En sur vårkveld tidligere i år satt jeg og Andreas og diskuterte over hver vår Whiskey.Det er i det hele tatt ganske underlig å diskutere med Andreas. Han er i utgangspunktet, akkurat som meg, sånn ca. 120% sikker på at han har rett i ALT her i verden... men allikevel er han flink til å tenke over ting og endre meninger dersom han blir presentert for argumenter som han ikke har tenkt på før. En sjelden egenskap; det å kunne skifte mening midt i en diskusjon dersom man innser at motparten faktisk har rett, det ha selvinnsikt og kontroll nok til å kunne overstyre den trassige drittungen vi alle har inni oss, er i mitt hode selve definisjonen på det å være et reflektert menneske.
Uansett; som så ofte ellers dreide samtalen seg om tiltrekning... et tema som vi i store trekk er enige om men hvor det er enkelte småting vi ser på forskjellige måter.
Et av dem dukket opp denne kvelden, nemlig hvorvidt jenter generelt liker gutter med godt over gjennomsnittlig mye muskler eller ikke.
Nope, det er temmelig uvesentlig, mente Andreas.
Det gir klart plusspoeng, mente jeg.
Men det virkelig interessante er det som skjedde videre... dette kunne vi ha diskutert til vi ble blå i trynet, men det gjorde vi ikke.
Isteden så vi lurt på hverandre og droppet hele temaet.
Det som egentlig skjedde var at begge to er klar over at forestillingene vi har om disse tingene hjelper oss. Jeg trener mye, og jeg innbiller meg at alle jenter synes det er digg med over gjennomsnittlig trente gutter, så lenge man ikke blir bolesvær, forsøker å skryte av det (se bilde) eller adopterer det rånete harry-imaget som treningsmiljøene gjennomsyres av.
Andreas trener bittelitt (vi snakker TV-shop stang til pullups i dørkarmen;)... nok til å være en normalt bygd gutt, og han tror det er nok for alle jenter. At det er andre egenskaper som er mye viktigere.
Hvem har rett rent objektivt? Vel, dersom man hadde forsket på temaet og laget statistikker ville man nok, som vanlig, funnet at det er en del forskjell fra jente til jente. Men det er ikke poenget! Poenget med dette eksempelet er måten vi begge to instinktivt følte at her har vi en forestilling som hjelper oss i livene våre på... ikke noen grunn til å kødde med den!Som regel har vi mennesker en tendens til å tenke på forestillingene våre som "rette" eller "gale". Slik ER det... punktum. Men jo mer man går inn i realitetene, jo mer man studerer og lærer, jo oftere viser det seg imidlertid at virkeligheten er mer nyansert! Svarene vi ender opp med er snarere "...i noen tilfeller, men..." og "...som regel, men ikke hvis..." fremfor "alltid" og "aldri", "ja", eller "nei". Vi er dessuten generelt dårlige til å vurdere obejktiv sannhet... det vi tror finner vi beviser for over alt, samtidig som vi glatt overser alt som peker i motsatt retning.
Absolutt sannhet viser seg altså å være vanskelig å finne... men allikevel har vi mennesker behov for å generalisere, lage oss regler, forenkle verden til et håndterlig sett med oppfatninger for å slippe å ta inn over oss det kaos og den uforutsigbarhet som egentlig råder.
Derfor er det interessant å tenke på ting på en litt annen måte... ta utgangspunkt i hvor NYTTIGE de tingene vi tror egentlig er for oss!
De forestillingene som hjelper oss kan få være i fred... dersom de FAKTISK hjelper oss da. For dersom de hjelper oss på noen områder men skaper problemer på andre må man se på problemene også... og noen ganger vil man finne at ulempene oppveier fordelene.
Dersom en gutt med lyst hår tror at jenter liker gutter med lyst hår er det sannsynligvis en positiv tro å ha.
Dersom en gutt med muskler tror at jenter liker gutter med muskler er det kanskje en positiv tro å ha... dersom det ikke fører til at han skryter og fremstår usympatisk fordi han ønsker å fremheve det
Dersom en gutt tror at jenter bare går etter utseende, og at de foretrekker kjipe drittsekker fremfor snille gutter (jmf. Andy sin post) er dette sannsynligvis en ØDELEGGENDE forestilling å ha. Den gir utløp for frustrasjon ved å identifisere noen å være sinte på, den beskytter i den forstand at den plasserer skylden hos noen andre (det at jeg ikke får meg dame er fordi at alle jenter er kjipe av natur)... men den sender en samtidig til et sted som gjør det vanskeligere å treffe en jente, vanskeligere å oppnå det man egentlig vil.
