette ofte??

Alle regler kan brytes, og selv om jeg faktisk kan se for meg situasjoner der dette kan brytes (om dere for eksempel har en lydtett glassrute mellom dere, men merker at kjemien er superduper), så hører disse til sjeldenhetene.

I tillegg til dette vil jeg belyse en grunn til for ikke å gjøre dette, og den har litt med mitt forrige innlegg å gjøre. "Hva ville James Dean gjort i denne situasjonen?". Selv om det er meget usannsynlig at James Dean i det hele tatt ville tatt trikken (han ville nok kjørt bil) så tror jeg han enten hadde tatt kontakt der og da, eller ikke brydd seg med det i det hele tatt. Tingen er at dersom man fortsetter å oppføre seg som om man har få valgmuligheter og ikke er komfortabel vil også hjernen din tro at det er sånn ting er for deg.

Derfor:
- Oppfør deg som om du er fornøyd og komfortabel her og nå, da øker også sannsynligheten for at du en gang kommer til å føle deg fornøyd og komfortabel.


- Andy

"Svaret ligger som regel rett foran nesa på deg" har jeg hørt mange ganger. Når det gjelder det å bli flink sosialt sett stemmer det ganske bra, svaret ligger som regel nemlig rett bak nesa di. I hodet ditt for å være mer presis.

Jeg tar meg selv flere ganger i løpet av en dag i å anta ting som jeg ikke har noe grunnlag for å anta, samt å komme med unnskyldninger for å ikke gjøre eller gjøre noe. Jeg prøver å ikke bli sint på meg selv fordi jeg tenkte sånn eller sånn, men heller bare akseptere tanken og vurdere om det er en tanke som har en reell funksjon i 2011. Ofte er tankene bare laget for å beskytte meg fra noe, noe som igjen fører til at det hindrer meg i gjøre noe jeg opprinnelig hadde veldig lyst å gjøre. Rart ikke sant?

Jeg hadde faktisk ikke tenkt å skrive om tanker og sånt, det skal jeg heller overlate til Sondre som mest sannsynlig har mer erfaring enn meg når det gjelder dem. Det jeg tenkte å skrive om var hvordan du kan endre synet du har på deg selv.

Det aller meste av konkrete tips vi skriver her på bloggen er ikke bare-bare å gå ut og gjøre. For eksempel er det ikke lett å plutselig endre hele klesstilen, ha et sykt mye mer laidback kroppsspråk eller generelt være en person du ikke føler du er.

Jeg kan tenke meg at det ofte kommer som et slag under beltestedet for mange, men man må som regel endre litt på ting for å bli mer oppegående sosialt sett. Grunnen til det er at man som regel også må endre synet sitt på seg selv en del for å være en fyr (eller jente) som er komfortabel, selvsikker og har en kul utstråling.

Man må ikke nødvendigvis kle seg bra og sånt. Jeg ser dem ofte; gutter med en fet utstråling, som man bare se at er fornøyde med seg selv og slik de har det nå, men som kler seg som en dass og egentlig ikke ser noe bra ut genetisk sett. På tross av dette blir de likt av veldig mange.

Det er i all hovedsak to måter å starte å bli mer og mer komfortabel på slik jeg ser det. Enten kan du endre på utseende og væremåten din, til noe som du har lært er kult og som du vil få positiv feedback på, eller så kan du være sykt heldig når du vokste opp og ha fått denne positive feedbacken inn med morsmelken.

Tingen er at ting vil gå i sirkel. Når du får positiv feedback vil du også føle deg bedre, noe som igjen fører til at du vil få mer positiv feedback... føler deg enda bedre... mer feedback.......James Dean.

Men det er en liten fallgruve her også, nemlig det å være avhengig av feedback fra andre for å føle seg bra. Det er jo noe man hører hele tiden at ikke er bra. Det kan hende jeg driter meg skikkelig ut her (og er den eneste personen i verden som trenger litt tilbakemelding i blant) , men jeg er ganske sikker på at de aller fleste ikke-psykopatiske mennesker her i verden føler seg bra når de får et ekte varmt kompliment.

For å runde dette viss-vasset litt av så:
1. Folk blir (enten man burde eller ikke) påvirket av andres reaksjoner på dem.
2. Å trykke på avtrekkern og starte feedback-sirkelen er ikke noe man burde skamme seg over.
3. Å være avhengig av feedback og å sette pris på det man får er to forskjellige ting. Det er jo ikke sånn at du legger deg i fosterstilling og begynner å gråte om du ikke får et kompliment du heller aldri har fått før.

- Andy (veldig ærlig i dag)