Min favorittid er i gang: Fadderuka!
Ekstreme mengder med heite jenter, kjempeklare for å treffe nye folk. Eneste problemet er fadderne!
Av en eller annen grunn får mange mannelige faddere det for seg at det er deres oppgave å "passe på" de kvinnelige fadderbarna. Derfor skjedde dette igår:
Jeg ser en søt jente som sitter alene og ser litt lost ut, så jeg bestemmer meg for å bli bedre kjent. Etter at vi har snakket sammen i rundt 5 minutter kommer en kar med fadder-t-skjorte bort, tydelig stressa.
-Hei, Marie. Der var du jo.
-Å, hei Kristian.
Det er tydelig at de kjenner hverandre fra før. Jeg har ikke lyst til å havne utenfor samtalen, så jeg strekker ut hånda og hilser på han og er hyggelig.
Fadder-Kristian prøver deretter å fryse meg ut ved å kjøre samtalen inn på fagene hun skal ha og generell skoleprat. Vanligvis ville ikke en kar som Kristian ha noe særlig å stille opp med, men hans nyanskaffede fadderstatus endrer settingen. Som mannelig fadder får man nemlig på kjøpet ekstremt høy verdi ovenfor fadderbarna. Hvis du noen gang har vært fadder så vet du hva jeg snakker om.
Derfor var det eneste jeg kunne gjøre å spille skittent.
Jeg ser lurt på Marie og spør:
-Så.... Er det sånn på gruppa deres også at de mannlige fadderne prøver hardt å sjekke opp fadderbarna?
Fadderen blir helt satt ut, mens Marie starter å le. Jeg kan fortsette samtalen med Marie som nå begynner å ignorere Kristian. Han forsøker å hente seg inn igjen, men har ikke sjangs. Han er ute.
Jeg har endret situasjonen fra å være "fadder som snakker med fadderbarn" til "fadder som prøver å sjekke opp fadderbarn".
Og når han ikke kommer med et comeback, vinner jeg.
-Anders
PS: Hva kunne han ha svart? Hva ville vært det perfekte comebacket til spørsmålet? Hadde jeg vært han ville jeg kanskje smilt lurt og forsøkt meg på "Nei, i år er det fadderbarna som sjekker opp fadderne". Kan du komme på andre ting man kunne sagt? Bruk kommentarfeltet!:)
Personlig liker jeg å bare være enig og å diskvalifisere, det funker bra for meg siden jeg har en veldig leken personlighet.
SvarSlettHar hatt jenter som har kalt meg ut på å prøve å sjekke opp venninna før.
Ender som regel med at jeg svarer noe som,
"Ja, selvfølgelig gjør jeg det. Hun er jo så søt at jeg kan ikke dy meg, men jeg er så dårlig på sjekking så bare gi meg fem minutter så kommer jeg til å drite meg ut."
evnt. drar jeg det andre veien,
" ... at jeg kan ikke dy meg, ser du ikke at hun er helt betatt av min uimotståelige personlighet"
Bruker den typen svar storsett i alle sammenhenger hvor noen prøver å sette sosialt press på meg. Men tror det passer best hvis du er leken med en stor dose selv ironi.
1. Som fadder får man ganske streng beskjed om at det aller viktigste er at alle fadderbarna kommer seg trygt hjem - siden de aller fleste har null peiling på hvor de egentlig bor. Da er det lett å ville "skremme" bort alle som ikke tilhører faddergruppa som kan gjøre det vanskelig å få med seg denne jenta til sitt egentlige (nye) hjem, selv om det ofte kan virke mot sin hensikt.
SvarSlett2. Du som er sjarmerende har nok allerede vunnet jenta, og fadderen gjør det hele enklere for deg. De fleste fadderbarn er generelt litt flaue over å være nettopp det, og siden hun allerede er litt utenfor er det lettere å distansere seg helt og å henge med deg. (som å være på metalkonsert og ikke være blodfan og møte en som heller ikke er blodfan, da er plutselig langt hår på gutter SÅ stygt (og det er det) og kanskje vi skal gå å få litt luft, selv om du ikke har hatt det så verst tidligere).
3. JA de fleste mannlige faddere sjekker fadderbarn. NEI det fører ingenting godt med seg (bare max klein stemning når du møter de i kantina). De fleste faddere har enten brukt opp de bra jentene på studiestedet og finner nye i fadderuka, eller så har de ikke fått med seg noen hjem siden de var fadderbarn selv. Det er lavstatus å ha sex med faddere/fadderbarn. Punktum. Og jeg har selvfølgelig hatt det selv ...
4. Personlig tror jeg det kan være vanskelig å ha en one night stand med en helt ny student som er ny i byen. Hun er i en sårbar situasjon med mye nytt, og ser ofte på alle nye mennesker som nye venner, deg inkludert. Jeg stiller meg annerledes om hun/han har byttet studium, har studert litt før og ikke minst har bodd i byen en stund. En fadder er mer enn en sexpartner, og om du er sexpartner som erstatter fadder vil hun/han lete etter "fadderegenskaper" i deg.
Jeg har ikke noe bra svar på det du egentlig lurte på, bare noen veldig lange synsinger.
"Det er lavstatus å ha sex med faddere/fadderbarn. Punktum." hahaha. Fælt så dømmende du er. Virker som du kanskje tar denne fadderrollen litt for høytidelig? ;)
SvarSlettSiden jeg stort sett er veldig ureaktiv og har en sær sans for humor ville jeg -muligens- gått i retning av noe sånt som "Er han også en av disse hønemor-fadderne som tror han er mora di og får vill panikk hvis noen forviller seg mer enn fem meter vekk?" Tanken her er at de fleste fremdeles husker tenårene og syns det var -litt- pes å bli holdt i ørene i tide og utide, selv om de etter hvert fant ut at mamma mente det godt. Om det funker så godt ... Vel, er fadderuke her også. Kanskje jeg finner ut.
SvarSlettNår det gjelder svar, sånn ca "Ja, jeg har satset alt på ett kort for å bli kvitt den evige jomfrudommen min slik at jeg iallfall har hatt sex én gang før jeg dør." Selvsagt med et lite smil og et kroppsspråk som sier noe helt annet.
Sikkert mye gøy man kan diskutere runt faddere osv, men back on topic: Min første tanke er hm, risky move Anders! Dette tror jeg er et eksempel på en typisk "Anders-kommentar," nemlig noe du kommer unna med fordi du sier ting på en tullete, søt og morsom måte. Du fikk jenta til å le av det, og da er du safe. Å si det du sa med alvorlig stemme gir fort en annen effekt, plutselig har du faktisk dissa ham ganske så hardt hvorpå han egentlig bare kunne sendt henne et blikk type "okeeeey, hva skjer med HAN a?" Å åpenlyst utfordre/disse en kar jenta kjenner fra før skal man være JÆVLIG forsiktig med.
SvarSlettReaksjon om man hadde vært i hans sko: det enkleste når noen forsøker å disse en er som flere av dere påpeker som regel å smile og være helt enig. Men som vanlig synes jeg folk har en tendens til å ta ting for langt og bli usmoothe... smil og "Hey, har du sett t-skjortene vi må gå i ell? Ække rart vi blir desperate!:D", for så å fortsette å prate som om ingenting hadde skjedd holder i massevis. Hvis noen er hypp på et råd, så ton ned forsøkene på å være cocky og morsomme et par hakk. Sikt på så tøff i trynet du TROR at du skal være og del på minst to.
Før mislikte jeg å spille skittent, men jeg har begynt å like det når folk prøver å fryse meg ut i slike sammenhenger :)
SvarSlett