Grunnen til at ingen jenter liker deg

Jeg tror det var storefri. Eller kanskje fritime. Jeg aner ikke, men det var i alle fall på ungdomsskolen. Jenta alle sikler etter og meg holdt på med noe skolegreier, og jeg stod lent over pulten hennes og hjelper henne med noen oppgaver. Plutselig legger hun handa si oppå min, og stryker lett. Jeg skvetter til og trekker den fort til meg. Hvorfor gjorde hun det? Jeg forstod ikke og ble mer flau enn henne. Jeg tolket noe som egentlig var et tegn på interesse som noe helt annet. Den gangen var det ikke innenfor min virkelighet at noen kunne være interesserte i meg.

Det er kanskje den aller største forskjellen på meg nå og før; å tolke ting som interesse. Og det er også kanskje det som skiller kjekkaser fra de som ikke er det. Nå husker ikke jeg om det er skrevet noe om dette før, så i så fall skriver jeg om det igjen (og det gjør forøvrig ingenting), men har du noengang hørt setningen “meningen ligger i tolkningen”? Jeg elsker den setningen. Jeg kan forklare via et eksempel:

Arne sitter på et utsted og har akkurat begynt å prate med ei jente. Litt uti samtalen spør jenta hvor Arne bor. Arne svarer på spørsmålet, men kan ikke forstå hvorfor jenta lurte på dette. Spør du en kjekkas hva jenta mente vil han derimot kanskje svare at hun prøver å finne ut om det er kort å stikke hjem til Arne.

Hva om vi tolker ting som egentlig ikke er interesse som interesse? Det er bare positivt. Å være fyren som er vant til at jenter legger an på han er helt klart et pluss. De aller fleste gangene trenger du ikke engang å verbalt kommentere at du tolket det jenta sa som interesse, man kan som regel se det på folk hvordan de oppfatter ting. Man har i alle fall som regel en liten anelse.

Man har absolutt veldig lite å tjene på å tolke ting folk sier til en som noe negativt. Og det gjelder i alle settinger.

- Andy