Derfor er det viktig å identifisere de forestillingene man har som er ødeleggende... både for å bli bevisst på dem og for senere å kunne jobbe med dem. Forestillinger kan nemlig endres... akkurat slik Andreas kan skifte mening midt i en diskusjon. Jeg er sikker på du har opplevd det flere ganger i livet allerede; ting du pleide å tro, ja, være helt sikker på, som du i dag ser på en annen måte. Ofte er det ikke "sannheten" som holder oss fra å endre forestillingene våre, for "sannheten" viser seg som nevnt å være en komplisert sak med mange sider... det er snarere frykten for å miste den beskyttende eller positive effekten forestillingene har hatt som er vanskelig å overkomme.
HVORDAN man skal bli bevisst på og jobbe med slike forestillinger kommer jeg tilbake til; inntil da, ha en fortreffelig dag;)
- Sondre (120% sikker)
Du skriver godt, Sondre!
SvarSlettTro og overbevisning er kraftige greier. Derfor tror jeg at en veldig stor del av sjekke-teknikkene dere underviser i og skriver om (tenker da f.eks. på posisjonering og litt stemmebruk) først og fremst gir deltagere på kurs en overbevisning/tro om at det er på grunn av teknikkene at man får bedre respons/rapport osv. Ikke teknikkene i seg selv, men troen på dem altså. På samme måte som med at enkelte har god effekt av healing, fordi de tror på det så sterkt. Så kan instruktører eller andre argumentere med at man har forsøkt ulike teknikker i felten og kun denne og denne funket. Men da kan det være på grunn av enten en mental (ubevist eller bevisst) overbevisning i utgangspunktet, man har altså en følelse for metoden. Altså ikke noe galt med det, resultatet blir jo det samme og det hjelper mange.
SvarSlett@Anonym 17:32: Jeg tror du har missforstått hva vi lærer bort rundt stemmebruk og posisjonering.
SvarSlettFor det første er stemmebruk og posisjonering en mikroskopisk del av teorien vi lærer bort.
Men begge deler er faktisk mye viktigere enn det kanskje kan høres ut som; begge deler subkommuniserer det vi kaller sosial verdi.
Få jenter liker brautende gutter, så det er ikke snakk om å snakke kjempehøyt, men det er snakk om å ikke snakke så lavt at man blir oppfattet som usikker. Hvor man posisjonerer seg i forhold til jenta man snakker med skulle man kanskje tro er likegyldig, men det har faktisk en hel del å si for hvordan jenta tolker situasjonen. Hvis jenta er lent mot en vegg og du kommer bort blir situasjonen veldig "sjekkete". Det er jenta som har kontroll og mest sosial verdi i situasjonen. Trikset er jo å ikke være på "sjekkern" i det hele tatt, men "tilfeldigvis komme i prat".
"Dersom en gutt med muskler tror at jenter liker gutter med muskler er det kanskje en positiv tro å ha... dersom det ikke fører til at han skryter og fremstår usympatisk fordi han ønsker å fremheve det"
SvarSlettTenker litt i denne situasjonen over. I mange tilfeller vil det være avgjørende om hva man selv "tror" har betydning og ikke (denne teorien kan man ha opplevd selv eller man kan ha blitt tipset om den fra noen som har en autoritet på området). På kurs kan man jo få justert denne "troen", for det er helt klart positive og negative "beliefs" som det også går frem i teksten over. En ting er hva man føler, en annen ting er hvordan ting man gjør ser ut fra andres (f.eks. jentas) synspunkt. Begge deler har betydning og påvirker resultatet, men jeg tror ens egen overbevisningen/tro er mer viktig enn det jeg tidligere har trodd.
Tror de liker mer en trofast gutt enn en muskelbunt. På ungdomsskolen likte jentene gutter med muskler, men virket som de interesserte seg mer for søte gutter, selv om det var flaut.
SvarSlett