Jeg kom over en interessant artikkel for noen dager siden, og syntes den gav noe til å tenke på. En viktig del av livet mitt de siste årene (og også den største delen) har vært brukt på å finne ut hva jeg liker og trives med, hva mine interesser og lidenskaper er; hva jeg ønsker å bruke livet mitt på. Og jeg kommer til å fortsette slik da det er mer eller mindre et livsprosjekt i seg selv. Vi er dynamiske og konstant selvutviklende vesner. Og det siste jeg vil er å kunne kjenne meg igjen i noen av punktene listet opp fra denne kvinnens erfaringer på diverse dødsleier:
Det som er mest interessant er at mennesker har en tendens til å angre på det de IKKE gjorde, men som de ønsket. Passivitet skaper mer ulykke og anger enn proaktivitet.
Hva med deg selv? Er DU en som lever DITT liv for din EGEN del slik som DU selv ønsker?
- Lars
Dette er et veldig viktig tema i livet, spesielt for meg. Jeg ble plutselig syk tirsdag, og for å gjøre en lang historie kort så havnet jeg på sykehuset. Fraktet med ambulanse, mulig hjerneblødning i en alder av 19 år. 30 timer i isolasjon, 30 timer med pur frykt og en helt håpløs tilværelse hvor alt jeg tenkte på var; "Hva med drømmene mine, hva med planene mine?"
SvarSlettJeg pleide å tenke at jeg hadde massevis av tid for å gjøre ting,men realiteten er annerledes og tøffere. Jeg innser min egen dødelighet, og innser at det ikke hjelper ikke å usette målene sine i livet. Det nytter ikke å leve i frykt, for hva er verre enn å dø og innse at du ikke levde på den måten du ville?
Så, jeg innser at jeg er heldig som faktisk heldig som ikke hadde hjerneblødning. Jeg er heldig som lever i Norge i 2011, et land der de fleste av oss med nok innsats kan oppfylle våre drømmer. Jeg vet hva som er viktig for meg, og jeg skal aldri igjen undervurdere livets gave. Livet er ikke noe som vi skal la gli, det er noe en skal kjempe for hver dag.
Wow, takk for at du deler dette Anonym :)
SvarSlettJeg føler personig at du skal gjøre det beste ut av det du har, framfor "lev livet som om at det er din siste dag" uttrykket.
Vi er nyttemaksimerende vesener, så begynn å maksimer DEG SELV :)
Og ja, vi er heldige som har fått mulighet til å leve i Norge.