Hold kjeft og kyss meg!

To store øyne tittet opp bak kebaben hun holdt med begge hender.

-Bor du nærme?

Pål så bort på meg. Telepatisk sendte han meldingen "Å flytte hjemmefra er det smarteste du noensinne har gjort, Andreas."

-Ja, det er rett her borte.

-Perfekt. Vi kan ha nach! 

Helene var allerede på vei ut døra av kebabsjappa. Pål og venninna til Helene reiste seg og fulgte etter.

Helene var altfor fin for meg. En sånn jente som bare fantes i ungdomsseriene som pleide å være i "Midt i Smørøyet". Mystisk, selvstendig, kommanderende og tilsynelatende ekstremt selvsikker. Jeg jublet inni meg over at hun ikke la merke til hvor frastøtende jeg var, og at disse to jentene faktisk hadde lyst til å drikke med oss. Jeg prøvde å virke så kul jeg klarte. Jeg var 18 år og verdensvant, hun var 16 og uerfaren. Ihvertfall prøvde jeg å innbilde meg selv om at det var sånn det var.

Vi satte oss i stua i kollektivet jeg delte med tre mye eldre metall-rockere. De hadde heldigvis ikke kommet hjem fra byen enda.

-Men du Andreas? Kan ikke du vise meg rundt i leiligheten din a?

Jo, så klart, tenkte jeg. Litt merkelig ønske, i og med at vi da måtte gå fra venninna hennes og Pål, men ok.

-Dette er kjøkkenet.

Hun gikk ved siden av meg med sakte skritt.

-Dette er badet.

-Men hvor er rommet ditt?

-Det er her inne.

Vi satte oss på senga mi. Hva i all verden skal jeg vise henne, tenkte jeg. Jeg må imponere.

-Her er en tegning jeg har laget, sa jeg.

Vi ble sittende og se på tegningen en stund. Hun så opp på meg. Jeg så ned på tegningen.

-Jeg liker eldre gutter, sa hun. 

Hjertet mitt stoppet opp. 

-Dere har så mye mer erfaring.

Jeg hadde praktisk talt null erfaring.

-Hvem av oss jentene liker du best?

-Njei, jeg vet ikke helt jeg.. Jeg synes jo du virker veldig hyggelig.

-Kan ikke du bare holde kjeft og kysse meg?

Hjertet gjorde et hopp og begynte å slå igjen, dog ti ganger for fort.

-Ok.

Leppene mine traff hennes, og jeg kjente den lille tunga hennes borre seg inn i munnen min. Hun tok tak i kragen på genseren min og trakk seg inntil meg. Jeg skjønte ingenting, men lot det skje. Hun kneppet febrilskt opp knappene på overdelen sin og dyttet meg ned mot senga.

Dagen etter lå hun tett inntil meg. Jeg lå i en slags blanding av lykkerus og nyforelskelse. For en jente. For en fantastisk sjebne som har ført oss sammen. Jeg luktet på håret hennes, det luktet jente.

Hun fortalte at hun og venninna hadde planlagt at de skulle ha sex med hver av oss. Helene hadde valgt meg, og venninna hadde valgt Pål.

-Hva er klokka?

Hun kastet på seg klærne.

-Jeg må gå.

-Jeg kan kanskje ta nummeret ditt? stotret jeg frem.

-Njei, du kjenner jo Harriet? Da kan du jo få nummeret mitt av henne.

Hun løp ut på stua hvor venninna lå og sov på sofaen.

-Kom, vi må gå nå.

De stormet ut døra og ned på bussholdeplassen. Jeg var forvirret. Hadde jeg sagt noe galt? Jeg ringte Pål og fortalte at jentene hadde planlagt å ha sex med hver sin gutt.

-Åjaaa. Var det derfor hun ville at vi skulle gå opp trappa? Faen. Det skjønte jeg ikke før nå. Jeg bare sa at det ikke var noe spennende i annenetasjen og at vi like gjerne kunne sitte i stua.

Når jeg gikk inn på rommet mitt igjen så jeg at hun hadde glemt igjen en svart hårklemme med sommerfuglvinger på. Den luktet jenteparfyme.

Jeg fikk tak i nummeret hennes og sendte melding og lurte på om hun ville ha tilbake sommerfuglen sin. Samme kveld tikket det inn en melding fra Helene:

"Du kan gi den til Harriet, så får jeg den av henne".

Jeg møtte henne aldri igjen.

-Andreas