Hvordan takle avvisning

"...men hvis du er så forelska i henne, hvorfor prøver du deg ikke?"

Han trakk på skuldrene.

"Fordi hvis jeg gjør det og hun avviser meg, så kommer jeg til å være knust i et halvt år etterpå."



Det er stor forskjell på hvordan ulike mennesker takler det at personen de er interessert i ikke gjengjelder følelsene.

Dette har interessert meg lenge, så jeg har brukt mye tid på å snakke med både gutter og jenter om disse tingene... og gjør man det, så oppdager man at de som sliter mest som regel har noen veldig gale måter å tenke på samt noen veldig uhensiktsmessige strategier ovenfor det motsatte kjønn.

I den følgende artikkelen skal jeg avsløre verktøykassen til de menneskene som klarer seg best, og forhåpentligvis hjelpe noen av dere til å "rydde litt i hodet" og bli kvitt noen feilaktige og negative forestillinger! For all del; det finnes mennesker som har ganske dype og kompliserte årsaker til å slite med avvisning, men jeg håper og tror allikevel at det følgende kan være en øyeåpner for mange.

o Hva man legger i å bli "avvist"
Jeg liker egentlig ikke ordet "avvisning", fordi det understøtter en veldig vanlig men feilaktig måte å tenke på; det impliserer noe sort/hvitt som sjelden er tilfelle i virkeligheten. Dette oppdager man når man selv har vært på den andre siden noen ganger, selv vært den som bestemmer seg for at dette tror jeg ikke jeg vil satse på... det er nesten ALDRI slik at man tenker "denne personen er ikke bra nok"! Det dreier seg som regel mer om "hmmm, vedkommende har jo mange positive sider, hun er en kjempebra jente, det og det liker jeg veldig godt, men så har vi også det og det som ikke er helt det jeg ser etter".

Tenk tilbake på de gangene du selv har brutt med noen du datet... hvis du aldri har gjort det, så forestill deg hvordan det hadde vært, hvordan du sannsynligvis hadde tenkt. Jeg tipper du ikke hadde vært halvparten så streng og negativ i vurderingen din av den andre personen som du har en tendens til å tro at andre er ovenfor deg.

Dette er viktig å bli klar over, for en av de vanligste formene for ødeleggende og feilaktig tenkning hos den som blir "avvist" er noe ala "å ja, da har jeg fått det svart på hvitt, jeg er ikke bra nok".

o Forståelsen av at FOLK ER FORSKJELLIGE
En annen ting som er viktig å forstå er at folk har veldig forskjellig smak. For all del; det er lett å peke på tendenser som går igjen når det motsatte kjønn bedømmer attraktivitet, spesielt på de ytterste endene av skalaen... men mellom to enkeltpersoner kan det allikevel være en del avvik. Det er ikke konsistent på noen måte; to jenter kan være helt enige om at A er en tiltrekkende fyr, men helt uenige om hvorvidt B er det.

Vi gutta på 0330 gjorde et eksperiment for en tid tilbake; Andy la ut en haug med bilder av jenter fra Facebook, og så skulle vi gi dem karakterer fra 1 til 10 (hvilket selvsagt er DRITHARRY, men hey, hva gjør man ikke for vitenskapen). Long story short; vi var SYKT uenige (eller alle de andre hadde dårlig smak, som jeg pleier å si). Det skal dog nevnes at alle jentene var i området normalt søt og oppover... så fort man kommer utenfor dette området blir vi mye mer samstemte. Men heldigvis er det jo slik at de aller fleste, både jenter og gutter, har mulighet til å havne innenfor dette området dersom de gjør en innsats.

Det å forstå at folk er forskjellige er viktig fordi det beskytter deg mot å...

o Generalisere avvisning
En veldig vanlig, veldig gal og veldig ødeleggende måte å tenke på er at dersom A ikke er interessert i meg så betyr det at ingen andre er det heller.

For det første; det er som regel aldri snakk om BLANK avvisning, slik vi alt har snakket om... og for det andre, de tingene A reagerer på er ikke nødvendigvis like relevante for andre. Se for deg følgende eksempel:

Stig, som ikke er så høy, overhører Anne, som sier til venninna si at hun liker høye gutter.

