Jeg var kommet sånn ca. halvveis rundt før jeg oppdaget at det var et fotgjengerfelt rett etter svingen, og en middelaldrende dame var på vei over. Jeg bråstoppet, og hun sendte meg et skeptisk blikk. Jeg, på min side, smilte til henne... og to sekunder senere smilte hun også.
Det er alltid like morsomt å forandre et surt fjes til et smil på denne måten... men for de fleste av oss sitter det faktisk ganske langt inne. Ryggmargsrefleksen mange får når de synes andre ser skeptiske ut, eller til og med bare er bekymret for at de skal være skeptiske, er å bli skeptiske selv... eller prøve for hardt å være tøffe eller kule eller lignende.
Mennesker som er spesielt sosialt flinke - dere vet hvem jeg mener, jeg tipper dere kjenner et par av dem alle sammen - gjør ofte det helt motsatte. De har lært seg hvor overfladisk andres skepsis ofte er, og hvordan man som regel kan snu denne skepsisen ved å ikke gjøre som de fleste andre og las seg bli sugd inn i skepsis-spiralen. De tør å være først til å smile; er det NOE som er et typisk tegn på selvsikkerhet og gode socialskills så er det det.
Dagens tips er derfor såre enkelt:
Forsøk å bli litt mer bevisst på å smile til andre, og gjør det gjerne først... dette gjelder SPESIELT i situasjoner hvor du kanskje er litt redd for ikke å bli likt.
- Sondre (smiler)
Dette er jeg veldig enig i. Vi er altfor kalde og selvsentrerte i Norge, passer våre egne saker. Jeg gjorde et eksperiment med skolen for noen uker siden som gikk ut på å få folk til å smile mer. I den anledning gikk jeg ut og smilte til folk for å sjekke reaksjonene. De ytterst få jeg klarte å få øyenkontakt med ga meg bare et rart blikk, bortsett fra en ekstremt hyggelig mann - som selvsagt viste seg å være amerikansk! Nordmenn er kjipe.
SvarSlettI går kveld satt jeg og så på Senkveld med Thomas og Harald, der de hadde Sivert Høyem på besøk. Han kommer faktisk fra hjembygda mi, og han fortalte da litt om hva han gjorde da han var der.
SvarSlettDe kom etterhvert inn på temaet "Hilsing i marka; Vesterålsmarka kontra Oslofjellene". Det ble sagt at i Oslo var alle turgåerne seriøse og ignorante, ikke som i Nord, der alle hilser på hverandre uansett hva - Det er jo faktisk det som er halve turen. Å slå an en prat med folk du ikke kjenner. jeg siterer Sivert Høyem:
"Man går ut i naturen, skog og fjell, bort fra sivilisasjonen. Når du da møter ett dyr av samme art, blir man litt glad og vil hilse!"
Noe av det beste jeg vet, er å skape kontakt, og ikke minst det å få satt ett smil på andres ansikt. Harmonisk levestil i enighet - Vi er ikke alene, så hvorfor ikke gjøre det beste ut av det?
- Håkon, alltid med ett smil på lur.
hvorfor har dere byttet ut bildet av Voe som smiler falskt, og lagt inn et bilde av en ukjent 14-åring i stedet? Jeg krever et svar!
SvarSlett@Jente: Jenta på bildet er 23 faktiskt! Og Voe følte vi får nok eksponering gjennom andre kanaler;)
SvarSlettEr sprøtt hvordan en kan forandre en persons inntrykk ved å ta initiativ/være den første som setter framen for interaksjonen :)
SvarSlettHer om dagen var jeg på vei til busstoppet, og så ei dame som så og stirret "surt" på rutetabellen (typisk når du konsentrerer deg blikket).
Jeg(med et smil): "Hei! Vet du om det kommer noe buss snart?"
Hun: "Hei!, Ja det kommen en hvert minutt!"
Jeg: "Ja, men da timet jeg det jo perfekt!" :D
Hun: "Ja, det gjorde du jammenmed" :D
Litt morsomt :)