Dette er en ganske vanlig mekanisme bak komplekser og negative, uhensiktsmessige tanker. Det er en slags indirekte avvisning; og veldig mange vil begå den grove logiske feilslutningen det er å generalisere den til å gjelde alle jenter.

Anne liker høye gutter -> ingen jenter er interessert i meg fordi jeg er lav

Dessuten er det slik at når man først har begynt å tro noe, så kommer hjernen til å lete etter bevis for det man tror mens den aktivt utestenger bevis på det motsatte. Dette er en veldokumentert psykologisk mekanisme som man bla.a. tar høyde for i vitenskapelige forsøk ved å buke blind-studier, placebo og lignende... det er rett og slett sånn hjernen vår fungerer. Så når Stig leser en avisartikkel om hvordan det er klar statistisk sammenheng mellom høyde og suksess i kjærlighetslivet hos menn kommer han til å nikke og tenke "jepp, jeg visste det, jeg er ubrukelig!"

Derfor er det så viktig å lære seg å være kritisk til kompleksene sine, lære seg til å teste dem. For det første... det kan godt hende at Anne liker høye gutter. Men nok en gang, tenk på deg selv. Du har garantert noen ting du liker som kompisen din ikke er så opptatt av, og omvendt? Det er kanskje uaktuelt for ham å være sammen med en jente som ikke har store pupper, men det betyr ikke at det er uaktuelt for deg!

Og ta en rask titt på lista over hvilke menn som regnes som verdens hotteste, samt hvilke menn som er sammen med verdens hotteste damer. Hvor høye er Mel Gibson og Tom Cruise? Se på hvor høye typene til Jenny Skavlan og Tone Damli er. Så selv om høyde hos menn i snitt er tiltrekkende og sågar kan identifiseres som en tiltrekningsfaktor på statistikker så er det åpenbart at andre tiltrekningsfaktorer kan kompensere for manglende høyde samt at graden av betydning hver enkelt jente tillegger høyden er veldig varierende.

Aksepter at folk er forskjellige; det at Anne ikke er interessert betyr bare at Anne ikke er interessert. Du har selv dine "quirks" angående ting du liker/ikke liker, men det betyr ikke at du tror folk som ikke passer med disse quriksene er uinteressante for alle andre også. Jeg liker ikke hvite biler, men det betyr ikke at jeg synes hvite biler er dårligere enn andre... det er bare en preferanse jeg har. Jeg vet ikke helt hvorfor det er slik, og jeg vet at andre er uenige.

o Tenke for mye på "hvorfor"
Enkelte personer av begge kjønn, men kanskje spesielt gutter, blir BESATTE av å få vite HVORFOR når de opplever at personen de er interessert i ikke gjengjelder følelsene. Årsaken kan være at de allerede har en forestilling som den Stig hadde i eksempelet over og vil se om de får sine mørke mistanker bekreftet, at de vil vite om det er noe de kan forandre på eller, i typisk håpløs "mann som VIRKELIG ikke har skjønt det"-stil vil forsøke å argumentere med jenta om hvovidt hun burde være tiltrukket eller ikke.

Men her er greia: du kommer praktisk talt ALDRI til å få et ærlig og fullstendig svar. Det er en naturlov; det er NYTTELØST å spørre den andre, det være seg gutt eller jente, om hvorfor vedkommende ikke er interessert. For det første er det ikke sikkert vedkommende vet helt selv... det dreier seg tross alt om ganske flytende ting som følelser og kjemi. For det andre kommer folk generelt til å gi det svaret de føler er "snillest" eller minst egnet til å skape ubehageligheter, uansett hvor mye du ber dem om å være fullstendig ærlige. Folk opplever generelt det å dumpe noen som så ubehagelig at det SISTE de vil er å helle mer bensin på bålet.

"It's not you, it's me", right?

Gjør deg selv en tjeneste; aksepter at den fulle og hele årsaken til at vedkommende ikke er interessert aldri vil bli tilgjengelig for deg. Se på det som en naturlov; det er litt som i fysikken, hvor det viser seg at det finnes informasjon naturen rett og slett setter begrensninger på hvorvidt vi kan få.

Forstå at selv om du aldri vil få vite sannheten så finnes det antagelig mange forskjellige årsaker og, som vi har nevnt, at overveielsen sjelden har vært sort/hvitt. Hun har sannsynligvis funnet sider hun synes er både positive og negative hos deg. Det er også en rekke faktorer som du ikke har kontroll over inne i bildet; dette er igjen noe man lærer når man har vært på den andre siden noen ganger. Typen hun har vært forelska i siden fjerdeklasse kan ha flyttet til byen igjen, du minner henne om den fæle eksen, det kan være hva som helst. I så tilfelle spiller det ingen rolle, hun ville ikke ha vært interessert selv om hun i utgangspunktet synes du var tiltrekkende.

Du kan ikke overtale henne til å ombestemme seg... og grubling over årsaker er både nytteløst og ødeleggende. Det du trenger er å komme deg videre; det å treffe andre vil hjelpe deg å finne ut om du faktisk VAR så forelska i henne som du trodde, og ironisk nok ligger den besten sjansen du har til å vinne henne tilbake i det å la henne høre at du alt er på dealern med noen andre.

o Satse for hardt på for få for tidlig
Jo mer du investerer i en person, jo hardere er det dersom vedkommende ikke er interessert. Den klassiske strategien hvor man treffer en man liker men venter med å sette inn støtet mens man går rundt og tenker masse på vedkommende, ser for seg hvordan dere kommer til å få det sammen, hvordan barna deres kommer til å bli, prater om hvor mye man liker vedkommende til venner osv. er EKSTREMT lite heldig i så måte.

Derfor er det viktig å lære å flørte, lære å ta initiativ på riktig måte, lære strategier for å teste interesse TIDLIG og på en slik måte at det ikke blir kleint (se andre artikler i denne bloggen ang. hvordan man gjør disse tingene). Det svir MYE MINDRE å bli avvist av en jente man nettopp har møtt enn av en man har kjent lenge og alt vevd inn i livet sitt, i håpet sitt og i fremtidsplanene sine.

Det er også viktig å forstå at det at du bare har øyne for én jente ikke hjelper deg EN DRITT med å gjøre denne jenta tiltrukket (i motsetning til hva filmer, TV-serier og foreldre gjerne prøver å fortelle deg). Hvis hun alt ER tiltrukket vil hun synes det er romantisk, for all del... men er hun det kommer hun til å være interessert uansett.

Det å ikke tillate deg selv å kikke i forskjellige retninger kommer altså ikke til å hjelpe deg med å få jenta du liker til å like deg tilbake... og det kommer til å gjøre en evt. avvisning vanskeligere ved å ikke gi den psykologiske fordelen det er å vite at du har andre i kikkerten. Så selv om det er en jente på jobben du liker, så prat med andre jenter på byen og på nettet. Det kommer til å hjelpe deg på mange forskjellige plan... men et av dem er at jo mindre big deal det er for deg å treffe nye jenter, jo mindre big deal blir det å bli avvist.

Det er flotters å bare ha øyne for kjæresten sin... men vent til hun faktisk har blitt det!

o Slutt å synes synd på deg selv!!!
Det er nesten litt digg å få lov å synes litt synd på seg selv, er det ikke? Se på illustrasjonsbildene til denne artikkelen, og hør på teksten til utallige kjærlighetssanger. For all del... det kan være greit å få lov til å synes litt synd på seg selv i en periode for å komme over kjærlighetssorg, men det gjelder å passe seg for tanker ala "bare jeg vise den andre hvor mye jeg lider SÅ kommer vedkommende til å forstå hvor forelsket jeg er og endelig like meg tilbake!" Funfact: det er sannsynligvis ikke NOE jenter synes er så utiltrekkende som en sutrete fyr som synes synd på seg selv. Så selv om det kanskje føles digg, så virker selvmedlidenhet ødeleggende og passiviserende i det lange løp. Som jeg pleier å si: det å demonstrere hvor vondt du har det for at noen skal komme å trøste er en fin strategi for smågutter, men den funker SÆRDELES DÅRLIG for voksne menn.




"...men hvis du er så forelska i henne, hvorfor prøver du deg ikke?"

Han trakk på skuldrene.

"Fordi hvis jeg gjør det og hun avviser meg, så kommer jeg til å være knust i et halvt år etterpå."

Se på sitatet vi innledet med... kjenner du igjen tendensene vi har snakket om?

- Sondre